Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kampen om AFP

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Striden om den framtidige AFP-ordningen har tilspisset seg denne uka og derfor blitt viet mye oppmerksomhet i mediene. Det gode med dette er at det generelle kunnskapsnivået om den avtalefestede ordningen og den nye moderniserte folketrygden, som skal innføres fra og med 2010, øker. Det mindre gode er at det synes umulig å gjøre alle til lags. Hvordan man enn snur og vender på en framtidig førtidspensjonsordning, så vil det bli noen vinnere og noen tapere. Slik er det også i dag. Noen har AFP, andre har det ikke. Og noen har bare minstepensjon, som er mye lavere enn fullt opptjent folketrygd, som igjen er mye lavere enn fullt opptjent tjenestepensjon, som igjen er avhengig av inntektsnivå.

Samtidig er det slik at dagens pensjonssystem har større elementer av omfordeling til fordel for dem med relativt minst arbeidsevne og inntektsgrunnlag enn morgendagens. Det nye systemet vil og skal belønne folk som står lenger i arbeid. Ikke fordi politikerne er ondsinnede og usolidariske med sliterne. Men fordi samfunnet er nødt til å endre et system som ville brutt sammen om det ikke ble endret. Reformene av folketrygd og AFP har den gode side at det fortsatt vil bestå et godt, offentlig trygdesystem som vil gi alle en sikkerhet. Men de nye ordningene vil uvegerlig innebære at det blir større forskjeller mellom ulike typer av pensjonister og mellom dem som går av tidlig og dem som jobber lenge. Det er prisen for å gå av tidlig og belønningen for å fortsette.

Økende forskjeller i inntekt og livsvilkår er problematisk for en regjering med mål om å utjevne økonomiske forskjeller. Regjeringen har også som ambisjon å redusere sosiale helseforskjeller og levealder, som er uløselig knyttet til inntektsforskjeller. Derfor må alle parter anstrenge seg for å finne ordninger som forener sliternes og samfunnets behov. Og alle parter må innse at man ikke kan få i pose og sekk.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media