BÆRER DØD DEMONSTRANT I TEHERANS GATER: Demonstranter bærer kroppen til en drept demonstrant. Situasjonen i Iran er fortsatt under utvikling, og selv om demonstrantene blir færre er det fremdeles sterk misnøye med valgresultatene. Foto: Panos Pic /Felix Features Kilde: Colour
BÆRER DØD DEMONSTRANT I TEHERANS GATER: Demonstranter bærer kroppen til en drept demonstrant. Situasjonen i Iran er fortsatt under utvikling, og selv om demonstrantene blir færre er det fremdeles sterk misnøye med valgresultatene. Foto: Panos Pic /Felix Features Kilde: ColourVis mer

Kan fremdeles bli revolusjon i Iran

- Opposisjonen kommer ikke til å gi seg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||
(Dagbladet): 12 dager etter det omstridte presidentvalget, ser opprørspoliti og paramilitære styrker ut til å ha kvelt massedemonstrasjonene i Teherans gater.

I dagene etter valget var over en million ute og protesterte. Lørdag var det 3000. I dag er det bare rundt 1000 mennesker som vist sin motstand det sittende regimet.

De utenlandske mediene som er igjen i Iran, forteller at protestene kommer når mørket faller på. Da ropes slagord fra hustakene, rapporterer nyhetsbyrået Reuters.

Betyr dette at de reformvennlige kreftene har tapt og at håpet om regimeendring er ute?

- Det er lett å bli veldig øyeblikksorientert, sier førsteamanuensis Bjørn Olav Utvik til Dagbladet.

Tok et halvt år
Han tror ikke opposisjonen vil gi seg, og trekker parallellen til den islamske revolusjonen i 1979.

- Da sjahen falt tok det i hvert fall et halvt år, andre sier et år. Da var det også lange perioder da det tilsynelatende ikke skjedde noe, da det ikke var demonstrasjoner, sier Utvik, om tiden før ayatolla Khomeini tok makten fra den upopulære, USA-støttede sjahen Muhammed Reza Pahlavi.

Lørdag ble minst 10 demonstranter drept i de blodigste opptøyene så langt. Minst sju andre mistet livet i sammenstøt i forrige uke. Hundretusener av demonstranter har den siste tiden tatt til gatene for å vise sin avsky mot regimet de mener sto for valgfusk fredag 12. juni.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da gikk den sittende, ultrakonservative presidenten Mahmoud Ahmadinejad av med seieren, mens opposisjonskandidaten Mir Hossein Mousavi overraskende bare fikk drøye 30 prosent av stemmene.

Sjokkert og opprørt
I går tok USAs president Barack Obama i bruk sin hittil hardeste retorikk overfor Iran etter valgbråket.

Obama sa han var «sjokkert og opprørt over truslene, volden og arrestasjonene de siste dagene». Obama, som allerede under valgkampen signaliserte at han ønsket dialog med Iran, er blitt kritisert for å ha vært for avventende og forsiktig i kritikken av valget.

Utvik mener den amerikanske presidenten har utvist klokskap, gitt det historiske bakteppet, med det CIA-støttede kuppet mot Irans statsminister Mohammad Mossadeq i 1953 og støtten til sjah-regimet.

- Jeg mener han har valgt en klok balansegang. For det første har USA en historie med Bush og arrogant maktspråk. For det andre har USA en historie med å blande seg inn i Irans indre anliggender. Derfor mener jeg det er klokt å ikke gå ut med direkte støtte til en av sidene i valget, men heller snakke om menneskerettighetene, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.
 
En bred bevegelse
Hva som skjer de neste dagene og i tiden framover er det ingen som vet.

De færreste tror at det umiddelbart blir regimeskifte. Forsøkene på tilnærming mellom USA og Iran er lagt på is. Ryktene om at Ali Akbar Hashemi Rafsanjani, leder for det såkalte Ekspertrådet, ønsker å avsette Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei, er inntil videre bare spekulasjoner.

REDUSERT: Tilhengere av tapende presidentkandidat Mir Hossein Mousavi ute i Teherans gater. Siden valget 12. juni er tallet på demonstranter gått fra en million til knapt noen tusen om dagen. Foto: REUTERS/Farhad Rajabali/news.gooya.com/SCANPIX
REDUSERT: Tilhengere av tapende presidentkandidat Mir Hossein Mousavi ute i Teherans gater. Siden valget 12. juni er tallet på demonstranter gått fra en million til knapt noen tusen om dagen. Foto: REUTERS/Farhad Rajabali/news.gooya.com/SCANPIX Vis mer

- Det kan komme nye demonstrasjoner om to dager. Eller om 40 dager, slik den sjiamuslimske sørgetradisjonen tilsier, sier Utvik, og viser til de som ble drept lørdag.

- Hvem er det som har demonstrert?

- Det er et bredt spekter. Du har ungdommen som føler seg innestengt og ønsker større rom for livsutfoldelse. Du har kvinnene som føler seg diskriminert. Du har de sekulære som ønsker en slutt på den islamske republikken, og du har religiøse som tror på islam, men vil ha en helt annen, mer demokratisk islamsk republikk.

Svakhet
Nå melder spørsmålet seg om hva som skjer med den massive protestbevegelsen etter hvert som iranerne får valget på avstand.

I dag ble det klart at presidentkandidaten Mohsen Rezai trekker sin klage på valgresultatet av hensyn til landet.

Selv om Rezai bare fikk 1,73 prosent av stemmene og sånn sett var en marginal kandidat, kan hans avgjørelse påvirke den generelle protestviljen.

- Det kan samtidig være svakheter ved en slik spontan og bred protestbevegelse som vi har sett. Det settes spørsmålstegn ved ledelse og organisasjon. En slik bevegelse, som står overfor en godt organisert motstander med et helt voldsapparat i ryggen, er nødt til å ta en hel rekke viktige valg, sier Utvik:

- Skal vi fortsette å demonstrere? I så fall hvordan? Skal vi ta i bruk voldelige midler? Dette er spørsmål de må ta stilling til, mener han.

Frykten nå er at Ahmadinejad og Khamenei vil stramme grepet ytterligere og forby reformbevegelser som til nå har vært lovlige.

VOLDELIG: En iransk demonstrant med en tydelig blåveis på kinnet under lørdagens demonstrasjon. Foto: SCANPIX REUTERS/Farhad Rajabali/news.gooya.com
VOLDELIG: En iransk demonstrant med en tydelig blåveis på kinnet under lørdagens demonstrasjon. Foto: SCANPIX REUTERS/Farhad Rajabali/news.gooya.com Vis mer