Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kan FN stanse tårene?

Mandag nektet sikkerhetsrådet å ta stilling til Gaza. Men så kom den blodige massakeren i går. Se filmene!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): I går rev israelske artillerigranater ihjel minst 18 uskyldige mennesker i en storfamilie i landsbyen Beit Hanoun på Gaza.

Angrepet ved daggry rammet et tett befolket nabolag i dyp søvn. Da røyken og støvet la seg, lå forvridde rester etter kvinner og barn over et stort område. 60 slektninger og naboer ble skadd.

På jakt etter militante

Den israelske offensiven i Beit Hanoun startet for en drøy uke siden. Målet har vært å bekjempe palestinske militante som den siste tiden har skutt en rekke hjemmelagede raketter fra området og inn i Israel.

Allerede før massakeren i går høstet aksjonen massiv kritikk på grunn av den brutale fremferden mot sivilbefolkningen, og høye sivile tap i forbindelse med «utrenskningen» av militante.

- Visste hva de gikk til

Blant hendelsene som gikk verden over, var skytingen fredag der to kvinner ble drept og flere skadet av israelske soldater da en gruppe kvinner ble beordret ut til en moské av Hamas for å være levende skjold.

Kritikken rettet mot denne hendelsen møtes på følgende måte av Israels ambassadør i Norge;

image: Kan FN stanse tårene?

- Disse kvinnene visste hva de gikk til. Sannheten er at disse kvinnene hjalp terrormistenkte folk inne i moskeen med å flykte, forkledd i kvinneklær, sier Miriam Shomrat til NRK.

FN snakker

I helgen hadde FNs generalsekretær Kofi Annan flere samtaler med Israels statsminister Ehud Olmert der han ba styrkene vise maksimal tilbakeholdenhet. Han snakket også med palestinernes president Mahmoud Abbas der han ba ham gjøre alt han kunne for å hindre rakettavfyringer mot Israel.

Men da Qatar - det eneste arabiske landet i sikkerhetsrådet - ba om et hastemøte i rådet mandag for å diskutere den israelske offensiven, ble forslaget sablet ned av USA.

Sa først nei

Den amerikanske FN-ambassadøren John Bolton sa i går at forslaget fra Qatar ikke hadde støtte fra resten av Sikkerhetsrådet. Få timer senere falt granatene over nabolaget i Beit Hanoun, og bildene har siden sjokkert en hel verden. I dag er alle enige om at et hastemøte er på sin plass.

Men det er usikkert hva et hastemøte i Sikkerhetsrådet kan gjøre for sørgende og harmfulle palestinere i Beit Hanoun og resten av Gaza. Med Bolton og USAs vetorett kan man utelukke at Sikkerhetsrådet vil komme med noen resolusjon mot Israel. Trolig vil enhver uttalelse fra rådet være strippet for kritisk retorikk mot den israelske krigføringen.

Tamt fra USA

TÅRER: FNs sikkerhetsråd møtes i kveld om massakren i Gaza i går, der 18 mennesker, de fleste barn og kvinner, ble drept i et israelsk artilleriangrep. Men forventningene til at sikkerhetsrådet vil komme med noe som helst konkret som vil bidra til fred og forsoning mellom partene. Foto: Scanpix
TÅRER: FNs sikkerhetsråd møtes i kveld om massakren i Gaza i går, der 18 mennesker, de fleste barn og kvinner, ble drept i et israelsk artilleriangrep. Men forventningene til at sikkerhetsrådet vil komme med noe som helst konkret som vil bidra til fred og forsoning mellom partene. Foto: Scanpix Vis mer

Selv om Norge, EU, og en samlet resten av verden fordømmer massakren i går, valgte USA og president George W. Bush å avstå fra å kritisere Israel.

- Vi ber alle parter å handle med forsiktighet og tilbakeholdenhet for å unngå at det går utover uskyldige sivile, var den nøkterne meldingen fra Bush i går kveld.

Verner Israel

Møter i Sikkerhetsrådet har i liten eller ingen grad hatt noen stor effekt i den langvarige konflikten mellom Israel og fiendtlige naboer i Midtøsten.

Da Israel i sommer gikk til massivt angrep på Libanon som svar på Hizbollahs kidnapping av to israelske soldater, tok det FN og Sikkerhetsrådet en måned å enes om en resolusjon for å få i stand en varig våpenhvile. Ironisk nok en våpenhvile som ga Israel rett til å fortsette våpenbruken, noe USA krevde for å enes om teksten.

Også da Israel under innvasjonen kom til skade for å bombe et bolighus stappfullt av sivile flyktninger - svært mange av disse barn - i landsbyen Qana, ble det vanskeligheter i Sikkerhetsrådet.

Til tross for at Qana-bombingen betegnes som en massakre og høstet fordømmelser av de fleste land i verden, kunne ikke FNs sikkerhetsråd fordømme angrepet. Det sørget Bolton og USA for. Den tamme uttalelsen fra rådet var; «ekstremt sjokk og fortvilelse over angrepet på Qana». USA hindret også at våpenhvile ble diskusjonstema for Sikkerhetsrådet i kjølvannet av massakeren.

Stoler ikke på USA

Den arabiske verden har mistet tålmodigheten, og etter massakren i Beit Hanoun i går valgte mange ledere i regionen å rette pekefingeren mot USA og president George W. Bush sin rolle. De håper de konservative republikanernes store valgnederlag er et tegn på at det amerikanske folk er i ferd med å innse at konflikten har flere sider enn hittil vektlagt i Bush-administrasjonens terror-retorikk.

Men palestinerne tør ikke håpe.

- Vår erfaring er at enten det er demokratene eller republikanerne som styrer, ser vi liten forskjell når det kommer til forhandlinger med Israel, sier palestinernes sjefsforhandler Saeb Erekat.

«Den svarte dagen»

Imens er det sjokk, sorg, harme og løfter om hevn som preger de palestinske områdene i Gaza og på Vestbredden i dag.

Ingen har tro på at en hastig samlig av Sikkerhetsrådets 15 medlemmer vil løse krisen og gjøre hverdagen trygg for de mer enn tre millioner innbyggerne som har levd i en krigssone de siste 60 årene.

Nyhetsbyrået Reuters melder at titusenvis av innbyggere i Gaza skal marsjere i gatene i forbindelse med begravelsen av de 18 menneskene som ble drept i israelske angrep. I tillegg begraves fem andre drepte i offensiven. Palestinerne sier drapene vil gå inn i historien som «Den svarte dagen».

- Onsdag var dagen for en tragedie som gikk hinsides vår forestillingsevne, og torsdag er en trist, svart dag, sier Abu Mohammad, talsmann for al-Aqsa martyrenes brigade.

Freden er død

Hamas har gjort det klart at den delvis fungerende våpenhvilen de har hatt med Israel de siste månedene er begravet, og partiets eksilleder Khaled Mashaal lover hevn.

- Den væpnede kampen kan nå gjenopptas. Det må komme en brølende reaksjon så vi får hevnet alle ofrene, sa han fra sitt hovedsete i den syriske hovedstaden Damaskus.

Og dermed er frykten stor for at en ny bølge selvmordsbombere og væpnede offensiver rammer Israel. Til tross for at den palestinske voldsbruken har vært der hele veien, inkludert kidnappingen av soldaten Gilad Shalit (19) som utløste sommerens israelske offensiv, har det vært en markant nedgang i de palestinske aksjonene.

Hamas har ikke utført selvmordsbombinger siden august 2004, mens de før det terroriserte det israelske samfunnet med utallige blodige selvmordsangrep.

Mister hodet

Men som i Libanon, er det mangfoldige ganger flere sivile enn militante som drepes i det Israel betegner som en forsvarskrig mot terrorister. Og de fysiske ødeleggelsene på sivil infrastruktur er enorme.

Lite tyder på at konflikten avler færre terrorister. Og etter massakren i Beit Hanoun i går vil trolig flere av de pårørende, frarøvet koner og barn, søsken og foreldre, la seg friste av martyrdøden. Ekspertenes advarsler har vært klare i mange år; Vold avler vold.

Journalist Diaa Hadida i det amerikanske nyhetsbyrået AP skildrer følgende scene i fra landsbyen i går.

- En ung mann står i det blodige portrommet og forteller at et lite jentebarn ble sprengt i filler. «Jeg prøvde å lete etter hodet hennes, jeg prøvde å lete etter hodet hennes», skriker han hest før han synker til bakken i gråt.

I kveld møtes FNs sikkerhetsråd.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!