Russlands invasjon av Ukraina:

- Kan føre til borgerkrig

Vladimir Putin forsøker å tvinge Aleksandr Lukasjenko ut på den ukrainske slagmarken. Lykkes han, kan Lukasjenko bli felt av sine egne.

ALLIERTE: Belarus er Russlands eneste allierte i krigen i Ukraina. Nå skal Russlands president Vladimir Putin (t.h.) ønske å tvinge Belarus' president Aleksandr Lukasjenko med seg på slagmarken. Foto: AP / NTB
ALLIERTE: Belarus er Russlands eneste allierte i krigen i Ukraina. Nå skal Russlands president Vladimir Putin (t.h.) ønske å tvinge Belarus' president Aleksandr Lukasjenko med seg på slagmarken. Foto: AP / NTB Vis mer
Publisert

Da Russland gikk til en fullskala angrepskrig mot Ukraina 24. februar i år, invaderte russiske styrker landet fra den russisk-annekterte Krim-halvøya i sør, den russisk-kontrollerte regionen Donbas i øst og Russland-allierte Belarus i nord.

Siden da har Belarus' diktator Aleksandr Lukasjenko fortsatt å la Vladimir Putins nådeløse krigsmaskin avfyre raketter mot Ukraina fra belarusisk jord.

Nå skal Russlands president ønske seg mer direkte støtte fra Lukasjenko og hans væpnede styrker til krigføringen i Ukraina, hevder ukrainsk etterretning.

SOTSJI: Belarus' president Alexandr Lukasjenko langer ut mot russere som flykter fra mobilisering under et møte med Putin, 26. september. Video: Kremlin / AP Vis mer

Borgerkrig og regimeendring

Skulle Lukasjenko bøye seg for Putins vilje, kan resultatet bli katastrofalt.

- Det kan føre til en borgerkrig i Belarus. Og siden Putin ikke har noen styrker å avse, vil det raskt kunne føre til en maktovertakelse i Minsk, sier Belarus-, Ukraina- og Russland-kjenneren Arve Hansen, rådgiver i Helsingforskomiteen, til Dagbladet.

Belarus er Russlands eneste allierte i krigen mot Ukraina, men alliansen er ikke forårsaket av enighet, men av avhengighet.

Da Aleksandr Lukasjenko nok en gang falsifiserte resultatene av presidentvalget i 2020, fikk befolkningen i Belarus nok. På et tidspunkt marsjerte én million belarusere i gatene og krevde diktatorens avgang.

I en årrekke hadde Lukasjenko med hell spilt Vesten og Russland opp mot hverandre, men for å sikre egen overlevelse, måtte diktatoren vende seg til Russland - for godt.

Med Putins hjelp slo Lukasjenko knallhardt ned på demonstrasjonene. Siden da har Lukasjenko vært fullstendig avhengig av Putin og Russland.

BELARUSISKE FRIVILLIGE: Video publisert på Facebook skal vise belarusiske frivillige angripe russere i Ukraina. Video: Facebook @Kastuś Kalinoŭski. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

Avhengig av Putin

Skulle Putin ønske å presse Lukasjenko til å delta mer aktivt i krigen i Ukraina, har han mange potensielle pressmidler i ermet.

- Belarus er fullstendig avhengig av subsidiert russisk gass og lån, i tillegg er store deler av belarusisk eksport rettet mot det russiske markedet. Ønsker Russland at Belarus’ økonomi skal kollapse, så kan de langt på vei gjøre det. I tillegg er de to landene godt integrert militært og kulturelt, så det er flere måter å presse makthaverne i Minsk på, sier Hansen.

Lukasjenko har imidlertid ett kort på hånda som gir ham en armlengde med pusterom fra Putin, forteller Helsingforskomité-rådgiveren.

- Belarus er Russlands eneste allierte i denne krigen, og det vil vært et stort symbolsk tap for Putin om Lukasjenko snudde ryggen til ham. Lukasjenko er fullt klar over dette avhengighetsforholdet og bruker det for alt det er verdt. Mest sannsynlig har han allerede vært utsatt for et betydelig press fra Moskva, men det har ikke dratt dem fullstendig med i krigen ennå, sier han.

Den gjensidige avhengigheten, tross en betydelig overvekt i Putins favør, kan forklare Belarus' foreløpige delaktighet i krigen, mener Hansen, som tidligere i høst ga ut den kritikerroste boka «Ukraina - Historiene. Menneskene. Krigen».

- At russerne brukte Belarus som oppmarsjområde til invasjonen og at de skyter raketter fra belarusisk territorium, virker som et kompromiss mellom de to diktatorene, sier han.

KHERSON: Video skal vise russiske soldater overgi seg til ukrainske styrker i Kherson. Video: Twitter. Reporter: Vegard Krüger Vis mer

Liten støtte

Hansen tror grunnen til at Belarus ikke har tatt en aktiv del i krigen i Ukraina, skyldes Lukasjenkos frykt for et nytt belarusisk folkeopprør.

- Ukrainere og belarusere har et veldig tett forhold og svært få belarusere støtter Putins aggresjonskrig mot Ukraina, sier Helsingforskomité-rådgiveren.

Skulle Putin klare å tvinge med seg Lukasjenkos militære styrker på slagmarken i Ukraina, vil det kunne få katastrofale konsekvenser for Lukasjenkos tynnslitte stilling i Belarus.

- På kort sikt vil vi se en ny bølge med sabotasjeaksjoner mot essensiell infrastruktur. Vi vil sannsynligvis også bli vitne til massedeserteringer fra hæren og nye protester i flere av byene. Mange belarusere har i tillegg fått militær erfaring etter å ha tjenestegjort som frivillige i den ukrainske forsvarskrigen mot Russland. De vil - med ukrainsk støtte - vende hjemover for å slåss mot Lukasjenko, sier Hansen.

I sum ser han for seg at dét kan ende i både borgerkrig og regimeendring i Belarus.

Dette bør også Russlands president Vladimir Putin vite, mener pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug, som deler Hansens betraktninger.

- Spørsmålet blir da hvor stor risiko Russland er villige til å ta. På den ene siden kan de få tilført noen flere styrker, på den andre siden kan regimet i Belarus vakle, sier Dalhaug, som mellom 2016 og 2019 var han sivil observatør for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Ukraina.

BROSJYRER: Ukraina skal ha skutt ut brosjyrer over russiske stillinger med instruksjoner om hvordan de kan overgi seg, et lydopptak delt av ukrainsk etterretning skal vise en samtale hvor russiske soldater ønsker å overgi seg. Lyd: Ukrainas etterretning. Video: Facebook / Telegram / Twitter. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

- Putins marerittscenario

Dalhaug mener det er «åpenbart» at Putin skulle ha ønsket at Belarus spilte en mer aktiv rolle.

- Men jeg er også helt sikker på at han er klar over at dette er et tveegget sverd. Det er ingen støtte blant selv Lukasjenkos nærmeste for å delta mer aktivt i krigen.

Han er derfor usikker på om regnestykket går opp for Putin. Tvinger han Lukasjenkos styrker til Ukraina, ser også han for seg folkeopprør i Belarus.

- Putins marerittscenario er nye opptøyer i Belarus, for nå har ikke Russland mer å gripe inn med hvis noe skulle skje. Hadde Putin hatt det, ville Russland ha foretatt seg noe i konfliktene mellom Armenia og Aserbajdsjan og mellom Kirgisistan og Tadsjikistan. Det har de ikke gjort.

Skulle Putin få viljen sin, er Dalhaug også skeptisk til om Lukasjenkos styrker ville ha klart å utrette noe på slagmarken.

- Jeg er usikker på om de ville ha utgjort noen forskjell. De har avdelinger fullstendig uten kamperfaring, som bare har vært brukt til å slå ned intern motstand. De har aldri vært ute i hardt vært, og det er langt enklere å skyte sivile i ryggen enn å skyte noen som skyter på deg, sier den pensjonerte generalløytnanten.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer