Kampen om universitetene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gjennom flere år har det foregått en debatt om universiteter og høyskoler. I 2002 nedsatte statsråd Kristin Clemet Ryssdal-utvalget, som skulle videreføre Mjøs-komiteens såkalte kvalitetsreform og gi en innstilling om den overordnede styringen av høyere utdannelse i Norge. Den ble avgitt i desember 2003. På bakgrunn av innstillingen foreslo regjeringen at den faglige ledelsen ved institusjonene skulle ansettes, ikke velges som tidligere.

Regjeringens forslag vakte motbør både ved de høyere lærestedene selv og seinere i Stortinget. Da loven var til behandling i februar i år, ble det vedtatt at institusjonene skal kunne velge mellom Regjeringens modell og den gamle ordningen med valg av rektor. Universitetene i Bergen og Tromsø var blant dem som fastholdt den gamle ordningen. Universitetet i Trondheim valgte den modellen Kristin Clemet gikk inn for.

I disse dager er Utdannings- og forskningsdepartementet i ferd med å oppnevne eksterne styrerepresentanter til universitetene og høyskolene. Klassekampen kunne onsdag fortelle at departementet utnevnte leder for Ryssdal-utvalget, advokat Anders Ryssdal, til første varamann i styret. Dette til tross for universitetets egen innstilling, og for at UiB har vært blant utvalgets krasseste kritikere.

Ved Universitetet i Tromsø har statsråd og departement overprøvd universitetets egen innstilling når det gjelder utnevning av seks av sju nye styrerepresentanter. Ved Universitetet i Trondheim, derimot, har universitetet fått godkjent alle sine innstilte styrerepresentanter. Rolf Reikvam (SV) spør om Clemet er ute på hevntokt.

Så enkelt og banalt er det neppe. Hvis vi derimot ser utnevnelsene i sammenheng med dekningen i denne avis av at samme statsråd, også mot skolens eget ønske, valgte å erstatte de to erklærte sosialdemokratene Gerd-Liv Valla og Jens P. Heyerdahl d.y. med blant annet Høyres Oddvard Nilsen i styret ved Norges Handelshøyskole, avtegner det seg et mønster av overstyring og kontroll.

Frihet er en forutsetning for akademias virksomhet. Den vingeklippes med Clemets overstyring. Paradokset er at det er en Høyre-statsråd som lar staten overprøve institusjonene.