Kan for lite og stryker

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • At 73 prosent av førsteklassingene i barnevernspedagogikk ved Høgskolen i Sogn og Fjordane stryker til eksamen, kan skyldes en tilfeldighet, enten ved undervisningen, ved eksamen eller ved elevene. Men når lærerutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag har om lag 50 prosent stryk i sentrale fag, og dette skjer for tredje år på rad, er det grunn til å rope varsku.
  • Dagbladet kunne fredag rapportere at en rekke høgskoler og enkelte fag ved universitetene har strykprosenter på omtrent 50. Det gir et bilde av vår høyere utdanning som er høyst foruroligende. Verst er det selvsagt for den enkelte student som ser at ett års skolegang er tilnærmet forgjeves. Men det er også bekymringsfullt for samfunnet, som satser store ressurser på høyere utdanning, og som får for lite igjen.
  • Siden dette er tredje året søkelys rettes mot nivået ved disse eksamenene i lærerutdanningen, gir det grunn til å spørre hva som er gjort siden de første varslene kom. Har skolene analysert resultatene i lys av sin egen undervisning og sine eksamener? Men like viktig er spørsmålet til studentene: Har de ikke lært å ta ansvar for sin egen læring? Noen studenter sier: Eksamensoppgaven lå utenfor pensum. Men var den ikke relevant for faget? På det akademiske nivå vi her er, er det ikke tilstrekkelig å lese innenfor pensum.
  • I våre dager søker en stor del av hvert årskull seg til høyere utdanning på høgskoler eller universitet. Dette påvirker selvsagt både kravene til eksamen og resultatene. Men det er også en utfordring til undervisningens innhold og metode. Vi er ikke sikre på at skolene og deres lærere har fulgt med tida i så måte. Men lærerutdanningen har i lang tid fått de beste studentene fra videregående skole. Studentmassen burde derfor ikke være dårligere utstyrt når det gjelder læreevner enn de var for 10, 20 eller 30 år siden. Derimot tror vi det er noe med holdningene etter ni år i en skole der mange pedagoger har sett på kunnskap som noe som ødelegger de unge. Kanskje tida er inne til å gjenreise kunnskap og innsats som det sentrale i hele skolesystemet?