Kampen om meninger

Etter drapet på Fadime i Sverige ble det skapt en lynsjestemning mot muslimer gjennom medier og i norsk offentlighet generelt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Debatten om et mangfoldig norsk samfunn og hva det innebærer har foregått i mange år på forskjellige plan, både i offentligheten og på mer private arenaer.

Vi som har jobbet med innvandringspolitikk i mange år vet hvor vanskelig det er å få innpass i norske medier med utspill som er kontroversielle, og som fokuserer på en visjon om et mer inkluderende multietnisk samfunn fritt for rasisme.

Det er ikke tilfeldig hvilke stemmer som får slippe til i mediene og omfavnes av norsk offentlighet. Det foregår hele tiden en politisk kamp over meninger. Det er derfor viktig å understreke at når innvandrere nesten utelukkende knyttes til kvinneundertrykking og kriminalitet, forsterker det etniske nordmenns eget syn på seg selv som overlegne både hva toleranse og likestilling angår. Ved å speile seg i andres «elendighet» forstørres «nordmenns» positive selvbilde, og samtidig setter det en ramme rundt hvordan integrering av minoriteter skal skje. At noen synspunkter får såpass mye mer plass enn andre, sier mye om hvilke meninger som hersker i det norske samfunnet. For de andre stemmene eksisterer, det vet vi.

Drapet på Fadime

Etter drapet på Fadime i Sverige ble det skapt en lynsjestemning mot muslimer gjennom medier og i norsk offentlighet generelt. Dersom man forsøkte å angripe problemstillingen på en annen måte, stod man i fare for å bli anklaget for å forsvare for eksempel æresdrap. De som har prøvd å nyansere debatten ved å komme med innspill som ikke helt samsvarer med det flertallet ønsker å høre, har enten blitt latterliggjort eller fullstendig usynliggjort. Dette opplevde vi ved MiRA-Senteret etter den tragiske hendelsen. Får ikke media det de ber om, går de heller til en annen.

MiRA-Senteret er glade for at flere unge jenter får komme til orde i norske medier. Vi er imidlertid svært bekymret over at de som ikke har grusomme historier å fortelle, eller som ikke er i direkte konflikt med sine foreldre eller imamer, ikke er synlige. Det er de mangfoldige meningsutvekslinger og visjoner som vil bære en fruktbar og spennende debatt videre.

En sosial konstruksjon

Arbeidet med å skape et mangfoldig samfunn med likestilling og likeverd kommer til å fortsette i lang tid fremover. Det kommer ikke bare til å handle om at man er hvit eller svart, men om hvilke verdier, meninger og visjoner en representerer. Når noen karakteriseres som 'autentiske' og 'representative' i kraft av sine kulturelle identiteter, ignoreres det faktum at identitet og annerledeshet er en sosial og historisk konstruksjon. Vi er sosialisert i et samfunn hvor etnisk norske normer og verdier er dominerende og definerer hva som er rett og galt. Hudfarge og etnisk bakgrunn gir derfor ikke nødvendigvis legitimitet til å si «sannheten» om en hel kultur. Det finnes mange ulike perspektiver på hvordan et mangfoldig samfunn skal bygges, og det er viktig at mange stemmer kommer fram. Fra forskjellige politiske ståsteder og med ulike meninger kjemper hver og en for innflytelse og makt i utformingen av dette fremtidige samfunnet. Personer med minoritetsbakgrunn kommer fortsatt til å være aktive i denne prosessen. Det er derfor ikke underlig om disse aktører kommer til å representere vidt forskjellige meninger. Mens noen vil argumentere for en mer restriktiv politikk mot innvandring, og assimilering heller enn integrering, vil andre støtte en mer progressiv politikk med vekt på inkludering og likeverdig sameksistens. Det blir dermed viktigere å fokusere på hvilke meninger hver enkelt representerer bevisst eller ubevisst og heller diskutere det enn deres personlighet og etniske bakgrunn. Nettopp det kommer til å være utfordringen i kommende fremtid også for mediene.

«Fornorsket»

Fremstillingen av innvandrere, særlig kvinner, er oftest enten som «fornorsket» eller som ofre for konservative og patriarkalske formaninger («kveg»). Begge tilhører de stereotypiene som er herskende i det norske samfunnet. De aller fleste unge med minoritetsbakgrunn passer imidlertid ikke inn i noen av disse «boksene». Gjennom dialog med foreldrene prøver de å finne en balanse mellom samfunnets og foreldregenerasjonens normer og verdier. Dette er en kontinuerlig prosess, selv om noen prøver å overse den.