Kampen om ressursene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det pågår en kamp om skolens ressurser mellom ulike elevgrupper og mellom stat og kommuner.

Parallelt pågår en kamp mellom politiske partier om skolens innhold og organisering. Dette kommer til uttrykk gjennom ulike utspill og nyheter i mediene.

I begynnelsen av uka løftet vi alle på øyenbrynene da SV-statsråd Bård Vegar Solhjell erklærte sin omsorg for de skoleflinke barna. Tidligere har SV først og fremst bekymret seg for de skolesvake, og strittet imot ethvert forsøk på pleie dukser og forsømme tapere. Er det ikke Høyre som oftest taler de ressurssterke barnas sak? Nå får partiet konkurranse fra uventet hold.

Det er selvsagt ingen revolusjon fra SVs side å erkjenne at også flinke elever skal ha en opplæring som er tilpasset deres evner og ferdigheter. Det framgår som en klar forpliktelse av opplæringsloven som Solhjell administrerer og overvåker: «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven…». Like fullt forbinder de fleste av oss tilpasset opplæring med svake elever som trenger ekstra hjelp og særskilte tiltak for å henge med. Det er også disse elevene som blir tilført størst ressurser. Det skulle bare mangle. Tidvis kommer ren misunnelse til uttrykk over at de svakeste legger beslag på større ressurser enn det andre elever får. Bare å gi uttrykk for noe slikt er uverdig og avslørende.

Verre er det at ressursene som skal settes inn for å hjelpe svake elever er så knappe at elever som trenger spesialundervisning må vente stadig lengre for å få hjelp. Onsdag kunne NRK Dagsnytt melde at skoleelever i Vesterålen må vente i ni måneder før de får hjelp. I reportasjen kommer det fram at seks av ti PPT-kontorer (pedagogisk psykologisk tjeneste) svarer at barn og unge må vente mer enn tre måneder og at kontorenes oppgaver ikke står i forhold til midlene de blir tilført. Det er et kommunalt ansvar å gi barn tilpasset opplæring og spesialundervisning der det er påkrevd. Unnasluntring er lovbrudd. Skal det politiske mantraet «tidlig innsats» ha noen mening, må køene bort. Ambisjonen må være at flere blir så flinke at de kan be om ekstra utfordringer fra læreren.