HER BOR DU: Planckteleskopet har sluppet sitt første bilde av hele himmelen, tatt av lys med svært høye frekvenser. De blå områdene er hovedsaklig støv i vår egen galakse Melkeveien, mens lyset fra universets barndom - «skapelsens fingeravtrykk» - kan skimtes over og under. Områdene med sirkel rundt er kjente landemerker på nattehimmelen. Foto: ESA
HER BOR DU: Planckteleskopet har sluppet sitt første bilde av hele himmelen, tatt av lys med svært høye frekvenser. De blå områdene er hovedsaklig støv i vår egen galakse Melkeveien, mens lyset fra universets barndom - «skapelsens fingeravtrykk» - kan skimtes over og under. Områdene med sirkel rundt er kjente landemerker på nattehimmelen. Foto: ESAVis mer

- Kan gi svar på hvordan universet ble til

Romteleskopet Planck har levert sitt første komplette bilde.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||(Dagbladet): Romteleskopet Planck, skutt opp i fjor for å lete etter det ultimate svaret på livet, universet og alt, har levert sitt første komplette bilde av himmelen.

- Vi har åpnet en dør til Eldorado, hvor forskere kan finne gullkornene som gir en dypere forståelse om hvordan universet ble til, og hvordan det fungere nå. Nå skal den vitenskapelige innhøstningen starte, sier direktør David Southwood ved Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

- Mesteparten av det du ser er støv vår egen galakse Melkeveien, sier astrofysiker og førsteamanuensis Hans Kristian Eriksen ved Astrofysisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO) til Dagbladet.

Skapelsens fingeravtrykk Men over og under dette støvet, som stråler ut lys i høye frekvenser øyet ikke kan se, skimter du Plancks egentlige oppdrag i de rødere feltene: Universets barndom - mindre enn 400 000 år etter skapelsesøyeblikket Big Bang.

På den tida var alt en ugjennomsiktig, glødende og varm tåke av hydrogenplasma. Dette over 13 milliarder år gamle lyset utgjør Den kosmiske mikrobølge bakgrunnsstrålingen (CMB) - «skapelsens fingeravtrykk» - og er grensa for hvor langt tilbake i tid astronomer kan se.

SPENT: Astrofysiker Hans Kristian Eriksen og flere andre forskere ved Universitetet i Oslo er tungt inne i Planck-prosjektet. Foto: Privat
SPENT: Astrofysiker Hans Kristian Eriksen og flere andre forskere ved Universitetet i Oslo er tungt inne i Planck-prosjektet. Foto: Privat Vis mer

Først da universet ble større og kaldere, kunne atomer, gasskyer, stjerner og galakser dannes.

Planck skal granske og måle denne bakgrunnsstrålingen med pinlig nøyaktighet. Temperaturen til dette lyset er bare et par grader over det absolutte nullpunktet på -273,15°C, men ørsmå variasjoner ned til én milliontedels grad kan løse store gåter.

- Da kan vi nagle svar på fundamentale kosmologiske spørsmål om hvordan universet utviklet seg, sier Eriksen.

Este ut UiO har deltatt i utviklinga av prosjektet de siste åra. 14 europeiske land bidrar, og en håndfull norske forskere vil få eksklusiv adgang til Planck-data de neste to årene.

- Særlig er vi interessert i den såkalte inflasjonen, som vi tror fant sted veldig, veldig tidlig i universets historie. Det kan forklare hvordan alt rundt oss er blitt til, sier Eriksen.

GÅTER: Hvordan ble strukturene i universet, slik vi ser de i dag, til? Forskerne håper Planck kan gi svar på en rekke fundamentale spørsmål.
GÅTER: Hvordan ble strukturene i universet, slik vi ser de i dag, til? Forskerne håper Planck kan gi svar på en rekke fundamentale spørsmål. Vis mer

Rundt 10-34 sekunder etter Big Bang - altså i landskapet rundt 0,0000000000000000 0000000000000000001 sekunder etter at alt startet - gjennomgikk universet trolig en fantastisk økning i størrelse på forsvinnende kort tid, «fra noe mindre enn et atom til en klinkekule», ifølge Eriksen.

Inflasjonen førte til små ujevnheter som i tur vokste og ga opphav til galaksene og strukturene vi nå ser. Uten denne dramatiske, men likevel ufattelig korte, hendelsen, ville universet ha vært et veldig annerledes sted enn det vi kjenner.

- Da hadde vi blant annet ikke hatt galakser med den formen vi har, sier Eriksen.

Hemmelighold Selv om Planck nå har sluppet sitt såkalte «first light»-bilde, blir ikke svarene fra himmelgranskningen offentliggjort før mot slutten av 2012. Inntil da skal alle resultater holdes strengt hemmelig.

Først må Melkeveien - det blå båndet som strekker seg gjennom bildet - renskes ut, slik at bakgrunnsstrålingen kan komme fram. Deretter må observasjonene finstuderes, sier Eriksen.

DYPT: Et fundamentalt prinsipp er at universet ser likt ut i alle retninger. Prikkene du ser i dette bildet er ikke enkeltstjerner, men hele galakser med milliarder av soler i hver. Bildet, kalt Hubble Deep Field ble skapt i 1995, da romteleskopet siktet mot en liten, men tilsynelatende tom del av himmelen. Foto: REUTERS/Robert Williams and the Hubble Deep Field Team (STScI) and NASA/SCANPIX
DYPT: Et fundamentalt prinsipp er at universet ser likt ut i alle retninger. Prikkene du ser i dette bildet er ikke enkeltstjerner, men hele galakser med milliarder av soler i hver. Bildet, kalt Hubble Deep Field ble skapt i 1995, da romteleskopet siktet mot en liten, men tilsynelatende tom del av himmelen. Foto: REUTERS/Robert Williams and the Hubble Deep Field Team (STScI) and NASA/SCANPIX Vis mer

- Vi må være helt trygge før vi går ut med noe. Vi bruker ett år på å vaske dataene og ett år på å analysere internt, sier han.

Planck er det tredje observatoriet som sendes opp for å måle denne bakgrunnsstrålinga, med en oppløsning og teknologi som overgår sine amerikanske forgjengengere COBE og WMAP. Teleskopet skal avbilde hele himmelen fire ganger.

- Dette bildet er bare et kort glimt av det Planck til slutt vil vise, sier Planck-forsker Jan Tauber ved ESA.

VIKTIG: Uten den såkalte inflasjonen de første brøkdelene av et sekund etter Big Bang, ville vi ikke hatt galakser slik vi kjenner i dag. Nå skal norske forskere bruke Planck til å besvare hvorfor alt ble som det ble. Dette er Spiralgalaksen NGC 4414. Foto: NASA
VIKTIG: Uten den såkalte inflasjonen de første brøkdelene av et sekund etter Big Bang, ville vi ikke hatt galakser slik vi kjenner i dag. Nå skal norske forskere bruke Planck til å besvare hvorfor alt ble som det ble. Dette er Spiralgalaksen NGC 4414. Foto: NASA Vis mer