AstraZeneca-vaksinen

Kan avgjøre vaksinenes skjebne

Lars Vorland leder utvalget som kan avgjøre AstraZeneca-vaksinens framtid i Norge. Han utelukker ikke at utvalget kan komme til en annen konklusjon enn FHI.

UTSETTER: Helseminister Bent Høie sier de vil vite mer før de tar en endelig beslutning om vaksinen. Video: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Se mer
påvist smittet 115 000 +469
innlagt109 -19
døde 757 +10
påvist smittet 155 000 000+428.7K
døde 3 240 000 +10.2K
Se mer

- Det er et veldig betimelig spørsmål - også for oss, faktisk, sier professor emeritus Lars Vorland til Dagbladet.

Han leder det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget som skal utarbeide et bredere faglig grunnlag for regjeringens avgjørelse om AstraZeneca- og Janssen-vaksinenes framtid i Norge - og har nettopp fått spørsmål om hvordan utvalget skal jobbe framover.

Med seg på laget har han blant andre en av medforfatterne av den mye omtalte forskningsartikkelen basert på studien ved Rikshospitalet av norske pasienter som fikk alvorlig blodpropp etter å ha mottatt AstraZenecas vaksine.

Fire scenarioer

11. mars ble bruken av AstraZenecas coronavaksine satt på pause i Norge. 15. april varslet regjeringen at de forlenger denne pausen, til tross for Folkehelseinstituttets (FHI) råd om at vaksinen tas ut av vaksinasjonsprogrammet. FHI begrunnet anbefalingen i en rapport 12. april.

Danmark, som satte vaksinen på pause samme dag som Norge, varslet onsdag at de ikke gjenopptar bruken.

Norge har allerede mottatt den første leveransen med Janssens vaksine, men disse er foreløpig ikke tatt i bruk. 13. april varslet Janssen at de stanser videre utrulling av sin vaksine til Europa, i påvente av mer informasjon om et svært lite antall meldinger om alvorlige mulige bivirkninger.

Nå skal Vorlands utvalg vurdere veien videre for de to vaksinene, før regjeringen tar den endelige avgjørelsen. Svaret skal være klart 10. mai.

Grovt sett kan utvalget anbefale fire scenarioer:

  • AstraZeneca skrotes, Janssen innlemmes i vaksinasjonsprogrammer.
  • Janssen skrotes, AstraZeneca gjenopptas.
  • AstraZeneca gjenopptas, og Janssen innlemmes i vaksinasjonsprogrammet.
  • Både AstraZeneca og Janssen skrotes.

- Slik ser det i hvert fall ut rent skjematisk. Og så skal vi beregne hvilke konsekvenser det vil kunne få hvis vi gjør det ene eller det andre. Man kan også se for seg noen mellomløsninger, men nøyaktig hvordan de eventuelt vil se ut, vet vi ikke ennå, sier Vorland.

ASTRAZENECA: - Vi har påvist en høy sannsynlighet av sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og sykdomsbildet, sier overlege Pål André Holme ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vis mer

Tre oppgaver

Utvalgets mandat er tredelt: De skal gjøre en helhetlig vurdering, på individ- og samfunnsnivå, av den eventuelle risikoen knyttet til å ta vaksinene fra AstraZeneca og Janssen i bruk.

Videre skal de vurdere tilliten til vaksineprogrammet, befolkningens ønske om å ta ulike vaksiner, og hvorvidt noen vaksiner kan tilbys til frivillige - forutsatt at de fremdeles er godkjent av EMA.

Sist, men ikke minst, skal de vurdere de samfunnsmessige konsekvensene av å skrote en eller begge vaksiner.

Men aller først skal de bli kjent.

- I dag har jeg sendt ut en gruppe-e-post til medlemmene om når de kan møte til et Teams-møte. Vi kjenner hverandre ikke, og vi må kartlegge hvilke områder vi har kompetanse, og hva vi eventuelt ikke dekker godt nok, sier Vorland.

Medlemmene er valgt av Helse- og omsorgsdepartementet. Men lederen stilte selv ett krav.

- Jeg var helt klar på én ting: Jeg må ha med meg minst én samfunnsøkonom og minst én statistiker. Dette er ikke bare medisinfag.

MØTE: Lars Vorland sammen med helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i forbindelse med et møte om luftambulansetjenesten i 2018. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB
MØTE: Lars Vorland sammen med helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i forbindelse med et møte om luftambulansetjenesten i 2018. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB Vis mer

Utvalgets skal nemlig også kalkulere kostnaden de ulike scenarioene medfører for samfunnet.

- Hva betyr det for samfunnet hvis vaksineringen ikke blir ferdig som stipulert? Må vi lukke ned samfunnet mer? Hva er risikoen for en ny oppblussing av epidemien i Norge? Hvilke tiltak må man gjøre da, og hva slags kostnad har det for folk, og for samfunnet? Slike spørsmål må vi også stille oss.

Dersom begge vaksinene skrotes, vil det kunne føre til forsinkelser i vaksinasjonsprogrammet, ifølge FHI.

Kan se på flere vaksiner

I utvalget sitter også overlege Ingvild Sørvoll ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Hun er en av forskerne bak den norske studien som konkluderte at det er en sammenheng mellom AstraZenecas vaksine og alvorlige blodpropptilfeller.

Utvalget kommer blant annet til å basere seg på denne forskningen, opplyser Vorland.

- Vi gjør det. Det er viktig at vi har fagpersoner i gruppen som har denne typen kompetanse.

Vaksineekspert Gunnveig Grødeland, som også sitter i utvalget, var tidlig ute med peke på muligheten for at de antatte bivirkningene av AstraZenecas vaksine kan skyldes en teknologi den har til felles med Janssens, i tillegg til den russiske Sputnik-vaksinen. Alle tre er såkalte «adenovirale vektorvaksiner».

Legemiddelverket har bekreftet overfor Dagbladet at EMA undersøker denne teorien i tilknytning til Janssen-vaksinen.

Utvalget har foreløpig ikke tatt stilling til hvorvidt de også vil se på andre slike vektorvaksiner.

- Hvis det er nye vektorvaksiner som er interessante, og som vi vet at kommer innen rimelig tid, kan det tenkes at vi tar en «svipp» innom det også, sier Vorland.

- Så det kan tenkes at dere tar for dere data tilknyttet Sputnik-vaksinen?

- Vi har ikke snakket om hvilke, men Sputnik er jo en av dem. Det kommer også flere genetisk modifiserte vektorvaksiner framover - men vi vil nok heller prøve å begrense oss noe enn å utvide vurderingen veldig.

ASTRAZENECA: Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, mener det er viktig at man får tid til å vurdere AstraZeneca-vaksinen. Video: Dagbladet. Vis mer

- Etiske dilemmaer

Utvalget vil måtte vekte den eventuelle risikoen for alvorlige bivirkninger knyttet til hver enkelt vaksine opp mot den potensielle forsinkelsen i vaksinasjonsprogrammet det kan medføre å ta dem ut.

- Og så må vi se. Vaksineleveransene endrer seg hele tida. Plutselig kan Pfizer levere en halv million flere doser. Arbeidet vårt skal vare i tre uker, og det vil jo forandre seg i løpet av de tre ukene.

- Senker det terskelen for å skrote vektorvaksinene hvis vi får mange flere mRNA-vaksiner?

- Det er klart det har en har en påvirkning når vi skal beregne hvor lenge man bli uten vaksine. Det henger naturlig sammen.

- Hva blir det mest utfordrende i dette arbeidet?

- Det er vanskelig å si. Rent beregningsmessig tror jeg at samfunnsøkonomien vil bli det vanskeligste. Men beslutningen om hvilke vaksiner man skal bruke er heller ikke enkel. Du har etiske dilemmaer, og du har medisinske.

Utelukker ikke annen konklusjon

De store samfunnsøkonomiske problemstillingene oppstår først i scenarioene hvor man skroter en eller flere vaksiner, mener Vorland.

- Det er samfunnsøkonomiske vurderinger knyttet til å bruke vaksinene også, i den forstand at bivirkninger kan ha en form for kostnad. Men de er relativt små. De store konsekvensene oppstår hvis vaksineprogrammet forsinkes, og vi eventuelt må stenge ned.

I tillegg skal utvalget vurdere om vaksinebruken kan differensieres mellom aldersgrupper.

- Kan man for eksempel forutsi på forhånd hvem som eventuelt vil få bivirkninger? spør Vorland.

- FHI har allerede anbefalt at AstraZeneca-vaksinen skrotes. I hvilken grad påvirkes dere av den vurderingen? Klarer dere å gå inn i dette arbeidet med et åpent sinn?

- Ja, det tror jeg. Men det er klart: Faglig sett er FHIs rapport god. Den er medisinfaglig sterk.

- Men du utelukker ikke at dere kan komme til en annen konklusjon?

- Nei. Vi skal jo se på det samfunnsøkonomiske perspektivet, og det er kanskje der FHIs rapport er svakest.

I sin rapport presiserer FHI at Helse- og omsorgsdepartementet bare har etterspurt «overordnede samfunnsøkonomiske vurderinger», og at denne delen av rapporten derfor «på ingen måte» er en fullstendig analyse.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer