Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hagen-saken

- Kan finne blod i årevis etter

Politiet tror at de fortsatt kan finne bevis for at Anne-Elisabeth Hagen ble drept i boligen i Sloraveien.

BLODSPOR: Politiet har gjort flere undersøkelser i Hagens bolig. Her bruker de ulike teknikker på å lete etter blod. Reporter: Marie Røssland / Foto: NTB Scanpix Vis mer

Det er over 18 måneder siden Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra hjemmet sitt i Sloraveien i Lørenskog. Likevel har politiet de siste ukene brukt mye tid på å finkjemme Hagen familiens eiendommer.

– Man kan finne spor i mange år etterpå, sier tidligere kriminaltekniker og leder av Kripos’ ID-gruppe, Per Angel, til Dagbladet.

Leter etter drapsbevis

Etter at drapssiktede Tom Hagen ble løslatt fra varetekt 8. mai, har det vært klart at politiet ønsker å gjennomføre ytterligere undersøkelser i og rundt Hagens bolig i Sloraveien.

Forsvarer Svein Holden mente politiet ikke hadde rettslig grunnlag for å gjennomføre ytterligere ransakinger etter at Hagen ble løslatt, men Nedre Romerike tingrett konkluderte med at politiet kan fortsette. Holden sa mandag til Rett24 at de ikke anker avgjørelsen, og at de håper politiet kan finne noe som kan kaste lys over saken.

Politiets begrunnelse for at fortsette undersøkelsene er at de mener Anne-Elisabeth Hagen ble drept der. Nedre Romerik tingrett mener det er overvekt av sannsynlighet for å kunne finne drapsbevis på stedet.

Men hva kan politiet finne på det de mener er et drapsåsted, så lenge etterpå? Mye, ifølge tidligere kriminaltekniker Angel.

Basert på observasjoner Dagbladet har gjort av politiets arbeid, er det blant annet tydelig at kriminalteknikere har lett etter blod.

Se hvordan de gjør dette i videoen øverst i saken.

Fant Tom Hagens blod

DETTE SKJEDDE: Tom Hagen ringte Anne-Elisabeth åtte ganger den dagen hun forsvant. I denne videoen får du detaljene fra alt det andre som skjedde den dagen. Video: Marie Røssland Vis mer

– Hvis blodet for eksempel har kommet ned i parketten, eller inn under gulvlister, så vil det være mulig å finne dette i årevis etterpå. Det kommer an på diverse klimatiske forhold, forteller Angel.

Politiet har tidligere funnet blodspor i Hagen-familiens bolig i Sloraveien 4. Dagbladet har tidligere avslørt at politiets undersøkelser av boligen etter at 68-åringen forsvant, avdekket et mindre antall blodflekker fra ektemannen på to steder i huset.

– Man finner nesten alltid spor etter blod i et bolighus, selv om det ikke har skjedd noe kriminelt der, sier Angel til Dagbladet.

– Kan være drap uten blod

Blodspor kan være viktige i kriminalsaker, da det kan fortelle en hel del om hva som har skjedd på et åsted, men det er også mye et blodspor ikke kan fortelle politiet.

Det kan blant annet ikke fortelle noe om verken volum eller tørketid. Altså hvor mye blod en person har mistet, og hvor lenge blodet har vært på stedet.

Ofte har politiet heller ikke mulighet til å forklare alle blodspor på et åsted.

– Det finnes også drapssaker uten blod. Man må uansett lete etter det, forklarer den erfarne tidligere politimannen.

Finkjemmet bakhagen

Dagbladet har også observert at politiet har finkjemmet hagen i Sloraveien 4. Med opptil flere raker gjennomsøkte etterforskere og teknikere tomta, systematisk fra vannkanten til husveggen.

Dette er en form for ransaking, forklarer Angel. Her leter de etter alt som noen kan ha mistet eller kastet. Dette kan være alt fra nøkler, sneiper, snus, fyrstikker eller knapper.

– Selv om det har gått 18 måneder, så kan funn av en knapp ha betydning.

Denne typen arbeid, er på lik linje med søk etter blod, også noe som uansett bør gjøres. Å sikre og undersøke et åsted er tidkrevende arbeid.

– Man bør gjøre alt man kan før man må frigi stedet. Hvis ikke er det lett for andre å tenke seinere at «hvorfor gjorde de ikke det?».

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!