STØTTESPILLER: Vaclav Havel leverte i januar i år en underskriftskampanje for å få Xiabo løslatt til den kinesiske ambassaden i Praha. Foto: DAVID W CERNY / REUTERS / SCANPIX
STØTTESPILLER: Vaclav Havel leverte i januar i år en underskriftskampanje for å få Xiabo løslatt til den kinesiske ambassaden i Praha. Foto: DAVID W CERNY / REUTERS / SCANPIXVis mer

Kampen mot kommunismen

Det er sterke bånd mellom dagens fredsprisvinner Liu Xiaobo og de demokratiske revolusjonene i Europa for 21 år siden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||ST. PETERSBURG (Dagbladet): De var i virkeligheter en del av den samme demokratibevegelsen, Liu Xiaobo (54), og Vaclav Havel (74).

I 1989 var Lui Xiaobo en kommende leder for kinesernes kamp mot kommunistisk diktatur, og ledet studentene i demonstrasjonene på Den himmelske freds plass, før den ble knust av stridsvogner. Han sitter i fengsel, og har en dom på 11 år for «å undergrave statsmakten».

I 1989 sto Vaclav Havel på barrikadene i Praha og leder «fløyelsrevolusjonen», mot kommunistisk allmakt og for nasjonal
frigjøring. Han ble siden president i Tsjekkia. 12 år tidligere hadde Vaclav Havel tatt initiativet til Charta 77, et
frigjøringsmanifest, der målet var frihet og demokrati fra det kommunistiske diktaturet, og middelet var ikkevold.

For to år siden var Liu Xiaobo i ferd med å offentliggjøre det kinesiske Charta 08, som var skrevet med Havels Charta som modell. Og akkurat som Vaclav Havel ble det i 1977, så ble også Liu Xiaobo arrestert i forbindelse med offentliggjøringen av sitt Charta 08. Manifestet er en del av domspremissene i dommen mot ham for «undergravende virksomhet».

Det kommunistiske systemet vaklet i 1989, fra Berlin til Beijing. I Europa falt diktaturene som dominobrikker. De falt av to grunner. Den ene var den reformpolitikken Sojetunionens leder Mikhail Gorbatsjov hadde startet i
1985. Den andre grunnen var uredde opposisjonsledere som Vaclav Havel og Polens Lech Walesa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og da Liu Xiaobo ledet de hundretusenvis av studentene som etter hvert okkuperte Den himmelske freds plass i Beijing, kom nettopp Mikhail Gorbatsjov på besøk til Beijing midt i mai. Han hadde vist at det tilstivnede kommunistiske systemet kunne reformeres.

Selv om han ikke ga studentene støtte under besøket, så var han en inspirasjon for det kinesiske opprøret. For det som lot seg gjøre i Europa måtte også la seg gjøre i Kina.

Tenkte man. Men det lot seg altså ikke gjøre. I hvert fall ikke da.

De kinesiske lederne var veldig skeptiske til Gorbatsjovs politiske reformer. Den faktiske lederen Deng Xiaoping ville ha økonomiske reformer, men var forsiktig med å løsne på grepet og innføre politiske reformer.

Det er derfor Liu Xiaobo kunne skrive dette til en venn høsten 1988, da han var gjesteforeleser ved Universitetet i Oslo, og så at Kina ikke ville følge Sovjetunionens reformpolitikk:

- Kanskje personligheten min innebærer at jeg vil krasje inn i murstein hvor enn jeg går. Jeg kan tåle det, selv om det skulle bety at jeg får knust skallen.

Nå har ingen ennå knust skallen til Liu Xiaobo. Hans kone sa til Dagbladet tidligere i uka at han var blitt tynnere under fengselsoppholdet. Men at han var ved godt mot og leste mye. Paralellen til forbildet Vaclav Havel er igjen slående. Han var også inn og ut av fengsel, men lot seg aldri knekke. Han brukte i stedet fengselsoppholdene til å lese og skrive.

I Tsjekkoslovakia tok det 12 år fra Charta 77 ble lansert til det kommunistiske regimet var historie. I Kina tar det...?

DEMONSTRERER: Demokratiforkjempere markerte i dag sin støtte til fredsprisvinneren i Hong Kong.
DEMONSTRERER: Demokratiforkjempere markerte i dag sin støtte til fredsprisvinneren i Hong Kong. Vis mer