Tre litauiske arbeidere omkom i Sørum-raset:

Kan bli bøtelagt - fire år etter raset

Mer enn fire år etter kvikkleireraset i Sørum kan grunneier bli bøtelagt. Samtidig kan Norsk Gjenvinning få en økonomisk smell.

DØDSRASET: Håkon Heyerdahl, geotekniker ved NGI, er uenig i henleggelsen av raset som gikk i Sørum i 2016, hvor tre personer mistet livet. Dette intervjuet er gjort for et år siden. Video: Nina Hansen / Reporter: Anders Fjellberg Vis mer
Publisert

Oppvasken etter kvikkleireraset i Sørum i november 2016, der tre litauere omkom, er ennå ikke over. Norges geotekniske institutt (NGI) påviste i sin rapport fra juli 2017 at årsaken til raset var menneskelig aktivitet - oppfylling av enorme mengder masse, kjørt inn utenfra, på en kolle som raste ut.

Det var Norsk Gjenvinning, via datterselskapet Asak Massemottak, som utførte anleggsarbeidet. Men de omkomne skogsarbeidernes arbeidsgiver, grunneier Hans-Ove Kirkeby, var tiltakshaver - og dermed ansvarlig overfor kommunen.

Leverte stevning

Dagen før det fatale raset i nabokommunen Gjerdrum, 30. desember 2020, og mer enn fire år etter Sørum-raset, leverte forsikringsselskapet Gjensidige inn en stevning i Nedre Romerike tingrett.

Der kreves Norsk Gjenvinning og Asak Massemottak for rundt 5 millioner kroner. Dette er et tilbakebetalingskrav (regress) fra forsikringsselskapet, for penger utbetalt i yrkesskadeforsikring til de etterlatte og for erstatningsoppgjøret etter skade på veien.

- Bakgrunnen for kravet er NGIs rapport, som fastslår at det var Norsk Gjenvinning/Asak massemottaks massepåfylling som utløste raset, forteller ØysteinThoresen i Gjensidige Forsikring til Dagbladet.

Straffegebyr

Det vil ventelig også bli avgjort snart om tiltakshaver Kirkeby skal bøtelegges av kommunen for å ha brutt en tillatelse han fikk.

Saken har først tatt sin tid i Sørum kommune, før den har ligget ytterligere ett år i påvente av behandling i den nye storkommunen Lillestrøm.

Nå har Lillestrøm kommune konkludert med at hele kommunen er inhabil til å behandle saken. I kommunestyret denne uka vil politikerne trolig vedta å sende saken over til Bærum kommune. Der vil saken også få en ny utredning før vedtak, fordi Lillestrøm ikke vil legge føringer på Bærum. Kommunaldirektøren (rådmannen) i Lillestrøm er familievenn av Kirkeby. Dermed blir ikke bare hun, men hele kommunen å regne som inhabile.

Daværende Sørum kommune sendte 23. august 2019 «varsel om pålegg, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr» til grunneier. Kommunen mente han hadde brutt tillatelsen om bakkeplanering som var gitt av kommunen, da det istedet for å flytte på interne masser (enkelt tiltak etter plan- og bygningsloven) ble kjørt inn store mengder eksterne masser til området (krever geoteknisk vurdering).Men det var bare et foreløpig varsel, kommunen hadde ikke konkludert.

Dagbladet har tidligere beregnet inntekten av den mengden masse som ble mottatt og oppfylt til rasområdet til 7-8 millioner kroner.

Grunneier uenig

Tiltakshaver Kirkeby protesterte høsten 2019 på at han hadde brutt tillatelsen, og mener han hadde tillatelse til å gjøre det han gjorde.

- Jeg har tillit til den kommunale saksbehandling og forholder meg som alltid lojalt til denne, sier Hans-Ove Kirkeby til Dagbladet nå. Han har ikke hørt fra kommunen siden han sendte sitt svar i 2019, og står ved det han skrev der.

I stedet for å fatte en beslutning om hvorvidt Kirkeby skulle pålegges et straffegebyr i saken, lot Sørum kommune i 2019 saken i bero, fordi det var kommunesammenslåing på gang. Fra 1.1.2020 ble Sørum en del av nye Lillestrøm kommune. Og først like før jul 2020 ble det klart for Lillestrøm kommune at de ikke kunne behandle saken pga inhabilitet. Derfor sendes saken nå til Bærum, hvis kommunestyret gir sin tilslutning denne uka.

Ordfører Jørgen Vik (Ap) i Lillestrøm synes ikke det er urovekkende at saken har ligget et år i den nye kommunen. Han sier mange saker lå på vent ved sammenslåingen. Tida som gikk i Sørum kommune vil han ikke uttale seg om.

- Jeg er glad for at vi nå skal få en avgjørelse, sier Vik.

Compliance-direktør Ingrid Bjørdal i Norsk Gjenvinning kommenterer regresskravet slik:

- Raset på Asak var en alvorlig og tragisk hendelse, og vi føler sterkt med de etterlatte som mistet sine kjære. Hendelsen ble grundig etterforsket av politiet som konkluderte med at det ikke forelå noen straffbare forhold. Vi mener det ikke er grunnlag for et eventuelt krav fra Gjensidige. Blant annet er vi ikke rett mottaker av et eventuelt krav, og det foreligger heller ikke ansvarsgrunnlag.

Ingen kritiske spørsmål

Sørum-raset ble etterforsket av politiet, under ledelse av den samme politiadvokaten som nå er ansvarlig for etterforskningen av Gjerdrum-raset, Bjørn Arne Tronier. Han henla saken i desember 2018. Bistandsadvokatene til de etterlatte anket ikke henleggelsen.

Henleggelsen ble kraftig kritisert i Dagbladets artikkelserie om raset i 2020.

Ingen av de som var ansvarlige for anleggsarbeidene som var årsaken til raset, ble konfrontert med sitt arbeid.

Politiet foretok ingen avhør av dem etter at NGIs rapport om rasårsaken forelå. Det framgår av dokumentene fra etterforskningen, som Dagbladet har fått innsyn i.

Politiet har tidligere bekreftet at de ikke vurderte brudd på plan- og bygningsloven, bare straffeloven.

Etterlattes krav vurderes

Bistandsadvokat til de etterlatte etter en av de omkomne, Morten Stensbak, har tidligere uttalt til Dagbladet at eventuelt medhold i et regresskrav fra forsikringselskapet også vil gjøre det mer aktuelt å reise erstatningskrav på vegne av etterlatte.

Han forteller nå til Dagbladet at saken ikke er lukket. Et erstatningskrav fra de etterlatte er fortsatt til vurdering.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer