Kampen om arven

For to år siden vant Muhammed Khatami presidentvalget. Nå kjemper studentene for at han også skal vinne makten i Iran. Dermed tukler de med arven fra Khomeini.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Under revolusjonen i 1979 var studentene fanebærerne for ayatolla Khomeini og Irans religiøse ledere. Nå har studentene påført Khomeinis arvtaker, ayatolla Ali Khamenei, et sviende nederlag i den bitre maktkampen mot president Muhammed Khatami. En general og en politioffiser er sparket etter at deres styrker drepte minst én student i fredelig demonstrasjon sist torsdag. Khamenei er den øverste lederen for hæren, politiet, sikkerhetsstyrkene og etterretningstjenesten. Generalen og offiseren ble sparket av president Khatami. Khamenei måtte bite i seg ydmykelsen og akseptere beslutningen.

  • Så langt er dette stillingen i den pågående maktkampen mellom Irans valgte president og landets utpekte religiøse overhode. Presidenten ønsker liberalisering og reformer. Ali Khamenei vil at tingene skal forbli slik de var under ayatolla Khomeini.

Kampen er på langt nær over. Studentenes demonstrasjoner fortsatte i går, og kravene vokser som snøballer i fart. Utgangspunktet var demonstrasjoner mot nye strenge presselover og stengningen av den reformvennlige avisa Salaam. I helga ropte studentene slagord mot Ali Khamenei, en mann som så langt har vært hevet over de retoriske stormkastene i iransk politikk.

  • Studentene krevde også at makten over politistyrkene overføres til president Khatami. Dette ville være et alvorlig slag mot Ali Khamenei og de konservatives makt dersom det får gjennomslag. Kravet er svært oppsiktsvekkende fordi det er et direkte anslag mot doktrinen avdøde Ayatollah Khomeini utviklet og innførte i Iran, Vilayet e Faqih - den rettslærdes styre. Doktrinen gir 12 islamske skriftlærde i det såkalte Vokternes råd en stilling overordnet valgte politiske myndigheter. Statens voldsmakt ble underlagt lederen for rådet. Inntil 1989 ledet ayatolla Khomeini Vokternes råd og var Irans reelle hersker. På sitt dødsleie utpekte han Ali Khamenei til sin etterfølger. Khomeini ønsket å sikre at hans konservative styre ble videreført. Det er denne arven unge iranere nå utfordrer, og utfordringen kan vise seg å bli omfattende.
  • Valget av den reformvennlige Muhammed Khatami i 1997 viste at et stort flertall ønsker nye tanker i systemet. Demonstrasjonene nå kan være et gryende tegn på at de ønsker et nytt system. Det er nemlig systemet som har forhindret president Khatami i å gjennomføre reformene han ble valgt for. Blant hans tilhengere er frustrasjonen stor over de konservatives stadige inngripen mot liberaliseringen og reformarbeidet. Liberale aviser og tidsskrifter er blitt hardt rammet den siste tida.
  • Khomeinis doktrine om den rettslærdes styre er omstridt, også blant iranske skriftlærde. I Iran er det lærde som vil gjøre slutt på de religiøses direkte politiske styring. Dette vet Ali Khamenei. Irans historie har også lært ham at landet ikke kan styres ved hjelp av rå maktbruk uten folkelig oppslutning. Han vet også at religiøs autoritet i sjiaislam hviler på folkelig støtte. Dette er trolig en av grunnene til at Ali Khamenei spilte på forsonende strenger da han i går gikk ut og kommenterte studenturoen.
  • Neste sommer er det parlamentsvalg i Iran. Til nå har parlamentet vært under de konservatives kontroll. Omfattende misnøye nå kan gi reformkandidatene en formidabel drahjelp i valgkampen. Et reformvennlig parlament er skrekkscenariet for de Khomeini-tro skriftlærde. Det kan være den spede innledningen på deres tilbaketog fra den politiske maktens korridorer til moskeene og de religiøse lærestedene.