«Kan du ringe andre norske menn? Vi trenger litt money.»

Finnmarks-mennene som kjøper russiske prostituerte er ensomme og bor ofte alene. Den første forskningsrapporten om russisk prostitusjon i nord anbefaler å bygge et ressurssenter for mennene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TROMSØ (Dagbladet): Et ressurssenter for menn bør opprettes. Det må ha kunnskap om og utvikle tiltak for Finnmarks-menn i sin alminnelighet - ikke bare menn som kjøper sex, sier Brit Kramvig ved NORUT samfunnsforsknings avdeling i Alta.

Sammen med Kirsten Stien har hun, på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet og Justisdepartementet, gjennomført det aller første forskningsprosjektet rundt russisk prostitusjon i nord.

- Det er et stort behov for mer forskning. Vi har bare avdekket en liten flik av virkeligheten, understreker de to.

I RAPPORTEN heter det at sexhandelen har mindre omfang enn for et par år siden.

- Det åpenlyse sexsalget på barer og campingplasser er borte. I stedet er trafikken flyttet til privathus, der jentene har følge av mannlige russiske «oppassere», sier forskerne.

I rapporten beskriver en huseier hvordan kontakten mellom kvinnene og norske menn skapes og opprettholdes. Kvinnene fra Murmansk ringer og melder sin ankomst:

- Kan du ringe andre norske menn? Har de money? Vi trenger litt money, sier kvinnene på telefon fra Murmansk.

Husverten ringer så norske og finske kamerater, ringer tilbake til kvinnene og forsikrer dem om at mennene er på plass - med penger. Det er bare å komme.

- Det er mine beste kamerater som er her, men de utnytter meg. Det er bare jeg som betaler. Jeg er lei av å ha dem hjemme hos meg. Du må forstå at jeg er et menneske som vil ha fred og ro hvis jeg får anledning til det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle problemene, » forteller husverten når han letter sitt hjerte til forskerne i rapporten.

- ORDNINGEN ER ET SJANSESPILL i den forstand at de norske mennene ikke nødvendigvis betaler for seg, og hjemmet til verten invaderes på måter som kan oppleves besværlig og kaotisk. Vår blotte tilstedeværelse kunne danne et bolverk mot en situasjon som ble opplevd på grensen av det akseptable, skriver forskerne i rapporten.

- Jeg må understreke at vi selv aldri så at det foregikk kjøp og salg av sex, sier Brit Kramvig.

Ifølge forskerne er markedet i Finnmark i ferd med å «tørke inn». «Kundegrunnlaget» i fylket er lite, bakmennene som organiserer prostitusjon foretrekker å sende jentene til byer i Norge, Sverige og Finland. Dessuten velger antakelig stadig flere norske menn å reise til Russland for å kjøpe sex.

Forskerne Stien og Kramvig har intervjuet russiske kvinner som har kontakt med norske menn - og menn som innrømmer at de har kjøpt sex eller hatt seksuell omgang med kvinner fra Russland. Mennene kjennetegnes ved at de er fra 30 år og oppover, er enslige og bor på hjemgården.

- Om vi skulle gi et samlet inntrykk fra alle samtalene vi hadde med menn, så vi en form for sårbarhet, særlig kroppslig, som var til stede i livene deres. Frekvensen av ulykker, både i arbeidsrelaterte forhold og fritidssysler, var høy. Flere har fysiske og psykiske skader, de hadde også opplevd tap i forbindelse med arbeid og familierelasjoner. Få av dem hadde positiv erfaring fra et støttende hjelpeapparat, og var avhengige av kamerater og mer eller mindre velvillig familie for å klare daglige gjøremål og et sosialt liv for øvrig.

- De fleste av dem vi har snakket med synes å ha en annen hensikt enn bare sex. Motivet er mer sammensatt og mange ser etter en partner som kan dekke følelsesmessige og praktiske behov, sier Kramvig.

- VI VIL IKKE MORALISERE eller utpeke hvem som er «offer» og «overgriper». Vi har vært mer ute etter å se på livsbetingelsene til både russiske kvinner og menn i Finnmark, og tror mange ungkarer opplever livssituasjonen som vanskelig.

Kramvig understreker at dette er en region der særlig mennene blir hardt rammet når primærnæringene bygges ned.

- Menns tradisjonelle arbeidsoppgaver er i stor grad forsvunnet, mannsfellesskapene kommer under press. Dette går på menns verdighet løs, mange ser ikke meningsfylte alternativer, sier forskerne.

De foreslår derfor at det opprettes et eget ressurssenter som skal drive oppsøkende virksomhet og feltarbeid blant menn.

- Senteret bør ta sikte på kontakt og oppfølging basert på frivillighet fra menn. De ansatte bør dra på besøk til menn som ønsker det og ellers være på de arenaer hvor menn er, både i arbeid og fritid. Senteret bør bli et forum hvor menn på egne premisser kan målbære ulike anliggender, og utvikle tiltak omkring det de selv definerer som sine behov, foreslår Kramvig og Stien.

- Dere frykter ikke at et slikt forslag kan bidra til at menn i fylket framstår som enda mer stakkarslige?

- Nei, når det snakkes om tiltak for kvinner, er det ingen som stiller slike spørsmål. Vi mener at det er et åpenbart behov for et slikt senter, sier forskerne.

De konkluderer med at prostitusjonsdebatten har ført til demonisering av russiske kvinner i Nord-Norge.

- FØR VAR DEN russiske soldat fienden. Nå er det russiske kvinner, selv om alle bør se at en region som Finnmark er tjent med at ressurssterke kvinner fra nabolandet flytter til fylket.

De mener norske myndigheter må styrke oppfølgingen av russiske kvinner i Finnmark, hvor mange har giftet seg og fått barn med norske menn.

- Den kollektive hore-stigmatiseringen har vært en alvorlig byrde. Dette, sammen med at kvinnene bor spredt, gjør at flere er isolerte. Andre er ressurspersoner og velfungerende i sine lokalsamfunn. Vi anbefaler at disse kvinnene kontaktes, og gis et tilbud om å delta i et opplæringsprogram i samarbeid med høyskoler eller et universitet, sier Kramvig og Stien.

De mener opplæringen blant annet bør inneholde en innføring i de rettigheter som man som norsk borger har tilgang på, tilrettelegging av individuelle utdanningsplaner og informasjon om utdanning, samt framgangsmåter for å få godkjenning av russisk utdanning og praksis.

Artikkelforfatteren er journalist ved Dagbladets Nord-Norge-kontor