Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Riksrett mot Donald Trump:

Kan felles av egen kjefte-melding

Da USAs president Donald Trump langet ut mot sin tidligere rådgiver på Twitter, avga han samtidig et juridisk skjold som potensielt kan utsette ham for politisk skade.

FOR RIKSRETT: Riksrettssaken mot USAs president Donald Trump avholdes i Senatet. Fredag kan Trump få en i trynet hvis Senatet stemmer for å tillate nye vitner. Foto: AFP / NTB Scanpix
FOR RIKSRETT: Riksrettssaken mot USAs president Donald Trump avholdes i Senatet. Fredag kan Trump få en i trynet hvis Senatet stemmer for å tillate nye vitner. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer

Misbrukte Donald Trump USAs presidentembete for å oppnå personlig og politisk vinning?

Det er blant spørsmålene Senatet, et av to kamre i Kongressen, er nødt til å ta stilling til i den pågående riksrettssaken mot president Trump. Svarer de ja, risikerer Trump å bli kastet ut av Det hvite hus.

For å nå den konklusjonen, er Trumps egne nødt til å vende seg mot ham. En «smoking gun», et potensielt fellende bevis, er det som må til for å overbevise selv de mest moderate republikanerne. Det har foreløpig uteblitt.

Det kan endre seg seinere denne uka.

GIKK HARDT UT: Donald Trump møtte pressen på Det ovale kontor fredag. Der gikk han hardt ut mot riksretts-prosessen mot ham. Video: CNN Vis mer

Trump-tjeneste fra Ukraina

Først må man spole litt tilbake. For hvorfor er Donald Trump stilt for riksrett?

Svaret ligger, av alle steder, i Ukraina.

Trump er anklaget for å ha holdt igjen 3,5 milliarder kroner i militærstøtte til Ukraina for å oppnå personlig og politisk vinning.

Demokratene vil ha det til at presidenten brukte militærstøtten som pressmiddel overfor Ukraina da han ba landets president Volodymyr Zelenskyj om «en tjeneste».

Trump ønsket at ukrainerne skulle etterforske tidligere visepresident og presidentkandidat Joe Biden og hans sønn Hunter Biden.

Ingen som har forklart seg tidligere i prosessen har kunnet slå fast at motivet til Trumps pengestopp var å oppnå personlig vinning.

Men det er én mann som kan sitte på vitnemålet Demokratene håper vil kunne slå fast at Trump misbrukte sin stilling.

Han heter John Bolton og var nasjonal sikkerhetsrådgiver da Ukraina-saken utspilte seg bak lukkede dører i Det hvite hus.

RIKSRETT: President Donald Trump fikk beskjeden om at han skal stilles for riksrett samtidig som han talte under et valgmøte i Michigan.Video: CNN Vis mer

Boltons bokbombe

Trump skal nemlig i august i fjor ha fortalt Bolton at han ønsket å stanse militærstøtten inntil landet begynte å etterforske Biden.

Det hevder Bolton i et utkast til ei bok, som New York Times fikk tilgang til.

Opplysningene fra Bolton kan slå beina under hovedargumentet til Trump i riksrettssaken mot ham.

Presidenten hevder at han frøs militærhjelpen fullstendig uavhengig av forespørselen om å starte korrupsjonsetterforskning mot hans politiske motstander.

Boltons anklage ble kjent tidligere denne uka, og har økt presset mot republikanske senatorer som tidligere har vært motvillige til å innkalle vitner til riksrettssaken.

Nå krever også flere og flere demokrater at Bolton blir plassert i vitneboksen.

Kjeftet på Bolton

Det har tidligere ikke vært hensiktsmessig, fordi apparatet rundt Donald Trump har varslet at presidenten kunne komme til å påberope seg såkalt «executive privilege».

Det er retten en president har til å holde tilbake informasjon som kan sies å være konfidensiell, for eksempel en samtale mellom en president og en rådgiver.

På bakgrunn av denne muligheten valgte Representantenes hus, det andre kammeret i Kongressen, å innkalle John Bolton som vitne i deres behandling av riksrettsspørsmålet.

Men etter at New York Times publiserte opplysninger fra Boltons bokutkast, har Trump gjentatte ganger langet ut mot Bolton, deriblant på Twitter.

Han beskriver Boltons opplysninger som feilaktige.

«Jeg har ALDRI fortalt John Bolton at støtten til Ukraina var bundet til etterforskninger av Demokratene, inkludert Biden-familien», skrev Trump.

Utblåsningen kan koste ham det juridiske skjoldet «executive privilege» er, mener jusprofessoren Barbara McQuade.

- Frasa seg beskyttelse

I en kronikk i Washington Post argumenterer hun for at Trump, ved å gå i rette med Bolton offentlig, har frasagt seg retten til å holde samtalene dem imellom konfidensielle.

Det åpner dermed for et Bolton-vitnemål, hvis Senatet skulle ønske å innkalle ham, mener jusprofessoren.

Republikanernes leder i Senatet, Mitch McConnel, er fortsatt usikker på om partiet vil klare å hindre nye vitneforklaringer i riksrettssaken i USA, skriver New York Times.

Årsaken er at flere republikanere vurderer å støtte Demokratenes krav om vitner - eller at de foreløpig ikke har sagt hva de kommer til å stemme når spørsmålet skal avgjøres.

På fredag er det ventet at Senatet vil stemme over hvorvidt det skal innkalles vitner eller ikke.

- Kan true Trump

USA-ekspert Hilmar Mjelde, forsker ved Universitetet i Bergen, mener Boltons eventuelle vitnemål kan true Trump, men minner om at riksrett – selv om det er utformet som en rettssak – også er politisk.

- Juridisk kan Bolton true Trump om han kan bevise at presidenten har gjort noe kriminelt med kriminelt motiv. Det måtte i så fall dreie seg om helt ny informasjon, sier Mjelde til Dagbladet.

Han beskriver makta som følger med det amerikanske presidentembetet som både vagt avgrenset og ekspanderende.

- Derfor kan Trumps team nå argumentere med at Trumps press mot Ukraina ikke var ulovlig, sier Mjelde.

Så kommer den politiske dimensjonen i tillegg.

- Riksrettssaken møtes med et gjesp av halve USA. Det media beskriver som «eksplosivt», har hittil ikke blitt oppfattet slik en eneste gang av flertallet av velgerne. Det sier sitt, sier forskeren.

Å avsette eller ikke

Han mener også at man rimelig kan argumentere både for og imot å avsette USAs president, og mener det kommer an på hvilket syn man har på presidentmakt.

- Mener man maktmisbruk kvalifiserer for riksrett, og man tillater seg å gjøre antakelser om en presidents motiver, synes det klart at Trump bør avsettes. Dette er faglig det dominerende synet, sier Mjelde.

Motargumentet er følgende, ifølge Mjelde:

- Mener man at en handling må bedømmes ut fra om den er lovlig eller ikke, og ikke ut fra presidentens motivasjon, bør ikke Trump avsettes. Dette forutsetter et mer ekspansivt og omstridt syn på presidentmakt.