Kampen om bjøllekua

Mange har god grunn til å følge nøye med i den interne debatten som plutselig har brutt løs i LO. Hvis de ansatte i offentlig sektor vinner fram, blir NHO degradert til annen klasse i lønnsoppgjørene. Og vi kan få en lønnsutvikling som sprenger alle rammer som regjeringen, Stortinget og andre opererer innenfor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Så det er ikke rart at mange holder pusten i disse dagene når de slår opp morgenavisene der partene bruker stadig sterkere skyts seg i mellom. De stats-og kommuneansatte innen LO allierer seg med selveste fiendene i YS og AF. Solidariteten i LO blir satt på en hard prøve. Kampen blir heller ikke mindre interessant av at kvinnedominerte forbund står steilt mot 'gutta på gølvet' i mannsbastionene Fellesforbundet og Norsk Kjemisk.

,ø,øDet var Karl Glad som satte i gang spetakkelet med sitt krav om nulloppgjør til våren. Dessuten understreket han at konkurranseutsatt industri må være såkalt lønnsledende. Det betyr ikke nødvendigvis at de ansatte i industrien skal tjene mer enn de som jobber i stat, fylker og kommuner, selv om det oftest er slik. Men ingen annen sektor enn konkurranseutsatt industri må tilpasse seg et marked og få sin innsats priset der. Skal denne mekanismen koples ut, vil arbeidsledighet bli resultatet og vi kan se langt etter rentesenking. Men det er først og fremst de ansatte i industrien, Kjell Bjørndalens og Olav Støylens medlemmer, som mister sitt arbeid. Da må det også være de ansatte i denne sektoren som bestemmer nivået for lønnstilleggene. De må være lønnsledende. NHO og Karl Glad nikker, det samme gjør sikkert Yngve Hågensen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

,ø,øMot denne tradisjonelle oppskriften står nå en stadig sterkere allianse i offentlig sektor. De holder sin rettferdighetfane høyt. og mener deres innsats ikke er mindre verdt. Er det ikke like samfunnsnyttig å helbrede syke folk som å produsere bilfelger? Vi kan leve godt uten siste modell tastetelefon bare hjemmehjelpen kommer. Hvorfor er det så mye mindre verdt å lære ungdom matematikk enn å praktisere samme lærdom på en PC i Hydro? Markedets prising av kompetanse og innsats blir i en slik sammenheng ganske irrelevant.

,ø,øFor det er en kjennsgjerning at lønnsforskjellen mellom privat og offentlig sektor fortsatt er stor, selv om den ble noe mindre etter fjorårets lønnsfest. Slik var det ikke tidligere, da en lærer eller byråkrat var blant de høytlønte. Men de har seilt akterut samtidig med kvinnenes inntog i arbeidslivet. Kvinnene har gått til offentlig sektor, og dermed får dagens debatt et sterkt innslag av krav om likelønn mellom kjønnene.

,ø,øIkke rart sinnene kommer i kok og nervøsiteten brer seg både i NHO og hos de politiske myndighetene. Det gamle systemet kan rakne, og da står mye på spill. Forbundene som organiserer de offentlig ansatte er i kraftig vekst. Hvis de vil, tar de makten i LO. Fra før dominerer de både YS og AF. Det må også være et tankekors at ansatte i mange av de nye teknologibedriftene og i privat servicenæring står utenfor de tradisjonelle organisasjonene. Og det er slike sektorer som er i vekst. Hvis dagens mønster for lønnsdannelser i samfunnet skal brytes, vil varsellampene tennes. Da må både stat og kommuner opptre som arbeidsgivere på en helt annen måte enn i dag. Men kan politikerstyrte arbeidsgivere overta NHOs rolle? Da må nok både Gudmund Restad og hans etterfølgere legge nye kort. Ellers kan de glemme alle prognoser for både renter og ledighet.

,ø,øNå kan kanskje både NHO og andre trøste seg med at dagens lønnsdebatt bare er en forpostfekting i kampen om å overta etter Yngve Hågensen. Hvis Jon Davidsen, Terje Moe Gustavsen eller Gerd Liv Valla blir valgt som LO-leder, brytes ikke bare en lang LO-tradisjon. Da vil det også bli vanskelig å holde på prinsippet om at de privat ansatte skal være bjølleku hver vår. For de kan jo ikke la Kjell Bjørndalen sitte igjen med makta når han har tapt valget.