Kampen om midten

Lars Sponheim er blitt høvdingen blant Nordens liberale partiledere, skriver Erling Ramnefjell.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I tur og orden har Lars Sponheims partilederkollegaer i Venstres svenske og danske søsterpartier, Lars Leijonborg i Folkpartiet og Marianne Jelved i Det Radikale Venstre blitt presset til å trekke seg denne våren.

Jelved har ledet de radikale helt siden 1990 mens Leijonborg har vært Folkpartiets leder i 10 år. Dermed er 50-åringen Lars Sponheim med sine 11 års ansiennitet som Venstre-leder blitt oldermannen, eller skal vi si høvdingen, blant Nordens liberale partiledere. En viktig forklaring på turbulensen blant svenske og danske liberalere er at det er enda trangere om plassen i det politiske sentrum i våre nærmeste naboland, enn det er hos oss.

Lars Leijonborg ledet Folkpartiet til et bemerkelsesverdig godt riksdagsvalg i 2002 etter å ha gitt partiet en ny profil. Den såkalte snillismen ble erstattet med nye tøffe krav i kriminalpolitikken, i skolen, i arbeidsmarkedet og i innvandringspolitikken. Partiets sosialliberale fløy var skeptiske til hamskiftet, men budskapet gikk hjem hos velgerne. Folkpartiet fikk over 13 prosent av velgerne. Leijonborg fikk kjælenavnet Leijonkungen, var ubestridt partileder. Foran valget i 2006 var han en av hovedarkitektene bak Alliansen av de fire borgerlige partiene, Moderaterna, Folkpartiet, Centerpartiet og Kristdemokraterna som etablerte felles regjeringsprogram, vant valget og satte Göran Perssons sosialdemokratiske regjering på porten.

Men Moderaternas politiske nyorientering under Fredrik Reinfeldts ledelse hadde brakt det tidligere tradisjonelle høyrepartiet inn mot det politiske sentrum og gjorde det vanskeligere for Folkpartiet å profilere seg. I slutten av valgkampen fikk dessuten Leijonborg en dataskandale i fanget. En pressesekretær i partiet hadde skaffet seg adgang til sosialdemokratenes interne datanett og hentet ut hemmelig valgmateriale. Partisekretæren måtte gå av og flere ble stilt for retten for dataspionasje. Folkpartiet kom i regjering og Leijonborg ble utdanningsminister, men partiet gikk kraftig tilbake. Snart kom kravene om partilederens avgang. I slutten av april meldte Leijonborg at han ikke stiller til gjenvalg på partilandsmøtet til høsten.

Hans etterfølger blir den tidligere offiseren Jan Björklund. Med ham får Folkpartiet en leder som står for alt det Leijonborg er blitt kritisert for, Han kommer til å føre Folkpartiet inn i noen venstresving. Björklund har allerede fått tilnavnet Sveriges Sarkozy og ventes å bli en hardhendt hærfører i kampen om midten hvor til og med Centerpartiet under ledelse av næringsminister Maud Olofsson har utfordret Folkpartiet om hvem som er mest sosialliberal.

I Danmark er trengselen i det politiske sentrum om mulig enda større. I mai brøt den karismatiske innvandreren fra Syria, Naser Khader, ut fra Det Radikale Venstre, og dannet partiet Ny Alliance. Det skjedde både i protest mot at de radikale de siste 17 åra under Marianne Jelvegs ledelse har foretrukket å samarbeide til venstre, og i et forsøk på å etablere et sentrumsalternativ som Fogh Rasmussens regjering kan støtte seg på i stedet for det sterkt innvandringsfiendtlige Dansk Folkeparti, DF, og dermed redusere DFs innflytelse i dansk politikk. Kvaders nye parti har fått stor oppslutning på meningsmålingene, i betydelig grad på bekostning av de radikale. Partileder Jelveg ble det første offer i den krisestemning dette førte til. Hennes kritikere hevder at partiet under hennes ledelse i for sterk grad har alliert seg med sosialdemokratene og havnet til venstre for midten, mens oppgjøret med Dansk Folkeparti samler velgere på begge sider av midten. Jelveg trakk seg for 14 dager siden og hennes nestleder Margrethe Vestager rykket opp. Nå er det store spørsmål hvilken kurs hun vil slå inn på. Går hun venstre som sin forgjenger, eller vil hun tilbake til den linja de radikale fulgte hele etterkrigstida fram til 1990: Et skiftevis samarbeid til høyre og til venstre. Foreløpig noterer vi at bare 12 dager etter at Vestager ble partileder, viser en meningsmåling kraftig framgang for de radikale og markant tilbakegang for Ny Alliance og Socialdemokraterne. Og regjeringens flertall er vekk.

Hjemme i Ulvik ferierer Lars Sponheim som ikke er i det minste tvil om hvilken side hans Venstre tilhører, nemlig den borgerlige. Og han har i dag ingen seriøs utfordrer til lederposisjonen i partiet. Han største fiende er han selv. Han kan gå lei, eller han kan bli for egenrådig og for lite lyttende til resten av partiet. Da kan han falle for eget grep.