Barnevern og politi

- Kan bli plaget for livet

Tidligere barneombud Reidar Hjermann blir bekymret når 13-åringer blir pågrepet med håndjern.

TVANG: Her blir den 13 år gamle jenta motvillig hentet av uniformert politi, etter at hun nektet å dra fra familiehjemmet og tilbake til en institusjon. Video: Privat Vis mer

- Psykologfaglig sett er pågripelse av en 13-åring med håndjern ytterst problematisk og potensielt traumatiserende. Med det mener jeg at jenta, uten behandling, kan bli plaget av den hendelsen senere i livet. Det kan for eksempel utløse angstanfall å se politi i uniform, sier psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet.

KRITISK: Psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann. Foto: Jacques Hvistendahl
KRITISK: Psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann. Foto: Jacques Hvistendahl Vis mer

Søndag skrev Dagbladet om ei 13 år gammel jente som ikke ville tilbake til barnevernsinstitusjonen hun bor på etter samvær med sin familie.

Barnevernet kontaktet da politiet for hjelp, og uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg.

Hendelsen skjedde 3. april i år.

- Lite profesjonelle

Hjermann, som leder Psykologforeningens menneskerettsutvalg, understreker at han ikke kan ta stilling til hva politiet eventuelt skulle redde den 13 år gamle jenta fra, da han ikke kjenner saken utover Dagbladets omtale av den. Derfor uttaler han seg på generelt grunnlag.

- Det er i hvert fall slik at i vårt menneskerettsutvalg, så kjenner vi ikke til andre situasjoner i barnevernet hvor det har vært god grunn til å pågripe barn med håndjern, sier Hjermann.

Han forteller at Psykologforeningens menneskerettsutvalg vil behandle Dagbladets sak om 13-åringen i utvalgets neste møte.

- Vi vil se på om vi synes det er ansvarlig at barnevernet er kommunalt, i lys av at de er i stand til å bruke slike maktmidler. Barn som utsettes for vold skal få et vern, uten at de utsettes for nye overgrep i det godes tjeneste. Det kan tenkes at barnevernets kommunale forankring, med mange små tjenester, gjør tjenestene for lite profesjonelle enkelte steder.

Hjermann har også tidligere tatt til orde for at staten bør overta ansvaret for barnevernet.

- Det er også viktig at politiet gjør sine egne vurderinger i disse sakene. Barn skal ikke bli utsatt for maktbruk, med mindre det er helt påkrevet.

- Veldig brutalt

Det tidligere barneombudet fikk med seg nyheten i Dagbladet onsdag om at Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) nå har tatt 16 nye, norske barnevernssaker til behandling. Hjermann trekker en parallell til 13-åringen som ble pågrepet med håndjern.

- Vi har et barnevern som av og til gjør ting som med andre lands øyne ser veldig brutalt ut. Når en menneskerettsdomstol er nysgjerrig på hva som foregår i Norge, er det kanskje på tide å gå seg selv etter i sømmene, sier Hjermann.

Også Barneombudet reagerer på bilder av barn som blir påført håndjern.

Kritiske

Fagsjef Camilla Kayed hos Barneombudet understreker at de ikke kommenterer direkte på en sak de ikke kjenner innholdet i, men at de «ser bilder de kan uttale seg om på generelt grunnlag».

- Bruk av tvang mot barn som holding, legging i bakken og håndjern er veldig inngripende. Vi vet at dette er svært vanskelig å bli utsatt for, særlig for barn som også tidligere er blitt påført traumer, sier Kayed.

Hun påpeker at Barnekonvensjonen og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) gir klare begrensninger for hvor langt man kan gå i tvangsbruk.

- Tvangsbruken skal være strengt nødvendig. Det er viktig at barnevern og politi tenker på hva som er best for barnet, og de må lytte til hva barnet selv mener om det.

Kayed påpeker videre at barnevernet kan be politiet om hjelp, men politiet skal bare brukes unntaksvis.

Vil styrke regelverket

- Politiet vurderer selv hvordan de håndterer dette, men barneverntjenesten er ansvarlig for gjennomføringen og plikter å avbryte dersom de mener det er best for barnet, sier fagsjefen.

Barneombudet påpeker at tvangsbruken i barnevernet generelt er strengt regulert gjennom rettighetsforskriften. Når barnevernet utøver tvang, skal det skrives tvangsprotokoll.

- I situasjoner som den Dagbladet har beskrevet, er det ingen tvangsprotokoll som må skrives. Det gjør det vanskeligere å klage på behandlingen, påpeker Kayed.

Videre påpeker hun at politiets regelverk ikke er tilpasset mindreårige. De samme regler gjelder for både voksne og barn, selv om barn er mer sårbare.

- Her er det behov for et tydeligere regelverk, som også gir bedre muligheter for å klage, sier Kayed.

Hun påpeker også at det er veldig vage begrensninger i politiloven når det gjelder bruk av tvang.

EMD-STORM MOT NORGE: Her er saken som startet Menneskerettsdomstolens hardkjør mot Norge. Se bildene fra Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer