JAGET I TIÅR:  Geriljalederen Radulan Sahiron (nr. tre fra venstre med hvitt hodeplagg) er hovedmålet for torsdagens militære offensiv på øya Jolo, der nordmannen Kjartan Sekkingstad og om lag 20 andre gisler er fanget. Bildet er helt tilbake fra 2000. Arkivfoto: AP/NTB Scanpix.
JAGET I TIÅR: Geriljalederen Radulan Sahiron (nr. tre fra venstre med hvitt hodeplagg) er hovedmålet for torsdagens militære offensiv på øya Jolo, der nordmannen Kjartan Sekkingstad og om lag 20 andre gisler er fanget. Bildet er helt tilbake fra 2000. Arkivfoto: AP/NTB Scanpix.Vis mer

Kampfly bombet gisseløya på Filippinene

Fant ingen tegn til Kjartan Sekkingstad eller de andre gislene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Filippinske kampfly angrep torsdag den islamistiske Abu-Sayyaf-geriljaen som holder 20 gisler sør i Filippinene, blant dem norske Kjartan Sekkingstad.

Det filippinske militæret opplyser at de skjøt med artilleri mot geriljaens tilholdssteder i fjellene på Jolo-øya, samtidig som fly og helikoptre fløy lavt over jungelen og slapp bomber.

Som følge av angrepet kunne regjeringsstyrkene innta områder som tidligere var holdt av geriljaen, uten at de fant tegn til gislene.

President Benigno Aquino lovet onsdag at han skulle gjøre slutt på den militante geriljaen, dagen etter at det kanadiske gisselet John Ridsdels avhogde hode ble funnet ved rådhuset i Jolo.

Hærens talsmann Noel Detoyato forklarte torsdag at det var takket være bombingen at de øvrige levningene etter Ridsel også er blitt funnet.

Norsk gissel
Offensiven er rettet mot Abu Sayyaf-leder Radullan Sahiron.

- Det viktige nå er at vi fortsetter operasjonen, at vi gjør framskritt og at våre soldater er besluttsomme, sa Detoyato.

Aquino sa onsdag at gislene, blant dem Sekkingstad, holdes av Sahiron på øya Jolo, sammen med en kanadier og en filippinsk kvinne.

I tillegg er 18 indonesiske og malaysiske sjøfolk bortført i løpet av den siste måneden, samt en nederlandsk fugletitter som ble tatt til fange i 2012.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sekkingstad ble tatt til fange i september i fjor sammen med de to kanadierne. Abu Sayyafs krevde løsepenger, rundt 180 millioner kroner per gissel, og satt siste tidsfrist til mandag. Fem timer senere ble Ridsel funnet drept.

 INGEN GISLER SETT:  Miltære bakkemannskaper gjennomsøkte en del av øya Jolo etter torsdagens bombeslipp. Ifølge fillippinske myndigheter ble det ikke funnet spor av gislene. Foto: BEN HAJAN, EPA/NTB Scanpix.
INGEN GISLER SETT: Miltære bakkemannskaper gjennomsøkte en del av øya Jolo etter torsdagens bombeslipp. Ifølge fillippinske myndigheter ble det ikke funnet spor av gislene. Foto: BEN HAJAN, EPA/NTB Scanpix. Vis mer

Canadas statsminister Justin Trudeau fordømte drapet og slo tirsdag fast at løsepenger aldri kommer på tale. Løsepenger setter liv i fare, og pengene brukes til å finansiere kriminelle handlinger, sa han.

Liten gruppe
Abu Sayyafs styrke består angivelig av bare noen få hundre opprørere, men har likevel klart å stå imot USA-støttede militæroffensiver.

Abu Sayyaf ble dannet i 1991 av Osama bin Ladens saudiarabiske svoger Mohammed Jamal Khalifa og har røtter i det muslimske separatistopprøret som siden 1970-tallet hevdes å ha forårsaket drap på over 100 000 mennesker.

På begynnelsen av 1990-tallet begynte Abu Sayyaf å kreve løsepenger for bortførte utlendinger, noe som har gitt geriljaen tilgang på millioner av dollar.

Lederskapet i Abu Sayyaf har sverget troskap både til IS og al-Qaida.

- Men de kan ikke så mye om Koranen, og folk i området har ikke noe forhold verken til IS eller deres kalifat, sa antropolog Arne Røkkum til NTB tirsdag. Røkkum er professor emeritus ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo og har drevet feltarbeid sør på Filippinene i årevis.

(NTB - AFP).


Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram