Kan bli tiltalt for rasisme

Ungdommene sprang etter Arve Beheim Karlsen og ropte «Drep negeren». Men de er ikke tiltalt for rasisme. Nå vurderer statsadvokaten i Hordaland tiltalen på nytt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Oslo: Statsadvokaten i Hordaland skal på ny vurdere om tiltalen mot to ungdommer som trakasserte avdøde Arve Beheim Karlsen, skal utvides til også å omfatte rasismeparagrafen.

Indiskfødte Arve Beheim Karlsen ble funnet død i Sogndalselva i april 1999 etter at to ungdommer hadde jaget ham og ropt «Drep negeren, drep negeren.» Guttene som er tiltalt i saken, er ikke tiltalt for drap, men for vold og trusler. Straffelovens rasismeparagraf er ikke med i tiltalen, selv om også påtalemyndigheten mener gutten ble trakassert på grunn av hudfargen.

Loven må endres

Advokat Gunnar Solbraa bistår de etterlatte etter Beheim Karlsen. Han mener politi og påtalemyndigheter er feige når det gjelder bruk av rasismeparagrafen.

- Hvis ikke rop som «drep negeren» er rasistisk etter loven, bør rasismeparagrafen endres, sier Solbraa til Aftenposten.

Solbraa ber nå for tredje gang statsadvokaten om å revurdere tiltalen til også å inneholde den såkalte rasismeparagrafen.

Etter drapet på Benjamin Hermansen på Holmlia sist fredag, er diskusjonen om rasismeparagrafen kommet for fullt. Sju personer er tiltalt og seks er dømt etter paragraf 135 a i straffeloven siden 1977, ifølge Aftenposten. Hverdagsrasisme Riksadvokaten har reagert med å sende brev til alle landets statsadvokater der han ber om at saker etter denne paragrafen får grundig behandling.

- Beheim Karlsen-saken illustrerer problemet på en svært god måte. I denne saken er det ingenting til hinder for å bruke rasehetsparagrafen, dersom påtalemakten ønsker det. Men det ser ut som de mangler viljen til å ta hverdagsrasismen på alvor. For dersom ikke det Arve opplevde i sitt siste leveår var rasisme, så forstår jeg ingenting, sier Solbraa til Bergens Tidende. En av de to tiltalte skal ha forklart at han ikke hadde noe imot Arve, men mot hudfargen hans. Men påtalemyndigheten har til nå ikke ment at vilkårene i paragraf 135a er oppfylt i denne saken.

Meningsløst

- Slik påtalemakten har lagt dette opp, er det meningsløse krav for å kunne bruke rasismeparagrafen, mener Solbraa.

Justisminister Hanne Harlem sa onsdag til NTB at hun er glad for Riksadvokatens initiativ i forhold til rasismeparagrafen.

- Det er sikkert riktig at både politi og påtalemyndighet kan gjøre en bedre jobb på dette området, sa Harlem.

Ifølge justisministeren arbeider et lovutvalg nå med selve lovteksten til paragraf 135a, men hun vil ikke uttale om hun synes dagens lovtekst er utformet i dag er uklar. Rasismeparagrafen fastslår at den som truer, forhåner eller utsetter en person eller gruppe personer for hat, forfølgelse eller mange på respekt på grunn av deres trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale/etniske opprinnelse, skal straffes med bøter eller inntil to års fengsel.

Indre Sogn forhørsrett avslo tirsdag en begjæring fra Beheim Karlsens mor om bistandsadvokat i rettssaken, ifølge Aftenposten. Rettssaken mot de to ungdommene er berammet til 13. mars.

Bildetekst(er): 17 år gamle Arve Beheim Karlsen ble funnet død i Sogndalselva i april 1999. Like før hadde ungdommer trakassert og jaget ham og blant annet ropt «drep negeren, drep negeren.» Likevel er ikke de tiltalte i saken tiltalt etter rasismeparagrafen. (Arkivfoto: privat, SCANPIX) (Høydebilde)

(NTB)