Vladimir Putin

- Kan bli forrådt

Vladimir Putin kan risikere at hans nærmeste velger å svike ham, mener eksperter.

UTFORDRINGER: Vladimir Putin har møtt på en rekke nederlag i Ukraina. Hans nærmeste kan også velge å trekke seg bort fra presidenten. Foto:Mikhail Metzel, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP / NTB
UTFORDRINGER: Vladimir Putin har møtt på en rekke nederlag i Ukraina. Hans nærmeste kan også velge å trekke seg bort fra presidenten. Foto:Mikhail Metzel, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Lite har gått Vladimir Putins vei etter 24. februar da presidenten kunngjorde invasjonen av Ukraina. De siste månedene har det også kommet enkelte eksempler på at han begynner å møte motstand internt i Russland.

Den tidligere svenske statsministeren og utenriksministeren Carl Bildt, mener Putin kan møte på problemer fra folkene i presidentens innerste krets.

- Når de begynner å innse at det går mot et vondt forlis, kan ting begynne å endre seg - og da kan det skje raskt, sier Bildt til Expressen.

Han legger til:

- Ulike meningsmålinger viser at det skjer en langsom, men gradvis slitasje av støtten til krigen blant russere.

Flere demonstrasjoner

I september iverksatte Putin mobilisering av 300 000 soldater, og flere meningsmålinger viser at noe har endret seg etter mobiliseringen.

Ifølge en intern meningsmåling utført av Kreml i november, som den uavhengige russiske avisa Meduza har fått tilgang til, viser tallene at 55 prosent av russere mener krigen i Ukraina må gå til forhandlingsbordet. Bare 25 prosent mener at krigen bør fortsette.

Tallene har endret seg drastisk siden juli. Da var bare 32 prosent for å starte fredssamtaler, mens hele 57 prosent mente krigen burde fortsette.

MOBILISERT: I september annonserte Putin mobilisering av 300 000 soldater. Her er nye rekrutter i Volgograd i Russland 29. september. Foto: AP / NTB
MOBILISERT: I september annonserte Putin mobilisering av 300 000 soldater. Her er nye rekrutter i Volgograd i Russland 29. september. Foto: AP / NTB Vis mer

Sosiolog Grigory Yudin sa til Meduza at folket i Russland nærmest har forholdt seg apatisk til krigen fram til nå. Men han utelukker ikke at flere kan ta til russiske gater for å demonstrere.

- Demonstrasjoner skjer ikke bare fordi folk mener noe, men fordi noe gjør demonstrasjoner mulig. Potensialet for russiske demonstrasjoner er veldig høy. Når muligheter presenterer seg vil det bli protester. Det er fullt mulig at vi ikke trenger å vente så lenge, sier Yudin.

Dosent og universitetslektor i krigsvitenskap ved Forsvarshøgskolen i Sverige, Arash Heydarian, sier dette til Expressen om Putins nærmeste krets:

- Hvis de føler at Putins tid ved makten nærmer seg slutten, så kan hans nærmeste fortrolige forlate ham.

- Trenden er nedadgående

På meningsmålingene er det imidlertid lite som tyder på at presidenten mister støtte. I en meningsmåling utført av det uavhengige russiske meningsmålingsinstituttet Levada-senteret svarer 81 prosent at de støtter presidenten, mens 17 prosent ikke gjør det. Tallene på dem som støtter Putin har gått ned to prosentpoeng siden starten av invasjonen, ifølge meningsmålingen.

Hovedlærer i etterretning ved Stabsskolen, Tom Røseth, sier til Dagbladet at Putin fortsatt står sterkt i sin innerste krets.

- Så lenge han har kontroll på maktstrukturene, altså sikkerhetstjenesten og forsvaret, så sitter han trygt. Han sitter trygt fram til han plutselig ikke sitter trygt lenger, sier Røseth.

Han sier videre at det er vanskelig å spå om misnøyen blant den russiske befolkningen vil øke.

- Først og fremst er misnøyen mot at krigen ikke går godt nok, og det tror jeg ikke er den største trusselen for Putin. Han må kanskje gjøre noen utskiftninger, sier Røseth, og legger til:

- Men på sikt tror jeg heller det er de økonomiske utfordringene som kommer til å være en trussel mot Putin-regimet. Men inntil videre sitter han trygt.

Røseth sier at meningsmålinger fra Levada-senteret indikerer at støtten til krigen blant den russiske befolkningen minsker.

- Flertallet ønsker fredsavtale. Men fortsatt er det sterk støtte til Putin og krigføringen. Men trenden er nedadgående, og det blir spennende å følge framover, sier Røseth.

Ekspert på ukrainsk og russisk utenrikspolitikk ved Universitetet i Uppsala, Per Ekman, sier til Expressen at offisielt så er tilliten til Putin fortsatt høy.

- Men under overflaten kan det være annerledes. Ikke minst om krigen fortsetter. En indikator på at det finnes problemer er at Putin for første gang på ti år ikke kommer til å holde maratonpressekonferansen som ellers pleier å skje på slutten av hvert år. Dette til tross for at journalistene som stiller spørsmålene for det meste har vært fra regimevennlige medier.

DEMONSTRERER: Etter Putin annonserte mobiliseringen, tok flere til Russlands gater for å demonstrere. Foto: AFP / NTB
DEMONSTRERER: Etter Putin annonserte mobiliseringen, tok flere til Russlands gater for å demonstrere. Foto: AFP / NTB Vis mer

- Bør forlate skipet

Den amerikanske historikeren Alexander J. Motyl skriver i et innlegg i The Hill at den russiske eliten vet at de har tapt krigen, og at de bør «forlate skipet».

Han peker videre på at Putin nå har ført med seg eliten inn i en posisjon der de må velge mellom om de vil fortsette krigen i Ukraina, eller å søke fred.

For eliten er dette nærmest et valg mellom pest eller kolera, skal vi tro Motyl. Eliten skal angivelig tro at et nederlag - enten i form av at Russland søker fred, eller at de fortsetter krigen - vil føre med seg at Putin kan bli avsatt. Da kan han ta med seg eliten ned i dragsuget.

- De vil gjerne kaste Putin og hans kompanjonger til løvene når omstendighetene krever det. For et år siden virket svik uønsket og unødvendig. Nå blir det stadig mer ønskelig og nødvendig - for deres politiske og fysiske overlevelse, skriver Motyl.

KRITIKKEN HAGLER: Ingen er mer ødeleggende for Russland enn Vladimir Putin, mener ekspert i urban krigføring, John Spencer. Video: Dagbladet TV. Programleder: Håvard T-L Knutsen. Vis mer

Trussel fra innsida

Siden starten av krigen i Ukraina har norske og internasjonale medier skrevet en rekke saker om hvordan Putin kan miste makten i Russland. Et av scenarioene er at kretsen rundt Putin vil ta makten fra ham.

Ifølge den britiske historikeren og forfatteren Owen Matthews har invasjonen av Ukraina skapt uro i Putins indre sirkel. Matthews peker imidlertid på at Putin ikke foreløpig har blitt målet for den økende misnøyen, men at det kan endre seg hvis Russland går på ytterligere nederlag i Ukraina.

- Hovedtrusselen mot Putins makt kommer ikke fra gatene, men fra innsida av regimet, skriver Matthews.

Førsteamanuensis i Russland-studier, Helge Blakkisrud ved Universitetet i Oslo (UIO), støtter langt på vei denne analysen.

- Hvis det kommer en regimeendring, tror jeg den vil ha sitt utspring i Putins innerste krets. Opposisjonen i Russland ligger med brukket rygg. De få lederskikkelsene som fantes sitter i fengsel eller er i eksil. Det finnes dermed ingen som kan fronte et folkelig oppgjør mot regimet, sa Blakkisrud til Dagbladet i oktober.

- Vil ikke gi opp

I en stor artikkel fra New York Times retter avisa fokus mot hvorfor krigen i Ukraina går så galt for russerne. En av hovedgrunnene til det er Vladimir Putin.

Avisa har snakket med flere i kretsen rundt Putin, som sier at han er villig til å ofre så mange liv som trengs for å få det som han vil. Russerne skal også ha kommet med følgende budskap til USA i november:

«Uansett hvor mange russiske soldater som blir drept eller skadet på slagmarken, Russland vil ikke gi opp», skal budskapet ha vært, ifølge New York Times.

- Måten Putin ser på det er at Sovjetunionen mistet 27 millioner mennesker under andre verdenskrig. Han er overbevist om at det russiske folk er forberedt på å lide - mye mer enn folk i Vesten, sier en av journalistene bak artikkelen til New York Times, Anton Troianovski.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer