Kampen om seerne

- Og så er det endelig den kvelden da man kan krype opp i sofaen, sa Arve Juritzen. Men ikke glem å slå av tv, sier nå jeg. Før vi alle blir sprø av spørreleker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

40 minutter i NRK og en time i konkurrenten. Jeg trodde faktisk fredagskvelden var så viktig for fjernsynskanalene at de ikke kastet den bort på det som begynner å bli en evigvarende reprise. Det hjelper ikke at Tande-P. er slagferdig og morsom når det eneste nye i hvert program er ansiktene på deltakerne. Spørsmålene er vel også nye, men det virker som om vi har hørt dem noen ganger før. Og så er det hva pengene skal brukes til da. Selv om de altså skal gå til noe så prosaisk som å dekke gjeld.

Likheten

Kampen om seerne vil nødvendigvis gjøre de to store tv-selskapene stadig mer like, men når begge satser millioner på spørreleker hver eneste fredag, må vi spørre om hvor like det er lov å bli på seernes bekostning. For oss som ikke har et hjem i «Hotel Cæsar», er det ikke mye å velge i når vi først har fått med oss nyhetene. Det var vel ikke akkurat dette vi ventet oss da kringkastingsmonopolet ble opphevet. Men det er det vi har fått, og kanskje det vi må leve med når strategene legger sine programplaner for å kapre flest mulig seere.

Tv-kjendiser

Den eneste forskjellen er kanskje at TV2 framstår mer åpent som pengespill og at Arve smiler bredere og stivere enn Tande-P. Juritzen har de tre siste rundene satser på kjendiser og pengepremier til veldedighet. Hvorfor tar han ikke skrittet fullt ut og lager et program der norske kjendiser blir spurt om hva de vet om andre norske kjendiser? Norsk fjernsyn er jo snart bare tv-kjendiser som intervjuer andre kjendiser som heller ikke vet noe. Og da er det jo ikke så nøye hva de spør om.

Differensiert

I debatten om pressestøtten snakkes det pent om den differensierte presse uten at det kommer så mye forskjell ut av det. NRK har prøvd å holde på en viss forskjell i kvalitet, men i kampen mellom kvalitet og seertall er det lett å bli skjeløyd. Fjernsynskanalene slåss for ikke å bli nummer to, men de slåss med en viss fare for å senke nivået.

Det er også en fare for at de to store selskapene blir så like at de ikke lenger er noe alternativ til hverandre. Og da blir det er spørsmål om hva vi betaler for. Selv om vi vet at lisenspengene i går kveld gikk til gjeldssanering.