Fredag avholdes møte mellom Nato og forsvarsledere fra omtrent 50 land på flybasen Ramstein i Tyskland.

Et av de store spenningsmomentene på møtet er om Tyskland vil kunngjøre om de skal sende Leopard 2-stridsvogner til Ukraina, eller i det minste godkjenne at tredjeland kan overføre stridsvognene til Ukraina.

Tyskland har den siste tida vært utsatt for et stort press for at de skal sende våpnene. Leopard 2-stridsvognene brukes i dag av vestlige militære i over 20 land, og rekkevidden på våpnene er opptil fem kilometer. Stridsvognene har stått øverst på Ukrainas ønskeliste den siste tida.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj deltar også på fredagens møte. Han uttalte at han ventet «sterke avgjørelser». Til tyske ARD uttalte han følgende torsdag:

- For å si det enkelt: Kan dere levere Leopard-stridsvogner eller ikke? Gi dem til oss i så fall, sa Zelenskyj.

Ønsket til Zelenskyj og ukrainerne ser imidlertid ikke ut til å gå i oppfyllelse med det første.

Russland: - Danmark blir trukket inn

Derfor sier Tyskland nei

Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius sier under fredagens møte at den tyske regjeringen har diskutert om Leopard-stridsvognene skal sendes, men at ingen avgjørelse så langt er tatt.

- Vi kan ikke si ennå når det vil tas en avgjørelse om Leopard-stridsvognene, sier Boris Pistorius, ifølge Reuters.

Tyskland må også godkjenne at andre land som har Leopard-stridsvognene kan sende våpnene til Ukraina. Det har de så langt ikke gjort. I skrivende stund har det ikke kommet noen avgjørelse på møtet.

Tysklands statsminister Olaf Scholz har uttalt at Tyskland ikke vil sende slike stridsvogner, med mindre USA bidrar med sine Abrams-stridsvogner. Tyskland har også gitt signaler om at de ikke vil stå alene om leveransene, i frykt for å provosere Russland, skriver Reuters.

Under fredagens møte avviste imidlertid en talsperson for den tyske regjeringen at eventuelle leveranser av Leopard-stridsvogner er knyttet til om USA vil levere Abrams-stridsvogner, skriver NTB.

Forsker på Ukraina-prosjektet ved Stabsskolen, Tobias Sæther, sier til Dagbladet at det er flere grunner til at Tyskland så langt har sagt nei til å bistå med Leopard 2.

- Bak dette er det også en lengre tysk diskusjon rundt hvor langt man kan gå før man provoserer Russland når det kommer til våpenstøtte. Man frykter man skal bli involvert i krigen selv, eller at krigen skal utvides til en krig mellom Nato og Russland, sier Sæther til Dagbladet.

Han mener imidlertid at argumentet om frykt for å provosere Russland, står svakere.

- Våpenstøtten har blitt utvidet til å gjelde stadig nye våpensystemer, med vedvarende russiske trusler om mottiltak. Men de har vist seg å være grunnløse hittil, sier Sæther.

Under fredagens møte sier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg at fokuset ikke bare kan være rettet mot nye våpen til Ukraina, men også på opplæring og på vedlikehold av eksisterende våpen.

- Vi må huske at vi ikke bare kan se på nye plattformer, men også sikre at de som allerede er på plass, fungerer som de skal, sier Stoltenberg til Reuters.

- Må overværes nøye

Sosialdemokratene i Tyskland har vært blant de mest skeptiske til å sende våpnene.

- Ingen land har sendt stridsvogner som er så kraftige som Leopard 1 eller 2, sa SPDs nestleder Lars Klingbeil til RTL tidligere i januar, gjengitt av NTB.

Missilsystemer vekker oppsikt

Han sa da at Putin lenge har anklaget vestlige land, blant andre Tyskland, for å delta på ukrainsk side i krigen.

- Sett i lys av dette er det riktig av amerikanerne, franskmennene og oss å nøye overveie hvordan vi involverer oss i krigen, sa Klingbell.

Sæther sier at stridsvogner har blitt et historisk symbol i Tyskland etter andre verdenskrig da Tyskland invaderte Sovjetunionen i 1941.

- Mange i Tyskland har over tid tolket dette i retning av et historisk ansvar som da hviler på Tyskland. De mener at man ikke skal bidra til at stridsvogner kjører rundt i Øst-Europa, nærmest som en påminnelse om det som skjedde under andre verdenskrig, sier Sæther.

Andre mener imidlertid at det at Tysklands overfall på Sovjetunionen også gikk ut over ukrainere. viser at Tyskland må støtte Ukraina.

- Fra tysk side ser man nå at man mener de har et historisk ansvar for å støtte ukrainere fra et russisk angrep, sier Sæther.

Til tross for at Tyskland har støttet Ukraina med store mengder våpen siden 24. februar i fjor, så er stridsvogner fortsatt betent.

- Tysklands befolkning er i stort veldig positive til støtte til Ukraina, både finansielt og militært. Men akkurat når det kommer til stridsvogner, så ser vi at det er litt annerledes. Det er en betydelig del av den tyske befolkninga som fortsatt er skeptiske til å donere stridsvogner til Ukraina, sier Sæther.

Sæther mener imidlertid det er sjanser for at Ukraina kan få oppfylt noen av ønskene sine etter fredagens møte.

- Det er betydelig sjanse for at Tyskland kan godkjenne at tredjeland donerer stridsvogner til Ukraina. Det er ikke sikkert, og ikke bekrefta hittil. Men presset på Tyskland er stort, sier Sæther.

- Gir ikke mening

Kort tid etter at krigen i Ukraina brøt ut gikk Tyskland bort fra tidligere holdning om at de ikke skal bistå land i krig med våpen. Tyskland kunngjorde få dager etter Russlands invasjon at de skal bistå med våpenleveranser til Ukraina. Scholz kalte det en «ny æra» i tysk forsvarspolitikk. Den siste tida har landet blant annet kunngjort at de skal donere 40 Marder stormpanservogner til Ukraina.

I forrige uke kunngjorde Storbritannias statsminister Rishi Sunak at Storbritannia vil bistå Ukraina med 14 av de britiske Challenger-stridsvognene.

USA har til nå ikke ville gi Abrams-stridsvognene til Ukraina, slik Tyskland angivelig krever. Grunnen er at det skal være logistiske utfordringer med frakt av kjøretøyene.

USA mener også det er lettere og mer produktivt å sende Leopard siden mange av de europeiske landene har dem. De mener også at det vil gjøre treningen lettere for ukrainske tropper, som da trenger å trene med en stridsvogn - Leopard - istedenfor både Leopard og Abrams, skriver AP.

Ut mot Rødt-lederen:- Rart

Abrams skal også være betydelig vanskeligere å bruke for soldatene enn Leopard og Challenger, sa talsperson for Pentagon, Sabrina Singh under en pressekonferanse torsdag.

- Bruken og den høye kostnaden det vil ta å bruke Abrams - det gir bare ikke mening å gi det til ukrainerne nå, sa Singh, gjengitt av AP.

- Dramatisk vrangforestilling

President Vladimir Putins talsmann Dimitry Peskov hevder fredag at dersom vestlige land leverer stridsvogner til Ukraina, vil ikke det endre konflikten, men forverre problemene til det ukrainske folket.

Peskov sier også at Vesten har vrangforestillinger om Ukrainas evne til å vinne på slagmarken.

- Vi ser en tilslutning til en dramatisk vrangforestilling om Ukrainas muligheter til suksess på slagmarken, sa Peskov fredag.