VOLDSOMME KAMPER  Vraket av ei stridsvogn som tilhørte regjeringsstyrkene etter voldsomme kamper i Aleppo, Syrias største by. Opprørerne har åpnet en ny front i kampen mot president Assad. Foto: EPA / NTB Scanpix
VOLDSOMME KAMPER Vraket av ei stridsvogn som tilhørte regjeringsstyrkene etter voldsomme kamper i Aleppo, Syrias største by. Opprørerne har åpnet en ny front i kampen mot president Assad. Foto: EPA / NTB ScanpixVis mer

Kampene raser i Syrias største by

Kampene mellom opprørerne og regjeringsstyrkene raser videre i Aleppo, mens opprørerne trekker seg tilbake i Damaskus.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Aleppo nord i Syria var inntil torsdag forholdsvis fredelig. Torsdag kveld begynte skuddveksling mellom opprørerne og regjeringsstyrkene. I går var det klart at opprørerne hadde åpnet en ny front, og det som øyenvitner kalte «et voldsomt slag» fant sted i byen. Kampene har fortsatt i dag melder nyhetsbyrået AFP.

Bydelen Salaheddine (også skrevet Salah al-Din), midt i hjertet av byen, tømmes for folk som frykter å bli bombardert av regjeringsstyrkene, sier de lokale samordningskomiteene, som samler opposisjonen.

Det har vært voldsomme sammenstøt mellom hæren og opprørerne i bydelene Akramiyeh, Ard el-Sabbagh, Azimiyeh og Salaheddine. Begge parter har lidd tap, men det foreligger ingen antall, melder AFP.

- Kvelden i går var virkelig ille. Det var voldsomme eksplosjoner og skuddvekslingene varte i timesvis. Opprøret har endelig nådd Aleppo, fortalte Mohammed Said, en opposisjonell som bor i byen, på telefon til nyhetsbyrået AP.

Krigere fra Syrias Frie Hær har i det siste strømmet inn i storbyen fra landsbygda i stort antall, sier han. Det kan se ut som om de har overrumplet myndighetene.

Ny front
Aleppo er Syrias største by med over to millioner innbyggere. Den sto lenge utenfor opprøret mot president Bashar al-Assad, men de siste månedene har det vært stadig større demonstrasjoner mot regimet, med utspring i universitetet, som AFP kaller «nervesenteret for protestene».

Når væpnede kamper nå finner sted i byen er det et alvorlig varsko for regimet. Militære styrker som kunne ha vært brukt andre steder må settes inn mot opprørerne i denne byen helt i nord mot grensa til Tyrkia. I Tyrkia sitter ledelsen for Syrias Frie Hær. Regimet måtte tidligere denne uka hente militære styrker fra Golan-høydene på grensa mot Israel. De måtte settes inn i forsvaret av hovedstaden Damaskus. Og nå er det Aleppo som skaper hodebry.

Det har også funnet sted et voldsomt og langvarig slag i byen Talbasiya, nord for Homs i midtre Syria, som opprørerne holder. Opposisjonelle sier regjeringsstyrkene først prøvde å storme byen og deretter bombet den kraftig.

«Taktisk tilbaketrekking»
I hovedstaden Damaskus er det i dag, lørdag, forholdsvis rolig, men svært spent. I bydelene Qadam og Assali i den sørlige utkanten bombet regjeringsstyrkene i løpet av natta. Fra helikoptere og stridsvogner fyrte regjeringsstyrkene av raketter, maskingevær og granater mot lommer av opprørere.

Fredag kunne statlig fjernsyn melde at bydelen Midan i Damaskus var renset for «terrorister og leiesoldater». Man viste fram døde menn i T-skjorter, noen av dem dekket av blod, andre delvis brente. I en helt ny vri tok myndighetene journalister, noen av dem korrespondenter for utenlandske media, med på omvisning i Midan i pansrede personellkjøretøy. Noen av dem fant det mistenkelig hvor «ryddig» de døde lå i gata, som om de var fraktet dit og lagt på utstilling.

Opprørerne sa de hadde trukket seg tilbake fra dette området og rykket fram andre steder.
 
- Det er ei taktisk tilbaketrekking. Vi er fremdeles i Damaskus, sa Abu Omar, en av opprørernes kommandanter, på telefon til nyhetsbyrået Reuters.

Regjeringsstyrkene stormet i dag, lørdag, bydelen Shaba i utkanten av hovedstaden, etter først å ha brukt artilleriet mot området. Frykten øker nå for at regjeringsstyrkene og regimets lojale milits skal gjennomføre summariske henrettelser av opprørere.

Gerilja
Opprørerne har stadig mer gått over til en gerilja-taktikk, sier flere iakttakere. De opptrer i små grupper for å ikke være et stort militært mål og beveger seg raskt fra sted til sted. Da hjelper det ikke å bruke tunge våpen mot dem. Soldatene til Assad må ut i gatene og nedkjempe dem én for én.

Det er uklart for utenforstående hvem som sto bak bombe-angrepet mot president Assads «krigs- og krisekommando», men oppsiktsvekkende var det i alle fall. Nå virker det uansett som opprørerne har større evner til planlegging og strategisk og taktisk samordning enn tidligere antatt. De erobrer flere grenseposter samtidig, og åpner dermed dørene for egne forsyninger av våpen, samtidig som de stenger forsyningsruter for regimet. De trekker seg tilbake fra Damaskus, etter å ha satt en kraftig støkk i regimet. Og de åpner en ny front i Aleppo, som økonomisk er viktigere enn Damaskus. Dette virker gjennomtenkt.

Assads styrker har brukt artilleri mot opprørerne ved grenseposten Abu Kamal mot Irak, som opprørerne erobret torsdag. Den ligger ved Eufrat-hovedveien, som er ei av de viktigste handelsårene i Midtøsten. Irakerne har funnet det best å stenge overgangen og satt opp en betongmur på irakisk side av grensa. Da opprørerne erobret posten hogde de av armene på kommandanten for regjeringsstyrkene der, før de henrettet alle soldatene, ifølge en irakisk offiser som så på grusomhetene.

Ifølge Syrisk Observatorium for Menneskerettigheter i London ble 240 mennesker drept i Syria fredag, deriblant 43 soldater. Torsdag og fredag hadde tilsammen 550 drepte. Det er de hittil blodigste 48 timene i det seksten måneder lange opprøret mot Assad.

Assad ringte Mood
Etter onsdagens bombe-angrep mot Assads krisestab, som drepte fire og såret en femte, skal Assad ha ringt sjefen for FN-observatørene, norske Robert Mood. Assad lovte å gjennomføre FNs fredsplan hvis Vesten klarte å få opprørerne til å stanse sine angrep. Han ba Mood og FN-utsendingen Kofi Annan om å få dette til, ifølge en vestlig diplomat som har fortalt dette til Reuters. Verken Mood eller Annan har uttalt seg om dette.
 
På flukt
Samtidig strømmer syrerne over grensene. 112 000 syrere har nå flyktet til nabolandene Libanon, Tyrkia, Irak og Jordan, ifølge FN. Til Libanon foregår det nærmest et «exodus». Opp mot 30 000 syrere kom til Libanon bare på 48 timer. En del av disse er rike syrere som kommer til grensa i luftavkjølte store biler med alt det mest verdifulle de eier stuet inn i bilen.

Ifølge det tyrkiske utenriksdepartementet huser nå landet ikke mindre enn 24 avhoppede syriske generaler, etter at ytterligere tre har kommet over grensa de siste dagene.

Opptil en million mennesker er på flukt inne i Syria, men FNs Høykommissær for Flyktninger er ikke i stand til å gi et nøyaktigere anntall, fordi forholdene i landet er så uoversiktlige.