Kampen om oslovelgerne spisser seg til

Hadia Tajik (Ap) og Nicolai Astrup (H) går sammen om YouTube-stunt. Se det her.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): De kjemper begge om å komme inn på Stortinget til høsten, men for hvert sitt parti. Nå tar de politiske motstanderne Hadia Tajik, Arbeiderpartiets 6. kandidat i Oslo, og Nikolai Astrup,  Høyres 4. kandidat i Oslo, et noe uvanlig steg for å kapre de siste og sårt trengte stemmene.

De går sammen om et YouTube-stunt.

Personduell på YouTube
Dagbladet ble med i kulissene da de i går spilte inn en video, der de duellerer mot hverandre om skolepolitikk. Skole er helt øverst på agendaen hos begge partier, og ved å møtes i direkte duell håper de å treffe en målgruppe de ellers ikke ville ha nådd.

- Det er ikke Jens og Erna det handler om, det er oss, sier Nikolai Astrup til dagbladet.no.

Det får Hadia Tajik til å smette raskt inn:

- Der er jeg uenig. Det er ikke oss det handler om, det er folk!

Men hun innrømmer likevel at også hun er smertelig klar over det som er Astrups poeng, nemlig at personduellene fort kan avgjøre hvilken side mandatflertallet havner på.

Uhyre jevnt
Kampen om de siste mandatene i hovedstaden er uhyre jevn.

Både Sylvi Listhaug (Frp), Ola Elvestuen (V) og Erling Folkvord (Rødt) ligger og vipper på de siste målingene.

Valganalytiker Svein Tore Marthinsen har analysert nasjonale og regionale meningsmålinger for tidsskriftet Minerva og Dagbladet.

- Hadia Tajik har lenge ligget og vippet. Men det ser ut til at Arbeiderpartiet gjør det bedre i Oslo enn andre steder i landet, og hvis indikasjonene stemmer ligger hun nå tryggere an på sin 6. plass i enn det har sett ut til tidligere. Akkurat nå er hun inne på Stortinget ifølge mine analyser, sier Marthinsen til dagbladet.no.

- Nikolai Astrup er ikke inne nå, men også for han vipper det veldig. Høyre har gjort det bedre på de siste målingene, så det ser lysere ut nå, sier Marthinsen.

Står om hundretalls stemmer
Han anslår at Hadia Tajik har noen tusen stemmer å gå på, før hun eventuelt står utenfor Stortinget. Nikolai Astrup mangler mellom 2 og 300 stemmer for å komme inn. Altså ingenting å miste for noen av dem.

- Dette viser hvor nært det er i Oslo, og det gjør meg inspirert til å jobbe enda hardere. Vi er nødt til å mobilisere velgere i alle kanaler. Men det betyr ikke at det viktigste fortsatt er å dra ut å møte folk, sier Tajik.

Både hun og Astrup har lagt ut flere politiske videoer, og er svært aktive på Facebook og Twitter.

- Dem vi treffer når vi står på en bruskasse på torget og holder appell, er en annen målgruppe. Jeg møter ikke industriarbeiderne på Twitter, sier Astrup.

Usikker effekt
Valganalytiker Svein Tore Marthinsen sier at bruk av sosiale medier har hatt sitt gjennombrudd i denne valgkampen, med Barack Obamas valgkamp i USA som det store forbildet.

- Spesielt unge politikere på kampplasser legger stor vekt på det. Og særlig unge velgere bruker internett og sosiale medier aktivt til å orientere seg.

- Det er ikke noen forskning ennå som viser hvor stor effekt de sosiale mediene har på velgerne, men jeg tror det fungerer som en suppleringskanal. Det er fortsatt de tradisjonelle kanalene, med TV som viktigste medium, som når flest, sier Marthinsen.

En undersøkelse InFact har gjort for VG viser at 83,1 prosent av de spurte ikke følger valgkampen på Twitter eller Facebook.

Prosenten blant de unge er imidlertid større. 24 prosent av unge mellom 18-24 år svarer at de bruker sosiale medier for å følge valgkampen i stor grad, mens 26,7 prosent sier at de bruker denne kanalen for å følge valgkampen i noen grad.

Til sammenligning følger bare 2,6 prosent av velgerne mellom 40 og 59 år valgkampen i stor grad via sosiale medier.

Over i tradisjonelle kanaler
Han peker imidlertid på et annet viktig aspekt ved det Tajik og Astrup gjør med YouTube-stuntet.

- De generer et oppslag i den tradisjonelle kanalen, ved å varsle Dagbladet slik at dere skriver om det, sier Marthinsen.

Flere saker som mediene har presentert i denne valgkampen, har journalister plukket opp via politikeres sosiale mediekanaler.

Et annet eksempel er da Frp´s generalsektretær Geir A. Mo sa at han «burde titulere Navarsete som morder» i en melding på Twitter. Dette presenterte både Dagbladet og TV2 som en journalistisk sak, med videre kommentar fra samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp).

Hadia Tajik og Nikolai Astrup mener det er en vinn-vinn-situasjon.

- Det er bra om en diskusjon på Twitter havner på forsida til Dagbladet. Men i den ligger det jo i såfall en nyhet av relevans for velgerne, sier Tajik.

- Med varierende hell
Aldri har norske partier vært så aktive på sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube og forskjellige bloggkanaler som nå. Ifølge valganalytikeren er alle partiene tilstede, men de satser noe ulikt, og med varierende hell.

- Frp er veldig på Frp-TV og YouTube. Men de er dårlige på blogger. Arbeiderpartiet er aktive på Facebook pg Twitter, men også de er dårlige på blogger. Sentrale folk hos Venstre, KrF og SV derimot, er veldig bra på bloggere. Det kan henge sammen med at blogg er viktig for mindre partier som gjerne har vanskeligere for å nå ut i tradisjonelle medier, mener Marthinsen.

- Jens og Jensen har ikke skjønt det
- Men skjønner politikerne formidlingskoden i den sosiale medieverdenen?

- Noen fomler fortsatt. Poenget med disse mediene er at man nettopp skal være sosial, og være åpne for dialog. Bård Vegard Solhjell (SV) har for eksempel skjønt det. Også Erna Solberg (H) er god på dialog på Twitter. Men Jens Stoltenberg og Siv Jensen kjører enveiskommunikasjon. De har ikke skjønt det ennå, sier Marthinsen.

Mener blogg kan virke
SVs 1. kandidat i Vestfold, Inga Marte Thorkildsen, mener dialogen hun har med velgerne på sin blogg kan være avgjørende for om hun vinner kampen om å komme inn på tinget.

- Jeg bruker dels bloggen til å sette min egen dagsorden, men også til å være i dialog med velgerne og få innspill fra dem. Denne kampen er på knivseggen. Jeg tror absolutt det kan virke å engasjere gjennom blogger. Her om dagen anbefalte jeg for eksempel en gruppe lærere å stille spørsmål til kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell gjennom hans blogg. Det kan senke noen terskler, sier Thorkildsen.