Kampen om dinosaurene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En Tyrannosaurus Rex brøler i Cabazon, like ved Palm Springs i California. Den mekaniske kjempen vrir den ruglete plasthalsen og viser tenner, mens en flokk unger kikker begeistret på. Like bortenfor finner man årsaken til at dinosauren er så sint: En figur som forestiller en ridder fra middelalderen står og kaster stein på dyret.

Scenarioet er en del av «dinosaur-opplevelsesparken» som er oppført like ved to av Californias kjente landemerker, Claude Bells enorme sementdinosaurer ved motorveien Interstate 10. I over tretti år har den enorme apatosaurusen «Dinny» vært et populært stoppested for amerikanske familier på tur. og i 1981 fikk den selskap av en stor Tyrannosaurus ved navn «Mr. Rex». Claude Bell var en skulptør med sans for både markedsføring og dinosaurer, og bygde kolossene for å trekke folk til veikroa han eide like ved. Han lagde begge figurene som fullverdige bygninger, og fylte dem med skulpturer og plansjer som viste evolusjon av dyr og mennesker.

NÅR MAN GÅR inn i dinosaurene nå, blir man derimot møtt av propaganda mot evolusjonsteorien, og skulptør Bells byste av en neandertaler er forsynt med en plakat som sår tvil om denne menneskerasen noen gang har eksistert. Ifølge plakaten mener «Noen vitenskapsmenn» at de såkalte neandertaler-levningene bare er eksempler på helt vanlige, grovbygde folk. Og jo lenger inn i beistet man går, jo heftigere er angrepene på evolusjonsteorien. Bells dinosaurer er blitt maskoter for kreasjonisme, en populær teori blant amerikanske kristne, som mener Darwins modeller ikke kan være riktige, siden de ikke stemmer med bibelen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva Bell selv ville ment om dette, kan man bare spekulere om. Han døde nemlig i 1988, og noen år seinere solgte de gjenlevende slektningene hans dinosaurene til en stiftelse, MKA Cabazon Partnership of Costa Mesa. Denne stiftelsen søkte i 1996 om å utvide dinosaurområdet med blant annet en «vitenskapspark for unger». Som den framstår i dag, er dinosaurparken absolutt for unger, og veldig populær. Om den er så vitenskapelig, det er mer omstridt.

«VI SENDER EN melding til evolusjonistene: Nå tar vi dinosaurene tilbake,» uttaler Kent Ham fra den kristne gruppen Answers in Genesis til LA Times. Evolusjonskritiske grupper over hele USA har i de siste åra kjøpt opp dinosaurer som Bells langs veiene og opprettet alskens dinosaur-underholdningsparker for barn. De har sett seg lei på at evolusjonistene har fått ha dinosaurene som sine «superstjerner». Til og med Disneyland propaganderer for den ukristelige evolusjonsteorien, sier Kent Hovind, som har grunnlagt Dinosaur Adventure Land i Florida. «Det er subtilt,» påpeker han om Disneylands hjernevasking: «skilt som sier ‘for millioner av år siden’.»

I parker som Hovinds, eller Creation Evidence Museum i Texas, selger de blant annet bøker med tittelen «Thousands, Not Millions». Ifølge kreasjonistene kom dinosaurene nemlig til jorda samtidig som Adam og Eva for rundt 6000 år siden. I Edens hage levde beistene, selv fryktede T. Rex, som vegetarianere helt til Adam og Eva åt av eplet. Omtrent 4500 år seinere fikk noen babydinosaurer plass i Noas Ark, mens alle de andre døde, og flommen spredde fossilene deres rundt i verden.

EN GRUPPE PALEONTOLOGER besøkte nylig The Creation Museum i Kentucky, forteller en fersk artikkel i New York Times. Ekskursjonen fra en internasjonal konferanse ble møtt av alle de kjente dinosaurene, forsynt med plakater som viste de hadde dødd ut samme år: 2348 før Kristus. Tamaki Sato, en besøkende geolog fra Japan, er forbløffet, siden disse dinosaurene er funnet i steinlag som ble avleiret hundrevis av millioner år etter hverandre. Kreasjonistene mener imidlertid at alle lagene ble avleiret samme år, under den store syndefloden i 2348. Det er dette som menes med kreasjonist-slagordet «Samme fakta, forskjellige konklusjoner.»

Men det er ikke bare utrydningstidspunktet man er uenige om. Ifølge kreasjonistene forplantet de gjenlevende dinosaurene seg etter turen med Arken, og dermed levde dinosaurer og mennesker side ved side i middelalderen, noe som forklarer legendene om drager, som den som etter sigende ble drept av St. Georg.

Ut fra scenariene man møter i dinosaursenteret i Cabazon, må man også tro at dinosaurer deltok i andre verdenskrig. I en avdeling er en Parasaurolophus oppstilt side ved side med en amerikansk soldat i full stridsutrustning. Like ved er en annen dinosaur utstyrt med en sal som barna kan klatre opp i og få seg en ridetur. Beskjeden er klar: Dinosaurer og mennesker eksisterte sammen etter syndefloden. En av de mange plansjene hevder til å med at dinosaurer fremdeles kanskje vandrer rundt i Afrikas jungler.

IDEEN OM AT dinosaurene ikke ble utryddet for 65 millioner år siden, men lever videre et eller annet bortgjemt sted, har lenge vært et uimotståelig premiss for bøker og filmer. Tidlige eksempler er «The Lost World» (1925), og «King Kong» (1933), og det samme scenariet, en bortgjemt dal med overvintrede dinoer, gjentas for tida på norske kinoer i «Istid: Dinosaurene Kommer». En annen variant er å vekke dinosaurene til live på vitenskapelig eller magisk vis, som vi har sett i «Jurassic Park»-filmene, «Natt på Museet», og i Will Ferrells nye familiefilm «Land of the Lost».

Et møte mellom menneske og dinosaur er kanskje umulig, men tanken er så besnærende at vi aldri får nok av det i fiksjonsform. Ifølge kreasjonistene finnes det en god grunn til akkurat dét. Pastor Robert Darwin Chiles sier til LA Times at barna er spesielt tiltrukket av dinosaurene, og ikke er redd dem fordi «det er noe i DNAet deres som forteller dem at mennesker en gang vandret side om side med disse dyrene på jorda.»

Vitenskapsmennene som besøkte The Creation Museum i Kentucky var av en helt annen oppfatning. Selv var de fascinert og syntes parken var morsom som en opplevelsespark, «men man bekymrer seg jo for de unge,» sier Derek E.G. Briggs, direktør for the Peabody Museum of Natural History at Yale.

DE UNGE ER helt klart i fokus i Cabazon, hvor de kan grave i sanden etter fossiler, ri på dinosaurene og kjøpe en mengde anti-evolusjonistiske lekedinosaurer inne i museumsbutikken, som befinner seg i Dinnys mage. «Vi liker å tenke på dinosaurene som skapelsesøgler, eller misjonærøgler,» sier den kreasjonistiske museums-researcheren Frank Sherwin til LA Times.

Inne i museumsbutikken skuer Claude Bells originale gipsbyster av tidlige menneskeraser utover kreasjonistiske leker, bøker og T-skjorter. Under bysten han lagde av neandertalmannen har Claude Bell skrevet tallet 150 000, for å indikere hvor lenge det er siden han vandret rundt på jorda. Kanskje kunne kreasjonistene tenkt seg å erstatte tallet med noe nærmere 6000. Men dessverre for dem risset skulptøren Bell tallene inn i gipsen før den stivnet. Som for å forsikre seg om at ingen skulle klusse med det etter hans død.