F-16 til Ukraina

Kan bli neste: - Enormt behov

Volodymyr Zelenskyj har nå fått lovnader om toppmoderne tyske stridsvogner etter lang tids nøling grunnet frykt for Russlands reaksjon. Men ett Nato-land snakker allerede om å gå enda lengre.

M1 ABRAMS: USA er klare til å sende egne M1 Abrams-tanks. Video: Dagbladet TV. Vis mer
Publisert

Tyskland og USA har etter lang tids nøling besluttet å sende høyteknologiske Leopard 2-stridsvogner til Ukraina. Tyskland og europeiske allierte har besluttet å sende rundt 80 Leopard 2-stridsvogner til landet, ifølge Politico.

Et norsk bidrag har også stått høyt på dagsordenen, og ble onsdag kveld bekreftet. DN har erfart at det nå vurderes å sende åtte av Norges 36 Leopard 2-stridsvogner.

Den politiske debatten har gått varmt på i Tyskland om hvor langt man skal gå i å supplere det som omtales som angrepsvåpen til Ukraina, i frykt for at dette vil bli oppfattet som for aggressivt fra russisk hold.

Kan bli sentralt

Nå vil også USA sende stridsvogner. Det vil bli et svært kjærkomment bidrag i forsvaret mot Russlands invasjon.

Men Leopard 2-stridsvogner er ikke det eneste såkalte angrepsvåpenet Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj lenge har ønsket seg fra Vesten.

LEOPARD: Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen om hvorfor Tysklands er tilbakeholdne med å sende stridsvogner til Ukraina. Programleder: Edward Stenlund Vis mer

Også vestlige jagerfly står høyt på ønskelista. Skal vi tro oberstløytnant i Forsvaret og hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen, Palle Ydstebø, kan dette bli den neste store bevæpningsdebatten.

- Det vil ikke overraske meg om det blir det, om ukrainerne presser hardt nok på. I tillegg er det giverland som presser på for å få gitt sine gamle F-16, sier Ydstebø.

Åpner døra

Nederland har som første Nato-land signalisert at de ønsker å donere F-16-fly til Ukraina, om ukrainerne selv ønsker det. Dermed går landet mye lengre enn andre vestlige land hittil har gjort.

- Jeg synes ikke det virker usannsynlig. Det har allerede kommet signaler fra USA om at de kan donere fly til Ukraina, men det er uklart hvilken type, sier Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.

Ukraina har spesielt etterspurt F-16, flytypen som har blitt faset ut av luftforsvaret i enkelte vestlige land, men som fremdeles er i bruk i mange Nato-land.

- Amerikanerne sitter på F-16 som ikke er i bruk, men der man har gjort tekniske grep for å sørge for at de ikke går i stykker under lagring. Det gjør de gjerne ved å sette dem i en svært tørr ørken, sier Haga.

Kampfly har også tidligere i krigen vært diskutert, da Polen i mars foreslo å donere alle sine russiske MIG-29-kampfly til Kyiv i bytte mot F-16 fra USA.

Den gang var svaret nei, i frykt for eventuell eskalering. Siden har imidlertid Vesten donert både artilleri, missiler og nå stridsvogner.

Trolig lite aktuelt i Norge

USA har dermed mulighet til å sende F-16, om beslutningen skulle tas. For Norges del ser situasjonen trolig annerledes ut.

- Vi har solgt våre F-16 til et kommersielt firma som skal bruke dem til øving, samt til Romania. Jeg tror de skrogene vi har igjen antakeligvis er i for dårlig stand til å sende. Jeg kan ikke svare på om de kan doneres, men jeg tviler, sier Haga.

Ukrainerne sliter imidlertid i lufta mot Russland. Deres egne kampfly er sovjetisk- og russiskproduserte MIG og Sukhoi-fly, som de verken får kjøpt nye av eller nye deler til.

- Behovet er enormt. De har hatt store tap relativt sett av kampfly, og har antakelig godt i underkant av 100 igjen. Hvert fly som skytes ned må erstattes, og de bygger dem ikke selv, sier han.

Underlegne

Ukrainerne er underlegne i lufta sammenliknet med Russland.

- De har få fly, og mangler evne til å undertrykke det russiske luftvernet og russiske kampfly. Der russerne trolig har mellom 300 og 400 kampfly tilgjengelige bare for å bruke i Ukraina, har kanskje ukrainerne mindre enn 100. Russerne kan trolig også fylle på med fly fra andre steder i eget land, og har rundt 700 kampfly totalt, sier han.

Det viktigste bidraget kampfly ville representert er dermed å bygge ut selve flåten.

- De får erstattet kampflyflåten sin, for det første. Dette er noe av det vi får vite aller minst om, men det er åpenbart at de bruker dem mye for å holde det russiske flyvåpenet unna, samt å angripe verdifulle mål, sier han.

Samtidig vil også vestlige kampfly med de riktige våpensystemene være bedre verktøy i strid.

- Om de får F-16 med de moderne missilene, vil det være et stort kapasitetsløft for ukrainerne. Langtrekkende luftmissiler er en svakhet, og ukrainerne taper i duell mot russiske kampfly med bedre radarrekkevidde. Får de F-16 med AMRAAM-missiler, vil de bli en betydelig farligere motstander, sier han.

Sliter på sikt

Om krigen skulle dra ut i lengre tid, flere år, kan F-16-leveranser bli spesielt betydningsfulle. De vil ikke få fylt på reservedeler til sine egne russiskproduserte jagerfly utover det de allerede har, og eventuelt får donert.

- F-16 er fremdeles i bruk i svært mange land i verden, og det vil være god tilgang på reservedeler i flere tiår, sier Haga.

- Kan eventuelle F-16-forsendelser også føre til kontrovers politisk?

- Det vil det helt sikkert. En ting er å donere våpen i det hele tatt. Men når vi skiller mellom defensive og offensive våpen, er det neppe noe som er så offensivt som et kampfly, sier Haga.

- Er man redd ukrainerne skal angripe russisk territorium med vestlige fly?

- Man er kanskje bekymret for det, men jeg tror mesteparten av bekymringen dreier seg om signalet det sender, sier han.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer