Kampen om EUs grunnlov

Tannløst, uforpliktende - men kontroversielt. Et utkast til EUs Charter om grunnleggende rettigheter skal opp på regjeringskonferansen i Nice i desember.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var forsåvidt ikke rart at regjeringslederne ble enige om utkastet til Charter i Biarritz. Det er lite nytt, for medlemslandene har allerede sluttet seg til mange menneskerettighetskonvensjoner. Likevel har debatten gått, både om hva charteret skal si, og - ikke minst - om hva det vil si at EU skal ha et slikt charter. Vanligvis har bare stater slikt. Men EU bør ikke bli en stat - i alle fall var ikke det meningen da Romatraktaten ble undertegnet i 1957.

Økonomi

Mye har skjedd siden 1957. Den gang gjaldt traktaten først og fremst økonomiske forhold. Men etter hvert ble flere livsområder berørt, så Europadomstolen hevdet at den felles lovgivningen måtte tolkes i lys av grunnleggende rettigheter.

I Köln i 1999 bestemte Det europeiske råd at et utkast til charter var ønsket. Arbeidsgruppen har hatt representanter både fra medlemsstatenes regjeringer og parlamenter, Europaparlamentet og Kommisjonen. De skulle ta utgangspunkt i eksisterende lovgivning, særlig Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, og medlemslandenes konstitusjonelle tradisjoner.

Resultatet er altså ikke ment å være særlig banebrytende når det gjelder innhold. Det viktige er prosessen, og at EU skal ha et slikt charter i det hele tatt. En uttrykt hensikt var å styrke oppslutningen - legitimiteten - om EU på grunnplanet, ved å vise EUs borgere at de har rettighetsvern. Ikke minst derfor har fremgangsmåten vært preget av åpenhet og innsyn, særlig sammenlignet med mange andre konferanser og beslutninger i EU og i nasjonalstatene før i tiden.

Kritisert

Utkastet til Charter har vært kritisert på minst tre vis.

Charteret er tannløst, siden alle innbyggere allerede er beskyttet mot overgrep fra sin egen stat. Utkastet bare anerkjenner rettigheter, heller enn å etablere nye rettigheter. Charteret kan til og med fjerne innbyggernes beskyttelse ved å redusere rollen til Den europeiske menneskerettighetsdomstol og nasjonale domstoler. Likevel: Charteret beskytter individer mot nye farer for maktovergrep, denne gangen fra EUs organer. Og mange mener at dette bare er et første forsiktige skritt i retning av en mer krevende grunnlov for EU.

På den andre side er charteret for ambisiøst. EU tar mål av seg til en superstat som fortrenger medlemsstatenes sentrale rolle i samarbeidet. Denne frykten gjorde at flere medlemsstater forhindret at EU sluttet seg til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon - for det får bare stater gjøre. Vi vil understreke to poeng i forhold til dette. For det første har EUs organer allerede såpass mye makt at slikt vern mot overgrep er nødvendig. For det andre hevder de færreste at et fremtidig EU bør bli en enhetlig, sentralisert stat. EU kan bli en føderal politisk orden med mye myndighet plassert hos medlemslandene. I slike føderale ordninger er både myndighetsfordeling og rettighetskataloger viktige - og omstridt.

Symbolsk

Den tredje kritikken gjelder hvilken rolle charteret skal ha: om det skal inn i traktatene, hvilken rettslig rolle det skal ha, og så videre. Dette temaet ble utsatt da arbeidet startet. Noen hevder at charteret bare vil ha en symbolsk rolle, som en oppfordring fra regjeringskonferansen. Europaparlamentet er uenig: Charteret bør forplikte. Andre mener at uansett hva som blir resultatet i Nice, vil Charteret etterhvert få en rettslig og grunnlovaktig rolle i EU.

Vi tror det siste er riktig. Charteret er utviklet på vegne av tunge representative organer både i medlemsstatene og i EU. Charterets flotte ord om menneskets verdighet, frihet, likhet og solidaritet, og om demokrati- og rettsstatsprinsipper, er gamle og velkjent i Europa. Nå må de iverksettes enda bedre i Europas nye politiske orden. Idealene må omformes til institusjoner som verner individer mot overgrep i praksis. Tidligere artikler i denne serien fra ARENA-programmet ved Universitetet i Oslo:

Et demokratisk og forent Europa?

Dagbladet s.3, 20.10.00

EU reformeres

Dagbladet s.3, 24.10.00

Et føderalt Europa?

Dagbladet s. 3, 06.11.00