Kampen mot juryen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hver gang det nå kommer et uheldig utspill fra et jurymedlem, griper motstanderne av juryen anledningen til å fortsette sin kampanje mot ordningen. I dag er det juryformannen i Orderudsaken, Arild Brathens høyst merkverdige utspill som er grunnlaget for et massivt angrep på hele ordningen. Det er som om hver eneste liten formell feil et eller annet jurymedlem begår kan blåses opp til en systemfeil. Hvorfor gjelder ikke det like gjerne når juridiske dommere kommer med merkelige utspill, som f eks sorenskriver Trond Våpenstad i en overgrepssak nylig. Burde det føre til at sorenskriverne blir avskaffet?

Alle som har fulgt med vet fra den debatt som har versert rundt juryspørsmålet hvem som i dag mener at juryen bør avskaffes. Det er bl a amanuensis Stein Slettan ved Universitetet i Oslo, og det er advokat Janne Kristiansen i Advokatforeningen. Men disse blir også utesket sitt syn av mediene som et slags eksperter. Men i dette spørsmålet er ingen eksperter. Dette er et politisk spørsmål som man må ta politisk standpunkt til. Synet på juryen er et spørsmål om samfunnssyn.

Da er det sørgerlig å høre politikerne være høyst uklare i sitt standpunkt til saken. Høyres talsmann i justiskomiteen, Trond Helleland, som til og med har en rudimentær historieutdannelse fra universitet, vil vite mer om alternativer. Man skulle tro fyren var født i går. Spørsmålet om juryens plass i rettspleien har stått på den politiske dagsorden siden 1850. Både fra politisk og faglig hold har det med jevne mellomrom vært reist innvendinger mot ordningen. Få saker er så grundig gjennomdøftet. Det kan da ikke ha gått en justispolitisk talsmann i Stortinget hus forbi? Hvor tradisjonsløse kan høyrefolk tillate seg å være i vår tid?

Så ble justisminister Odd Einar Dørum spurt om hva som er hans syn på juryen. Og da opplever vi det fantastiske at denne politikeren, som ellers aldri er i beit for ord, ikke ønsker å kommentere spørsmålet. Slikt skal vi altså høre fra en profilert justisminister fra selve jurypartiet i norsk politikk, Venstre. Det er ikke til å tro. Venstre prøver jo stadig å legge vekt på folkestyretradisjonen i sin appell til velgerne: Åpenhet i de politiske prosessene, front mot ekspertvelde osv. Det siste er jo nettopp noe av det sentrale i juryordningen. Hvis ikke Venstres representanter i Stortinget og i regjeringen holder denne fanen høyt, er virkelig noe i ferd med å skje i dette landet.

Vi lever i en tid da tendensene til teknokrati er påfallende. Eksperter erobrer stadig snevrere områder, mens de overordnede perspektiver marginaliseres. Lønnsomhet og effektivitet er tidas mantraer. Det folkelige element i rettssystemet som juryen representerer kommer derfor også under press. Men det er livsviktig at nettopp det folkelige element har stor tyngde som en rettssikkerhetsgaranti i domstolene. Bevisvurdering er ikke noe man kan lære på de juridiske skolene. Det er noe man tilegner seg i livets skole. Erfaring, ikke eksamener skal sikre rettferdighet når skyldspørsmålet i straffesaker skal avgjøres. Etter vårt syn er det snarere for mange eksperter i rettsvesenet enn for mange lekfolk. Derfor bør politikeren slå tilbake de gjentatte forsøkene fra deler av det juridiske fagmiljøet mot juryordningen. De bør slå vakt om den viktigste demokratiske reform i vårt rettsvesen etter 1814.