JØDER MOT IRAN-AVTALEN: 10 000 demonstrerte mot avtalen med Iran på Times Square i New York onsdag. Foto: Albin Lohr-Jones/Demotix/Corbis/Scanpix
JØDER MOT IRAN-AVTALEN: 10 000 demonstrerte mot avtalen med Iran på Times Square i New York onsdag. Foto: Albin Lohr-Jones/Demotix/Corbis/ScanpixVis mer

Kampen om Iran-avtalen spisses i Kongressen

Plukker fra hverandre Obamas avtale.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Inspirert av Israels statsminister Benjamin Netanjahu har arbeidet begynt i den amerikanske kongressen med å dissikere atom-avtalen med Iran fra forrige uke. Avtalen begrenser Irans mulighet til å lage kjernefysiske våpen mot at FN hever sine økonomiske sanksjoner mot landet som har isolert seg fra omverdenen siden presterevolusjonen i 1979. Det var i 1979 Iran begynte å kalle USA «Den store satan».

Skeptisk kongress Avtalen er en stor diplomatisk triumf for USAs president Barack Obama, og den reform-orienterte iranske presidenten Hassan Rohani. Men skeptiske republikanske senatorer og kongressmedlemmer hadde onsdag sine første møter med utenriksminister John Kerry, handelsminister Jack Lew og energiminister Ernest Moniz. Republikanerne vil rive avtalen i filler, og det er republikansk flertall i begge hus i Den amerikanske kongressen. De tre ministrene skal seinere forklare og forsvare avtalen i formelle utspørringer i Senatets utenrikskomite.

Kongressrepresentantene har tida fram til 17. september på seg til å avgjøre hva de skal stemme. Republikanerne mobiliserer mot avtalen, og de har folket i ryggen. Ifølge en meningsmåling er 79 prosent av amerikanerne motstandere av avtalen, og onsdag demonstrerte 10 000 mennesker mot avtalen på Manhattan. Skepsisen til presteregimet er stor 36 år etter at Den iranske revolusjonsgarden tok 66 amerikanske diplomater og andre borgere som gisler, og holdt med i 444 dager.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Konkrete utfordringer Fra samtalene onsdag er det klart at motstanderne av avtalen vil utfordre den når det gjelder tidspunktene for når sanksjonene skal heves, og hvor raskt sanksjonene kan være på plass igjen hvis iranerne bryter avtalen. De var også opptatt av når sanksjoner kan skje og hvor mange pengere opphevelsen av sanksjonene er verdt for iranerene.

Det siste spørsmålet fikk kongressen et forsøksvis svar på torsdag, da Irans minister for industri, gruver og handel, Mohammad Reza Nematzadeh, sa at avtalen ville være verdi 185 milliarder dollar innen 2020. Det er penger kritikere av avtalen i USA og Israel frykter delvis vil gå til å støtte iransk-inspirert terror. Både Hizbollah i Sør-Libanon og Hamas i Gaza finansieres i stor grad av Iran.

Et kritisk punkt i avtalen er hva som skjer hvis Iran bryter den. Avtalen slår fast at sanksjonene kan gjeninnføres etter 65 dager hvis Iran skulle bryte avtalen, eller nekte inspeksjon av atomanleggene. Men hvor realistisk er det at det skjer? Det må være FNs sikkerhetsråd som må stemme for å gjeninnføre sanksjonene, men der har både Russland og Kina vetorett. Vil Russland stemme for å gjeninnføre sanksjoner hvis avtalen brytes? Det er spørsmål som senatorene og medlemmene av representenes hus vil utfordre John Kerry og Barack Obama på.

Hvis kongressen stemmer ned atom-avtalen med Iran, kan president Obama legge ned veto. For å overprøve presidentens eventuelle veto må både senatet og representantenes hus ha to tredels flertall. Da må mange demokrater bytte side og stemme med republikanerne. Derfor regner de fleste med at avtalen med Iran er i havn.