Kampen mot aids

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I morgen markerer FN den internasjonale aidsdagen. På 90-tallet har kampen mot aids vært preget av mange tilbakeslag, særlig på det afrikanske kontinentet og ellers i den tredje verden. De siste tallene fra FN-organisasjonen Unaids viser at 36,1 millioner mennesker er hivsmittet. Nesten 22 millioner mennesker er allerede døde - et tall som er fire ganger høyere enn ekspertenes anslag for ti år siden.
  • Den uhyggelige statistikken kan forlenges: Over 13 millioner barn er blitt foreldreløse. I Botswana er 36 prosent av den voksne befolkningen hivsmittet. I Øst-Europa og de tidligere Sovjet-republikkene har antallet hivsmittede økt fra 420000 til 700000 på ett år, noe som illustrerer den direkte sammenhengen mellom epidemiens utbredelse og generell fattigdom. Hivviruset gjør det samme med samfunnets institusjoner som med kroppen til den som er smittet, sier Unaids' leder Peter Piot.
  • Holdnings- og kunnskapskampanjer har gitt resultater i land som Uganda og Zambia. Aids er ingen uovervinnelig fiende. Men virkelig framgang kan ikke forventes før de fattigste landene gis dramatiske lettelser i sin gjeldsbyrde til Vestens rike stater og finansinstitusjoner.
  • Mens epidemien truer den tredje verdens skjøre samfunnsstrukturer, er aids her i Norge nesten blitt en hemmelig sykdom, fordi den fremdeles i stor grad er knyttet til tabubelagt og risikofylt seksuell omgang. Medikamentene blir bedre og bedre, men dette skjer i takt med at offentligheten rundt sykdommen ser ut til å bli stadig svakere.
  • Hittil i år er 45 norske menn blitt hivsmittet etter feriereiser til utlandet - 23 av disse i Thailand. Disse meningsløse personlige tragediene viser at vår egen kamp mot aids ikke kan vinnes uten at enkeltmennesker tar individuelt ansvar. Men de reiser også spørsmål om norske helsemyndigheter har sviktet i sitt ansvar for å drive konsekvent og langsiktig forebyggende arbeid.