Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Coronaviruset

- Kan brenne ut av seg selv

Tidligere WHO-topp mener coronaviruset kan brenne ut av seg selv innen en vaksine er utviklet og klar til bruk.

BRENNER UT? Tidligere WHO-topp, professor Karol Sikora, tror coronaviruset kan forsvinne av seg selv før en vaksine blir klar. Foto: AP / NTB Scanpix
BRENNER UT? Tidligere WHO-topp, professor Karol Sikora, tror coronaviruset kan forsvinne av seg selv før en vaksine blir klar. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer

Professor Karol Sikora er tidligere direktør for Verdens helseorganisasjons (WHO) kreftprogram.

Det vekker derfor oppsikt at han 16. mai gikk ut på Twitter med sine svært optimistiske synspunkter om at coronaviruset kan dø ut av seg selv.

Nyheten er behørig omtalt i britisk presse, blant annet i Independent og Telegraph.

«Det er en reell sjanse for at viruset brenner ut naturlig før noen vaksine utvikles. Vi ser et omtrent liknende mønster overalt - jeg mistenker at vi har mer immunitet enn anslått. Vi må fortsette å bremse viruset, men det kan forsvinne av seg selv», skriver professoren.

Omstridt studie

Sikoras håpefulle kommentarer kommer bare dager etter at en ny studie ble publisert i tidsskriftet International Journal of Clinical Practice.

Baserte på lokale reproduksjonstall (R), tall for hvor mange andre personer en bærer av coronaviruset SARS-CoV-2 i snitt smitter det videre til, anslår forskerne at rundt 19 millioner mennesker allerede har vært infisert av viruset i Storbritannia.

Selv om den ferske studien er fagfellevurdert, påpeker flere uavhengige eksperter potensielle svakheter med den.

Matematikkforeleser Konstantin Blyuss ved Sussex-universitetet påpeker at det er problematisk å gjøre estimater for hele landet basert på lokale smitteoverføringstall.

COVID-19: Dette er symptomene for coronaviruset, som siden desember 2019 har spredt seg fra Kina og ut til hele verden. Utbruddet er kategorisert som en pandemi. Kilder: WHO, FHI, NHI og Helsenorge.no Stillfoto: NTB Scanpix. Video: Endre Vellene. Vis mer

- Umulig å stole på

- Verdien av R er notorisk vanskelig å estimere, og som et resultat har estimatene alltid en stor feilmargin. Dette medfører at det nærmest er umulig å stole på estimater av R som ligger til grunn for befolkningsdekkende konklusjoner, sier Blyuss til Independent.

Førsteamanuensis Adam Kucharski ved London School of Hygiene and Tropical Medicine sier til avisa at det trolig er «stor usikkerhet i estimatene som er produsert av modellen i denne studien».

Den tidligere WHO-toppen Karol Sikora er i dag er medisinsk ansvarlig ved Rutherford Health.

Han underbygger sin coronaoptimisme med følgende beskjed til sine følgere på Twitter:

«Ingen hevder å vite med sikkerhet hva som vil skje - jeg tror i en ukjent situasjon at dette er en mulighet. Vi må fortsette å holde avstand og håpe at tallene fortsetter å bedre seg», skriver Sikora.

Dagbladet har sendt Folkehelseinstituttet (FHI) spørsmål i forbindelse med denne saken, som foreløpig ikke er besvart. Det ble imidlertid mandag kjent at FHI antar at bare litt over en halv prosent av nordmenn så langt har vært smittet av coronaviruset.

Det gjør også at viruset er mer dødelig for de som blir smittet, skriver NRK.

I FHIs rapport publisert 15. mai, kutter FHI i anslaget over hvor mange nordmenn som trolig har vært smittet. Tidligere har man hatt anslag på 1 % av befolkningen. Nå tror FHI at bare mellom 0,58 % og 0,73 % har vært smittet. At dødeligheten dermed er høyere for sykdommen, bekreftes til NRK av professor Birgitte Freisleben de Blasio i FHI.

- Skjer før eller siden

Tidligere smittevernoverlege, professor Bjørg Marit Andersen sier hun, som professor Karol Sikora, håper at coronaviruset vil brenne ut så fort som mulig.

- Det vil skje før eller senere med eller uten hjelp av vaksiner eller medisiner. Stort sett alle epidemier opp igjennom historien har brent ut til slutt ved sosial distanse, isolasjon av smittepasient og smitteverntiltak. Og når mange nok dør forsvinner virusets vert - og dermed dør viruset også, sier Andersen til Dagbladet.

- Eksempler er svineinfluensaen som startet i Mexico i mars 2009, kom til Norge i mai 2009, hadde en liten bølge på vårparten og kom igjen med ny topp da skolen startet i august med rask nedgang fra oktober før vaksinen kom på plass for alvor. Dette utbruddet var over etter sju måneder i Norge, stort sett uten vaksine. SARS, som ligner sterkt på covid-19-viruset, begynte i Kina i desember 2002 og brant ut i august 2003, etter 8-9 måneder, bare ved hjelp av drastiske og gode smitteverntiltak, fortsetter hun.

Andersen mener det likevel er problemer knyttet til Sikoras utsagn om at coronaviruset vil brenne ut før vaksine er utviklet, og at det er mer immunitet mot viruset i befolkningen enn estimert.

- Flere studier fra Europa, USA og Asia viser antistoff mot viruset hos 1-10 prosent av de som er testet. I Spania med stort omfang av infeksjonen ble antistoff påvist hos ca. 5 prosent, dvs. langt fra flokkimmunitet, anfører Andersen.

Hun fortsetter:

- WHO tror ikke på stor immunitet i befolkningen i dagens situasjon. Michael Ryan, sjef for WHO’s kriseberedskap sier at antallet som er smittet totalt er antagelig mye lavere enn de fleste trodde, og han uttaler kritikk mot land som har som strategi å oppnå flokkimmunitet. Han uttalte at land som ikke gjør så mye for å bremse spredningen for å oppnå flokkimmunitet og ikke bryr seg om å miste noen på veien, har en farlig strategi.

- Det er også et spørsmål om antistoff mot viruset gir immunitet mot ny infeksjon. For SARS mener man at immunitet kanskje ikke varte over 3 år etter en infeksjon, sier Andersen.

Tro på vaksine

Ifølge professoren bygger Stedman og medarbeideres analyse fra Storbritannia på kort inkubasjonstid og kort smittefase - langt kortere enn beskrevet i virkeligheten i mange studier.

- Analysen fører da til at de estimerer over 200 ganger antall uregistrerte infeksjoner enn registrerte, noe varierende mellom landsdeler. Dette tallet svekkes av modellens sammensetning og at dokumentasjonen for disse tall mangler. De setter likhetstegn mellom antistoff og immunitet som et mål og middel til å åpne samfunnet igjen etter nedstenging, sier Andersen.

Hun mener det er stor sannsynlighet for at det blir utviklet gode og vel kontrollerte vaksiner mot coronaviruset.

- Verden har stort sett god erfaring med sentrale barnevaksiner som for eksempel vaksiner mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio og meslinger. Naturlige kopper ble erklært utryddet i verden av WHO i 1980 - ved hjelp av koppevaksinen, påpeker hun.

- Hvordan fremtiden blir med dette viruset kan vi alle spå om. Jeg tror at coronaviruset som er så temperaturfølsomt for varme og smitter befolkningen med så stor fart, etter hvert vil bli ganske «utmattet» og endret. Dette på grunn av rask og intensiv mutasjon og endret temperaturforhold. Coronaviruset lot seg fort stoppet etter nedstengningen av samfunnet vårt 12. mars! Så vi har verktøy hvis vi vil for å stoppe viruset før vaksinen kanskje er tilgjengelig, sier Andersen.

Tviler på tallene

Epidemiolog Gunnar Kvåle mener at utvikling av vaksine er viktig for å bekjempe covid-19. Det Sikora hevder, kan være basert på et estimat om at 19 millioner briter, eller 29 prosent av befolkningen er blitt smittet med SARS-CoV-2. Det stemmer ikke med observasjoner av hyppighet av antistoffer mot covid-19 funnet i sero-epidemiologiske studier.

Han mener at det før epidemien nådde Europa, burde vært forstått at det ikke er en god ide å satse på flokkimmunitet som grunnlag for strategier for å bekjempe covid-19.

- For en alvorlig sykdom som covid-19 som vi vet kan stoppes før mange blir immune, er det helt uaktuelt å satse på flokkimmunitet som grunnlag for å forebyggende sykdommen i land der epidemien kan stoppes på andre måter. Dessuten, i Spania, med svært høye smitte- og dødstall, viser en studie at det ble det påvist antistoffer mot covid 19 bare for rundt 5 prosent av befolkningen, sier Kvåle.

- For at flokkimmunitet eventuelt skal kunne etableres må 60 – 70 prosent av befolkningen ha utviklet beskyttende antistoffer som gi langvarig beskyttelse, fortsetter han.

- I fattige land der det kan være vanskelig å sette i gang så sterke tiltak at R går under 1, kan situasjonen bli en annen. Land som har innført tiltak tidlig i epidemien (Sør-Korea, Taiwan, New Zealand, Australia, noen land i Øst-Europa, Hellas og Norge) har kommet atskillig bedre ut av dette når det gjelder liv og helse.

MINDRE SMITTE: Små kommuner med mye sommerturisme får ingen opprustning for å takle eventuelle smittede besøkende. Video: NTB Scanpix Vis mer

Kvåle mener flere land i Europa som satte inn tiltak sent i forløpet, noen kanskje på grunn av en misforstått tro på flokkimmunitet, kommer ut av dette atskillig dårligere når det gjelder til liv og helse, og også trolig økonomisk.

- Sterke tiltak lenge

Kvåle sier at flokkimmunitet ikke er årsaken til at flere land nå kan rapportere om R under 1.

- Det skyldes i vesentlig grad de kraftige tiltakene som er satt i verk, og ikke flokkimmunitet på befolkningsnivå. Immunitet av kort varlighet kan kanskje ha spilt en viss rolle for tilbakegang i områder med høy spredning, uten at dette har med flokkimmunitet som eventuelt kan beskytte mot en «ny bølge» å gjøre, sier han og fortsetter:

- Så når flere land etter hvert kan bli nærmest smittefrie, vil dette ha å gjøre med at de er villige til å opprettholde sterke nok tiltak lenge nok, samt fortsette overvåkning mot oppblomstring til viruset ikke lenger representerer en stor trussel mot folkehelsen slik vi nå har grunn til å tro situasjonen snart er i Norge.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!