Erdogans Nato-krav:

- Kan blidgjøres andre vis

Tyrkias krav for å støtte svensk og finsk Nato-medlemskap omtales som vanskelige å etterkomme. Tyrkia-forsker mener det skal være mulig å komme til enighet på andre måter.

SETTER NED FOTEN: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan vil ikke godkjenne Sveriges og Finlands Nato-søknader. Alle Natos medlemsland må godkjenne nye medlemmer. Foto: Yves Herman / Reuters / NTB
SETTER NED FOTEN: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan vil ikke godkjenne Sveriges og Finlands Nato-søknader. Alle Natos medlemsland må godkjenne nye medlemmer. Foto: Yves Herman / Reuters / NTB Vis mer
Publisert

Onsdag ble det kjent at Tyrkia midlertidig har blokkert hurtigbehandling av Nato-søknadene fra Finland og Sverige.

Tyrkia har bedt de to nordiske landene om å imøtekomme tre krav for å bli godkjent som medlemsland:

  • Fjerne forbud mot våpeneksport til Tyrkia
  • Gi sikkerhetsgarantier
  • Stoppe å støtte terrorister i landet

Generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg, uttalte søndag at kravene vil bli vanskelige å etterkomme. Mandag opplyste han å ha snakket med den tyrkiske utenriksministeren, Mevlüt Cavusoglu, om situasjonen.

- Tyrkia er en verdsatt alliert, og alle sikkerhetsbekymringer må adresseres, skrev Stoltenberg på Twitter etter samtalen.

Ekspert: Sårt å ikke bli hørt

Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Einar Wigen, er en av Norges fremste Tyrkia-kjennere.

Han synes det er vanskelig å spekulere på hvordan forhandlingene vil ende, eller hva den tyrkiske presidenten vil kunne si seg fornøyd med i bytte mot støtte til de to nordiske Nato-søknadene.

Han tror imidlertid at tyrkernes krav ikke er hugget i stein.

- Innrømmelsene trenger ikke nødvendigvis å komme på de feltene der Tyrkia framsetter krav. De kan blidgjøres på andre vis, sier Wigen til Dagbladet.

Ifølge førsteamanuensen er det på de framlagte punktene at det er sårest for tyrkerne å ikke bli hørt av sine allierte.

Særlig gjelder dette støtte til det kurdiske arbeiderpartiet og geriljagruppa PKK, som han omtaler som en «genuin bekymring» for tyrkerne.

TYRKIA-EKSPERT: Einar Wigen ved Universitetet i Oslo. Foto: Ellen Evju Jahr / UiO
TYRKIA-EKSPERT: Einar Wigen ved Universitetet i Oslo. Foto: Ellen Evju Jahr / UiO Vis mer

- Å støtte PKK og be om Nato-medlemskap er inkonsekvent. Vi kan ikke si ja til land som utleverer terrorister til oss, sa president Recep Tayyip Erdogan i en tale til sitt eget parti onsdag.

Presidenten har tidligere omtalt Sverige og Finland som frihavner for terrorstemplede kurdiske organisasjoner som PKK.

EU og USA har i likhet med Tyrkia kategorisert PKK som en terrorgruppe. Både Sverige og Finland er EU-medlemmer.

PKK sentralt i diskusjonen

Våpeneksport og støtte til de kurdiske gruppene PKK og YPG omtales av Jens Stoltenberg som «velkjente» og «vanskelige» diskusjoner.

- Hadde det vært enkle problemstillinger hadde det vært løst, tilføyer Wigen.

- Hva er det som gjør det så vanskelig?

Førsteamanuensen drar oss i korte trekk gjennom forholdet mellom PKK og tyrkiske myndigheter, som har vært i krig siden 1984.

I 2013 trakk organisasjonen seg ut av Tyrkia.

Tyrkiske myndigheter hevder at soldatene dukket opp i Syria, der de ble en viktig del av YPG-militsen.

Sistnevnte har vært USAs nærmeste allierte i Syria, og helt sentral i kampen mot terrorgruppa IS. Tyrkia har vært en skarp kritiker av samarbeidet.

Forbudet mot våpeneksport var en reaksjon fra flere europeiske land i mot Tyrkia i 2019, etter at de innledet en militær offensiv mot YPG i det nordvestlige Syria.

- Dét gjør dette vanskelig, sier Wigen.

En ikke-navngitt tyrkisk tjenesteperson presiserer overfor Financial Times at Tyrkia ikke vil forhindre at Sverige og Finland blir Nato-medlemmer.

- Men vi må være på samme bølgelengde når det kommer til trusselbildet vi står overfor. Vi vil komme til enighet. Jo raskere det skjer, jo raskere kan medlemskapsdiskusjonene starte, sier tjenestepersonen.

SVERIGE: Statsministeren møter pressen 15. mai - sier ja til NATO-meldemskap. Vis mer

Krever 33 «terrorister» utlevert

Mandag anklaget Tyrkia Sverige og Finland for ikke å ville utlevere flere titalls terrormistenkte personer.

Noen skal ha tilknytning til PKK, mens andre knyttes til Fethullah Gülen, som anklages for å stå bak det mislykkede kuppforsøket i landet i 2016.

Ifølge kilder i det tyrkiske justisdepartementet har verken Finland eller Sverige har svart positivt på totalt 33 tyrkiske begjæringer om utlevering de siste fem åra.

Utlevering av etterlyste personer som Tyrkia vil stille for retten omtales som ett av ti konkrete krav som knytter seg til støtte av de kurdiske gruppene i ei liste publisert av det tyrkiske nyhetsnettstedet Sabah.

Einar Wigen tviler på at de to landene vil utlevere de aktuelle personene.

- Det handler om rettsstaten. Jeg ville sett etter andre muligheter, sier førsteamanuensen.

Han svarer bekreftende på spørsmål om eventuelle forsøk på å imøtekomme tyrkerne kan komme fra andre Nato-land.

- Men de er ikke nødvendigvis noe mer ivrige på å gi tyrkerne det de ønsker seg.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer