Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Demokratene vil endre presidentens militærmakt:

- Kan angripe når han vil

Samtidig som forholdet mellom USA og Iran er mer sårbart enn noen gang, ønsker demokratiske ledere å innskrenke den amerikanske presidentens militærmakt. Men kan verdens mektigste mann stoppes?

VERDENS MEKTIGSTE: USAs president Donald Trump har stor frihet til å gjennomføre militære operasjoner. Det ønsker flere demokrater å gjøre noe med. Foto: NTB scanpix
VERDENS MEKTIGSTE: USAs president Donald Trump har stor frihet til å gjennomføre militære operasjoner. Det ønsker flere demokrater å gjøre noe med. Foto: NTB scanpix Vis mer

- Det er lite trolig slik det politiske landskapet er nå. Og ettersom «The War Powers Act» er såpass diffus som den er, vil den gi ham handlefrihet, sier professor Jo Jakobsen ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU til Dagbladet.

Demokratenes ønsker kommer i kjølvannet av at USA natt til fredag drepte den iranske generalen Qasem Soleimani i et droneangrep i Irak – noe som i sin tur forverret den allerede anspente situasjonen mellom de to landene.

ANGRIPER: Disse bildene blir nå spredt på sosiale medier. Flere, inkludert Iransk statlig TV, hevder bildene skal vise missiler på vei inn mot en amerikansk flybase. Vis mer

Natt til onsdag norsk tid ble to militærbaser, der det blant annet oppholder seg amerikanske og norske styrker, truffet av missiler. Ifølge Pentagon ble missilene avfyrt fra Iran. Ingen skal ifølge USA ha kommet til skade, mens Iran på sin side hevder at 80 amerikanske soldater skal være drept.

Statlig iransk TV beskriver angrepet som et «hevnangrep» for drapet på Soleimani, skriver AP.

- Angrepet på Soleimani var en plutselig avgjørelse på bakgrunn av situasjonen i Irak. En impulshandling. For veldig mange, spesielt demokrater, er ikke Trump til å stole på med den makten, så de prøver å begrense den. Men det er lite realistisk at den blir det.

TRUMP TALTE: Den iranske generalen Qasem Soleimani planla et angrep på amerikanske diplomater, og at det var grunnen til at han ble likvidert, sier Trump. Video: AP Vis mer

Tradisjonelt stor frihet i loven

Den føderale loven Jakobsen viser til var et forsøk fra Kongressen i 1973 til å gjenvinne kontroll over krigsavgjørelser. Til tross for at det er Kongressen som har makten til å erklære krig, er det likevel en rekke angrepsmuligheter som fortsatt er i den amerikanske presidentens hule hånd.

  • Et av punktene i loven viser til at presidenten bare kan angripe dersom Kongressen har gitt sin godkjennelse eller at nasjonen har blitt angrepet, skriver New York Times.
  • En annen del av loven krever at presidenten konsulterer med Kongressen før angrep. De fleste presidenter har overholdt dette, men Trump og administrasjonen tok avgjørelsen om angrepet på Soleimani på egen hånd.
  • En tredje, og sentral del med tanke på dagens konfliktsituasjon, sier at dersom presidenten iverksetter en krig uten autorisasjon fra Kongressen må krigføringen stanse etter 60 dager – dersom den ikke blir godkjent i løpet av denne perioden. Kongressen har også fullmakt til å avslutte operasjonen før perioden er over.
PROTESTER: Indiske sjiamuslimer tramper på et bilde av USAs president Donald Trump under en demonstrasjon i nærheten av den amerikanske ambassaden i New Dehli tirsdag. Drapet på den iranske generalen Qassem Soleimani har satt sinnet i kok. Foto: AP Photo / Altaf Qadri / NTB scanpix
PROTESTER: Indiske sjiamuslimer tramper på et bilde av USAs president Donald Trump under en demonstrasjon i nærheten av den amerikanske ambassaden i New Dehli tirsdag. Drapet på den iranske generalen Qassem Soleimani har satt sinnet i kok. Foto: AP Photo / Altaf Qadri / NTB scanpix Vis mer

Jakobsen peker på at sistnevnte punkt i utgangspunktet handler om å invadere et land.

- Det vil være fullstendig galskap. Trump har vært veldig klar på at han ikke vil invadere. Men et begrenset angrep med kryssraketter og missiler er innafor det Trump og administrasjonen kan gjøre dersom de ønsker det, forklarer han.

Både senator for Demokratene, Tim Kaine, og Nancy Pelosi, leder i Representantenes hus, for samme parti, har sagt de ønsker å se på muligheten for å benytte regelverket til å få blokkert en eventuell krig med Iran, ifølge ABC News.

Loven har blitt sabotert hver gang

Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier sier til Dagbladet at The War Powers Act ble vedtatt etter Vietnamkrigen for å begrense en presidents mulighet for et langt militært engasjement.

- Men gjennom tidene har det blitt sabotert ganske kraftig av tidligere administrasjoner, og har ikke veldig stor betydning med tanke på å begrense presidentens anledning til å bruke militær makt. Både Bush og Obama har fått sabotert dette, uten konsekvenser.

Ifølge Melby har det aldri blitt satt noe makt bak loven, og han tror ikke det blir tilfellet nå heller.

- Det Pelosi driver med er bare et slag i luften. Det er et behov for å uttrykke kritikk av det som skjer, men i praksis står Trump ganske fritt til å benytte seg av begrenset bruk av militærmakt.

VIL HA MER KONTROLL: Leder i Representantenes hus Nancy Pelosi. Foto: SAUL LOEB / AFP / NTB scanpix
VIL HA MER KONTROLL: Leder i Representantenes hus Nancy Pelosi. Foto: SAUL LOEB / AFP / NTB scanpix Vis mer

Strengt tatt i en lavintensitetskrig

NTNU-professor Jakobsen er enig.

- Trump kan i utgangspunktet angripe, men kan ikke gå inn i en langvarig krig med Iran uten Kongressens godkjennelse. Hva som er langvarig krig blir igjen et definisjonsspørsmål. Han er strengt tatt i en lavintensitetskrig med Iran på nåværende tidspunkt.

Ifølge Hilmar Mjelde postdoktor ved UiB har ikke Kongressen erklært krig siden 1941.

- Alle krigene siden den gang har skjedd på presidentens initiativ, selv om Kongressen gjerne kommer inn i etterkant med en form for godkjenning.

En godkjenning er ønskelig, men ikke nødvendig.

- War Powers Act er en tannløs lov. Alle presidentene har ansett den som et brudd på maktdelingen i Grunnloven, og ignorert den, sier Mjelde.

Dersom presidenten anser det som nødvendig kan Trump-administrasjonen altså ta avgjørelsen om å angripe Iran alene.

- Ellers vil jo også fienden kunne utnytte situasjonen. I praksis er det derfor nødvendig at presidenten har denne friheten, forklarer Jakobsen.

VIL TA HEVN: Iran har sagt de kommer til å hevne drapet på den høytstående generalen Qasem Soleimani. Foto: ATTA KENARE / AFP / NTB scanpix
VIL TA HEVN: Iran har sagt de kommer til å hevne drapet på den høytstående generalen Qasem Soleimani. Foto: ATTA KENARE / AFP / NTB scanpix Vis mer

Vil trolig legge ned veto

Dersom et forslag om å innskrenke presidentens krigsmakt skulle gå gjennom i begge Kongressens kamre, noe som er lite trolig, vil presidenten uansett ha et siste ess i ermet for å beholde makten, og vil trolig legge ved veto, skriver The New York Times.

Det er heller ikke sikkert at det amerikanske rettssystemet vil iverksette en slik lovendring dersom det er klar uenighet mellom Kongressen og presidenten, ifølge avisa.

60-dagersgrensen har vært oppe til diskusjon flere ganger, med presidenter fra begge partier. I forbindelse med en fredsoperasjon i Somalia i 1993 argumenterte Clinton-administrasjonen at loven ikke gjaldt etter som angrepene var sporadiske. Også under Obama ble loven gjenstand for diskusjon under en operasjon i Libya. Administrasjonen mente operasjonen var for begrenset til å omhandle «fiendtlighetene» vedtatt i loven, og at grensen på 60 dager derfor ikke gjaldt.