Kampen om gården

Slik kan den kompliserte og langvarige arvestriden om Orderud gård utspille seg. Arverettsekspertene kan måtte følge kulene, blodsporene og de dramatiske minuttene i kårboligen på Orderud gård for å finne ut hvem som skal arve den.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Per Kristian Orderud mistet arveretten til gården da han ble dømt fredag, likevel kan han få beholde gården. Han beholder fremdeles odelsretten. Slik kan striden om Orderud gård forløpe:

1. Arvingene

Hvis og når dommen fra Eidsivating lagmannssrett blir rettskraftig, mister Per Orderud definitivt arveretten til Orderud gård. Da begynner skifteretten sitt arbeid med å identifisere hvem som skal arve. Da må skifteretten avgjøre hvem som er arvebrettigede. I utgangspunktet er det 16 arvinger:

  • En bror etter Kristian Orderud.
  • Fire brødre og to søstre etter Marie Orderud
  • Fem nieser og fire nevøer av Kristian Orderud

    2. Arven fordeles

    Arven må trolig fordeles mellom disse 16 på følgende måte: Kristian og Maries søsken får en lik del av arven. Men også barn av avdøde søsken har arverett, så avdøde søskens del av arven vil bli delt likt mellom de avdøde søsknenes barn. Dersom skifteretten kommer til at alle 16 arveberettigede skal ha sin del, vil arven bli delt i like store deler, hvorav to av delene vil bli delt likt mellom henholdvis fire og fem nevøer og nieser.

    • Arveoppgjøret kan bli ytterligere komplisert av rekkefølgene de tre personene ble drept i. Arveloven kan tolkes slik at Marie Orderud, som etter all sannsynlighet var den av de tre som levde lengst, arvet sin ektemann da han døde før henne.

    Dersom skifteretten kommer til dette standpunktet, vil det bli Maries seks søsken som arver Orderud gård i sin helhet. Orderud-slekta arver ingenting.

    - Det vil kunne bli aktuelt å se hen til hvem som døde først. Hvis Kristian døde først, så arvet både Marie og Anne ham. Dersom Anne døde som nummer to, arver Marie Anne, og når Marie så dør, arver slekten til Marie det hele.

    Døde Anne først, så arvet Marie og Kristian Anne i det hun døde. Døde Kristian da som nummer to, så arver Marie en del av hans formue, og Kristians slekt den andre delen. Når Marie så dør sist, arver hennes slekt henne, sier bostyrer Christian Lundin til Dagbladet.

    I trippeldraps-rettssaken ble det sannsynliggjort at Kristian døde først, deretter Anne, så Marie til slutt.

    • Men det er ikke avgjort om skifteretten vil se hen til finjussen i arveloven. Retten kan finne at det er riktig å se bort fra drapsrekkefølgen og dødstidspunktene når arven skal fordeles. Da kan arven bli likt fordelt mellom slektene på mors- og farssiden.

    - Bostyreren er skifterettens forlengede arm, som i samråd med skifteretten skal han mene noe om hvem som er arvinger. Det vil bli en vurdering om begge slekter er å anse som arvinger, eller om bare Maries slektninger er arvinger, sier Lundin.

    3. Dødsboet

    • Dødsboet må også ta stilling til hva som skal skje med gården. Enten blir gården utlagt til en av arvingene, eller så blir den lagt ut til salg på det åpne markedet. Dersom bare en av arvingene ønsker at gården selges, vil gården bli solgt på det åpne markedet.

    - Når man har avgjort hvem som er rette arvinger, vil spørsmålet om hva som skal skje med gården blir framlagt til arvingene. Etter at de har uttalt seg, vil skifteretten ved bostyrer avgjøre hva som vil skje med gården, sier Lundin.

    4. Eiendomsretten

    • Per Orderud vant i Nes herredsrett eiendomsretten fra sin far før drapene. Faren anket til lagmannsretten, men ble drept før ankesaken kom opp. Dersom denne saken ikke blir gjenopptatt, er Per eier av gården. Kristian Orderuds bror, Hans Orderud, og fire andre Orderud-arvinger, har offentlig gått ut og sagt at de vil gå rettens vei for å frata Per gården. De vil overta Kristian Magnus sak i retten, og hevde at Per aldri har vært gårdens eier. Pers forsvarer Cato Schiøtz sier til Dagbladet at Per vil fortsette kampen for gården, og vil ta alle rettslige skritt for å sikre seg den.

    Sannsynligvis vil Per tape kampen om eiendomsretten til gården i ankesaken. Nes Herredsrett kom under tvil fram til at Per var eier av gården fordi det ikke ble bevist at kjøpekontrakter var forfalsket. Per har under drapssaken innrømmet forfalskningen, og dermed blir det vanskelig for ham å vinne ankesaken.

    5. Odelsretten

    • Per Orderud mistet arveretten da han ble dømt til 21 års fengsel, men beholder odelsretten til Orderud gård. Mens arveretten er en rett Per fikk da foreldrene ble drept, regnes odelsretten som en rett han har hatt hele tida. Han har ett år på seg fra gården er solgt, til å gå til odelsløsningsak.

    Dersom arvingene eller gårdens nye eier motsetter seg at Per benytter seg av sin odelsrett, må han gå til odelsløsningssak i Nes tingrett. Det vil bli en ny rettssak der han kan stå overfor sine slektninger nok en gang.

    Dersom gården da er solgt til noen som ikke har odelsrett, kan retten etter dagens lovverk ikke nekte Per å utløse odelsretten. Har derimot en annen odelsberettiget person tatt over gården, kan Per få større vansker i retten. Flere slektninger, også blant arvingene på farssiden, er odelsberettigede.

    - Det finnes ingen hjemler til å frata Per Orderud odelsløsningsretten, men dersom en av de øvrige odelsberettigete overtar gården, finnes det en særlig hjemmel i odelslovens paragraf 21, til å stoppe «klart urimelig odelsløsning.» Denne bestemmelse tar sikte på andre forhold, enn de vi finner i denne saken. Paragrafens formål var å hindre at en storebror som reiste til Amerika kunne komme tilbake og kjøpe opp gården lillebroren hadde drevet i årevis. Ordlyden i loven omfatter dette tilfellet, men faller utenfor lovens formål, sier amanuenis Inge Unneberg ved juridisk fakultet ved universitetet i Tromsø.

    - Det koker ned til et verdispørsmål, om en person som er dømt for drap på sine foreldre skal kunne få drive foreldrenes gård, og retten må i en eventuell odelsløsningssak vurdere om Pers rett til odelsløsning strider mot den alminnelige rettsoppfatning. Man kan se paralleller i en rekke bestemmelser om at ingen skal kunne vinne rettigheter gjennom lovbrudd, sier Unneberg.

    6. Per må betale

    • Dommen fra Eidsivating lagmannsrett fradømmer Per åstetefradraget, et fradrag odelsguten skulle fått for alle åra han har jobbet på gården. Nå må han kjøpe gården til odelstakst.

    - Odelstakst er en bruksbestemt salgsverdi, hva en bonde ville betalt for en gård dersom han kjøper den med tanke på å drive den for jordbruk. Eiendommens pris blir vurdert ut fra dens bruksverdi som jordbruk, en innskrenket markedsverdi, sier Unneberg.