Kampen mot innvandringspopulismen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

INNVANDRING: Få ting provoserer meg mer enn de jevnlige møtene med innvandringspopulismen i norsk politikk. De forekommer hver gang det publiseres ferske tall om innvandringen til Norge. Uansett utvikling rykker Frp og Høyre ut og kaller innvandringspolitikken «alt for liberal» eller «snillistisk», mens et like autostyrt Arbeiderparti følger opp høyrepartiene med løfter om «nye innstramminger».

Forrige møte med innvandringspopulismen fikk vi 9. juli da UDI meldte at det så langt i år har kommet 8091 asylsøkere til Norge, 50 prosent flere enn på samme tid i fjor. Erna Solbergs kommentar var at økningen var en «konsekvens av at regjeringen har ført en for liberal politikk på asylfeltet», mens Frps Per-Willy Amundsen mente tallene var det endelige beviset på at «asylpolitikken er ute av kontroll». Hva gjorde så Arbeiderpartiet? Framfor å opponere mot den høyrepopulistiske innvandringsretorikken forsøkte Ap å konkurrere med Høyre og Frp i å fremstå streng og restriktiv. Klimakset fikk vi da Hadia Tajik, regjeringens politiske rådgiver på området, sendte ut pressemelding med forsvarskommentaren «vi kunne sett høyere tall».

I konkurransen om innvandringsfiendtlige velgere ligger Frp, Høyre og Ap til grunn at personer som søker asyl i utgangspunktet er løgnere og en trussel mot det norske samfunnet. Målet til disse tre partiene er åpenbart ikke å hjelpe flest mulig som er på flukt, men å redusere tallet på asylsøkere. Det er både vulgært og historieløst! Retten til å søke og ta i mot asyl ble nedfelt i artikkel 14 i Den Internasjonale Menneskerettighetserklæringen i 1948, og asylretten oppstod fordi vi i Europa hadde andre verdenskrig friskt i minne.

De som har lest hele presentasjonen til UDI har oppdaget at økningen i tallet på asylsøkere så langt i år i all hovedsak skyldes situasjonen i tre land: Afghanistan, Eritrea og Somalia. Samtlige av disse landene er preget av krig og konflikter, og i følge FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) utgjør flyktningproduksjonen i disse tre landene rundt 3,5 millioner mennesker. Cirka 4000 av disse kom til Norge første halvdel av 2009, og det er på ingen måte urovekkende mange.