- Kan de gi meg nye armer?

Ali Ismael Abbas er uten armer, bror, far og mamma. - Tror du legene kan hjelpe meg å få nye armer, spør 12-åringen fra sykesenga i Bagdad.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På Kindi-sykehuset i Bagdad ligger han og vitner om krigens grusomhet. Han er en av mange skjebner, og sykehusene har nå sluttet å telle antall skadde.

De har gitt opp.

Bare fredag var antall skadde flere hundre, melder det internasjonale Røde Kors.

- Det var midnatt da raketten traff oss. Min pappa og mamma og min bror døde. Mamma var gravid i femte måned, sier han.

Abbas ligger uten noe over seg for å ikke gjøre smertene verre. Den sterkt forbrente kroppen er smurt inn med salve.

- Det var naboene som dro meg ut og tok meg hit. Jeg var bevisstløs, forteller han til reporteren fra nyhetsbyrået Reuters.

Han er bekymret for framtida.

- Kan du hjelpe meg å få armene mine tilbake? Tror du legene kan gi meg nye armer, spør Abbas.

- Hvorfor bombe oss?

Hans tante, tre av hans søskenbarn og ytterligere tre slektninger som bodde hos dem døde også da raketten traff huset deres øst i Bagdad.

- Vi ville ikke ha krig. Jeg var livredd for krigen. Huset vårt var bare et sted å overnatte, hvorfor ville de bombe oss, sier Abbas.

Gutten vet ikke at huset han bodde i var omringet av irakske militære installasjoner.

Abbas forteller at han drømte om å bli soldat. Men nå har han skiftet mening.

- Jeg vil bli lege, men hvordan skal jeg klare det når jeg ikke har hender, sier han.

Hans tante, Jamila Abbas (53), passer på ham, gir ham mat og trøst. Hun forteller ham at hans foreldre er i himmelen.

- Det verste jeg har sett

Torsdag eksploderte bokstavelig talt antall sårede i Bagdad som følge av at amerikanske tropper rykket inn i millionbyen.

På Kindi-sykehuset rakk de ikke en gang å vaske bårene. Ambulanse etter ambulanse bragte nye sårede inn.

Doktor Osama Saleh al-Duleimi sier til nyhetsbyrået Reuters at de mangler medisiner, særlig smertestillende tabletter.

Også det ineternasjonale Røde Kors bekrefter at det er svært mange sårede.

- Jeg har vært lege i 25 år og dette er det verste jeg har sett noen gang når det gjelder antall døde og alvorlig skadde, sier Duleimi. Han var også lege under krigen mellom Irak og Iran i 1980-89 og under den forrige Gulf-krigen i 1991.

PASSES AV TANTE: Ali Ismael Abbas' tante gir ham trøst og hjelp på sykehuset i Bagdad.
LIVREDD: Ali Ismael Abbas skjønner ikke hvorfor noen ville bombe huset deres. - Jeg var livredd for krigen, forteller han.