Kampanje for verdier

KrF-leder Dagfinn Høybråten beskylder Dagbladet for kampanjejournalistikk og hets når han møter motstand i verdispørsmål. Han liker ikke at vi gjør jobben vår.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KRF OPPRETTET

verdikommisjonen, men de siste månedene har vist at partiet tåler verdidebatt dårlig. Dagfinn Høybråtens turbulente start som partileder skyldes ikke kampanjer, men uklarhet, bortforklaringer og umulige avgrensninger i en verdidebatt om bioteknologi og holdninger til homofile. Det paradoksale er selvfølgelig at selve verdipartiet i norsk politikk ikke klarer å håndtere en verdidebatt når partipolitisk taktikk og frykt for å miste velgere gjør det vanskelig å være tydelig på hva man står for.

HØYBRÅTEN

har gjentatt gang på gang - med sin sjef Kjell Magne Bondevik som aktiv resonanskasse - at mediene generelt og Dagbladet spesielt driver hets og kampanjejournalistikk. Han føler seg personlig angrepet og forfulgt. Som bevis bruker han det han kaller en «innrømmelse» fra meg om at Dagbladet driver kampanjejournalistikk. Det er verken noen «innrømmelse» eller en «historisk oppsiktsvekkende uttalelse», som han også kaller det. Det mest oppsiktsvekkende er at Høybråten kaller det hets når hans standpunkter virkelig blir tatt på alvor, blir prøvd og debattert.

DAGBLADET

har drevet kampanjejournalistikk knyttet til viktige verdispørsmål i 135 år. Det er grunnlaget for vår eksistens og for de fleste medienes eksistens i den vestlige verden. Det kan da ikke være overraskende for Høybråten eller noen andre at Dagbladet utfordrer KrFs religiøst funderte holdninger i bioteknologidebatten som bygger på at man ikke skal tukle med det de kristne kaller skaperverket. Eller at Dagbladet vil være på vakt mot at KrF skal få gjennomslag for å begrense kvinners rett til selv å bestemme om det skal utføres abort. At Høybråten og Bondevik kaller dette kampanjejournalistikk, bekymrer meg ikke så mye. Verre er det hvis de ikke ser at dette er verdidebatt i det praktiske liv.

Det har også vært viktig å vise at Dagbladet er en arena for åpen debatt. Dagbladet skal ta klare standpunkt i saker, men samtidig være raus og ha åpne spalter for alternative synspunkter. Eller som professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk skrev i en kronikk om bioteknologidebatten i Dagbladet i påsken: «Faktum er at ingen avis har gitt så stor spalteplass til divergerende synspunkter i denne sak som nettopp Dagbladet.»

DET ER DESSUTEN

en svært vanskelig avgrensning av verdidebatten Dagfinn Høybråten driver når han forsøker å skille mellom vanlige verdier og kristne verdier, der kristne verdier er bygd på en religiøs tro og dermed hevet over debatt. Han forsøker å skille mellom teologisk debatt og verdidebatt. Man skal nærmest ha rett til å være uklar om sin holdning til for eksempel homofile ved å vise til at det er et teologisk spørsmål, og at den kristne troen er et personlig anliggende.

Mennesker fortjener respekt for sine standpunkt og verdier enten de er begrunnet i religiøs tro eller humanisme - men begge deler må kunne tåle å bli utfordret og debattert. Politisk verdidebatt løsrevet fra personlige holdninger blir uten verdi.

KAMPANJEJOURNALISTIKK

er ikke et problem i norske medier i dag. Et større problem er at politikere og andre maktpersoner ikke er utsatt for tilstrekkelig kritisk og undersøkende journalistikk. Presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold uttalte på sitt spissformulerte vis for noen dager siden at journalister «burde bruke knebeskyttere» fordi de kryper for ofte for makta.

Det er ikke sant at det er pressen som alltid bestemmer dagsordenen. I dag har enhver sentral politiker også ambisjoner om å sette dagsordenen gjennom utspill og styrt informasjon. Det er like mange informasjonsrådgivere som journalister i Norge i dag.

POLITIKERNE

i Norge er mer tilgjengelige for mediene enn i de fleste andre land. Men i stadig større grad forsøker de å legge premissene selv. Samtidig som Høybråten uttalte at han var utsatt for kampanje, nektet han konsekvent å møte i debatter om saken. Han ønsket ikke å delta i meningsutveksling - men å kommunisere sitt forhåndsbestemte budskap uimotsagt.

På samme måte uttaler Dagfinn Høybråten seg fint nok til Dagbladet om KrFs parlamentariske leder Jon Lilletuns slanking, men er avvisende når det dreier seg om homofile eller bioteknologi.

Det er høyst menneskelig at det er mer gøy å kommentere gode saker enn dårlige. Men det er også målrettet politisk strategi.