URO: En NATO-soldat bærer en søkehund etter en skuddveksling i Kabul, Afghanistan mandag. Taliban-angrepet i Kabul har ført til bekymringer om afghanerne vil være i stand til å kontrollere sikkerheten når NATO er ute. Foto: Musadeq Sadeq/AP
URO: En NATO-soldat bærer en søkehund etter en skuddveksling i Kabul, Afghanistan mandag. Taliban-angrepet i Kabul har ført til bekymringer om afghanerne vil være i stand til å kontrollere sikkerheten når NATO er ute. Foto: Musadeq Sadeq/APVis mer

Kamper i Afghanistan uroer NATO på retrett

NATO holder fast på planen om tilbaketrekking fra Afghanistan. Men Taliban-angrepet i Kabul har ført til bekymringer om afghanerne vil være i stand til å kontrollere sikkerheten når NATO er ute.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NATOs forsvars- og utenriksministre møtes i Brussel onsdag og torsdag for å forberede Chicago-toppmøtet i mai.

Ministrene skal blant annet diskutere detaljer i overføringen av ansvaret i Afghanistan til afghanerne selv og se på NATOs rolle i det krigsherjede landet etter 2014.

NATO ble på Lisboa-toppmøtet i 2010 enige om en tidsplan for overføring av sikkerhetsansvar og tilbaketrekking av kampstyrker, som skal være fullført innen utgangen av 2014.

NATO insisterer på at antall angrep fra opprørere er på vei ned, men søndag gjennomførte Taliban en bølge av angrep i hovedstaden Kabul. Afghanistans president Hamid Karzai kritiserte etter angrepet NATO og la et spesielt ansvar på forsvarsalliansen for at ikke planene var blitt avdekket på forhånd.

- Trette av krigen - Vi står åpenbart overfor sikkerhetsutfordringer. Dette var ikke det første angrepet, og det vil ikke bli det siste. Men disse angrepene endrer ikke tilbaketrekkingen, sier NATO-talskvinne Oana Lungescu.

Dagen før toppmøtet kunngjorde imidlertid Australias statsminister at hun henter hjem sine Afghanistan-soldater tidligere enn planlagt.

- Folkene i demokratier verden over er trette av denne krigen, sier statsminister Julia Gillard.

Soldatene skal være hjemme før australierne holder valg på nasjonalforsamling neste år, senest i november 2013. Gillard har flere ganger uttalt at hun vil ha soldater i landet fram til 2014.

Artikkelen fortsetter under annonsen

USAs president Barack Obama og andre vestlige ledere skal bruke Chicago-toppmøtet til å legge fram klarere planer for alliansens rolle i Afghanistan.

Hvem betaler? - I Chicago skal vi bli enige om hvordan NATO skal bistå med trening, assistanse og støtte når overdragelsen er fullført, sier generalsekretær Anders Fogh Rasmussen.

Dette blir også tema under NATO-møtet denne uken. Alliansen skal blant annet forsøke å bli enige om hvem som skal ta regningen for den afghanske hæren og politistyrken. Det anslås at den vil være på 4,1 milliarder dollar i året. USA kommer trolig til å betale 2,3 milliarder av dette, mens afghanerne og resten av NATO-landene tar resten, melder nyhetsbyrået AFP.

NATO anslår at den afghanske sikkerhetsstyrken vil vokse til 352.000 soldater og polititjenestemenn i løpet av året. Men det foreligger amerikanske planer om en reduksjon av styrken til 228.500 i 2017.

«Smart defence» Fogh Rasmussens plan om et «smartere forsvar» for å få mer ut av forsvarskronene i økonomisk vanskelige tider er også en viktig del av NATO-møtet denne uken og på Chicago-toppmøtet.

- Dette er det store tema for Chicago. Det aller mest sentrale poenget blir å slå fast at ettersom mange land kutter i budsjettene, så må man jobbe tettere sammen, sier forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB.

Han nevner logistikk- og anskaffelsessamarbeid som eksempler. Libya-krigen avdekket en pinlig utstyrsmangel hos de NATO-allierte. NATO har lenge jobbet med en lang liste med mulige samarbeidsprosjekter. Men det er en drøy måned før Chicago-møtet svært usikkert hva det kommer til å bli enighet om.

Lite konkret På spørsmål om det kommer en liste med konkrete såkalte «smart defence»-prosjekter, svarer Eide:

- Nja, jeg håper absolutt det. Jo mer konkret jo bedre. Men det gjenstår å se hvor mange som er rede til å bli konkrete. Jeg er ikke så sikker på at det blir enighet om en lang liste med tiltak.

På norsk side er man særlig opptatt av å utvikle videre felles treningsopplegg i forsvarsalliansen:

- Fordi vi er på full fart ut av Afghanistan og det ikke ligger noen ny operasjon og venter på oss, så vil jo en av følgene være at NATO ikke lenger har den sammenbindende kraften en sånn operasjon representerer. Vi må kompensere for det med bedre treningsopplegg, sier forsvarsminister Eide.

(NTB)