Kampen mot Saddam

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • USA forbereder nå det som kan bli den største amerikanske militæroperasjonen siden Golf-krigen i 1991. Utenriksminister Madeleine Albright og forsvarsminister William Cohen reiser rundt i Europa og Midtøsten for å samle støtte til eller forståelse for massive luftangrep mot Irak. Målet er å tvinge Saddam Hussein til å samarbeide med FNs våpeninspektører og å ramme Iraks produksjon av kjemiske og biologiske våpen.
  • Samtidig ber tre av de største norske hjelpeorganisasjonene regjeringen om å arbeide for å endre de internasjonale sanksjonene mot Irak. Etter nesten sju år med sanksjoner, lider store deler av den irakiske sivilbefolkningen, særlig barna, dyp nød. Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og Redd Barna ønsker å intensivere den humanitære hjelpen og legge om sanksjonene slik at de i mindre grad rammer uskyldige.
  • Disse signalene bør regjeringen lytte til. USAs militære planer viser tydelig at sanksjonene mot Irak har hatt en begrenset virkning. Men også militærmakt har sine begrensninger. Luftangrep vil helt sikkert ramme uskyldige, men det er ikke like sikkert i hvilken grad de vil ramme Saddams militære kapasitet.
  • Amerikanerne har heller ikke en klar strategi for tida etter et eventuelt angrep. På kort sikt vil det i alle fall ikke være mulig å gjennomføre våpeninspeksjoner. Saddam kan til og med komme politisk styrket ut av et mislykket bombardement, både i sitt eget land og i andre araberstater. Den irakiske diktatoren har overlevd en åtte år lang krig med Iran og en Golf-krig.
  • Sterke kommersielle hensyn ligger bak Frankrike og Russlands skepsis mot sanksjoner, men selv disse landene vil ikke lenger utelukke bruk av militær makt. Den norske regjeringen bør arbeide for at alle politiske og diplomatiske utveier er prøvd før verdens oppmerksomhet snus fra president Clintons privatliv til en militær operasjon mot Irak.