Krigen i Ukraina:

- Kan gjøre ham mer desperat

Ukrainerne tar over initiativet og krigen har snudd, men det er fortsatt en lang vei å gå, mener Tom Røseth.

STILLE: Russlands president Vladimir Putin deltok forrige uke på et økonomisk forum i Vladivostok. Han har uttalt seg lite om den ukrainske framgangen i Kherson-regionen. Foto: Sergei Bobylov / Sputnik /AFP / NTB
STILLE: Russlands president Vladimir Putin deltok forrige uke på et økonomisk forum i Vladivostok. Han har uttalt seg lite om den ukrainske framgangen i Kherson-regionen. Foto: Sergei Bobylov / Sputnik /AFP / NTB Vis mer
Publisert

Fra Russlands president, Vladimir Putin, har det vært stille etter at det i helga ble kjent at Ukrainske styrker har gjenerobret store områder i Kherson-regionen sør i landet de siste to ukene.

Det betyr neppe at han er særlig fornøyd med situasjonen, tror Tom Røseth, som er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole.

- Putin er nok farligere om han har framgang i krigen, men en tilbakegang svekker Putin, og det kan gjøre ham mer desperat med tanke på hvilke virkemidler han bruker, sier Røseth.

- Spørsmålet nå er om han vil bruke flere eller mer brutale virkemidler for å ikke tape sin maktbase i Moskva, fortsetter han.

- Hva slags virkemidler kan det være?

- Han kan øke bruken av missiler som gir større sivile skader i byer i Ukraina. Han kan også slå hardere ned på stemmene i Russland som ytrer misnøye med krigen, svarer Røseth.

- Skumle ting

Ifølge NTB har Russlands ekspresident Dmitrij Medvedev mandag bedt Ukraina overgi seg og godta de russiske kravene. Han truer med dommedag hvis Ukraina prøver å gjenerobre Krim.

- De nåværende ultimatumene er barnemat i forhold til hva kravene vil være i framtida. En total overgivelse fra regimet i Kyiv på Russlands vilkår, sier Medvedev.

Røseth beskriver Medvedev som «en mørkemann for Putin».

- Han er den som sier de mørke, skumle og dramatiske tingene for Putin - kanskje for å imponere Putin og ikke nødvendigvis på hans vegne. Jeg mistenker at han sier det han tror at Putin vil han skal si, sier Røseth.

EKSPERT: Førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth. Foto: Forsvaret
EKSPERT: Førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth. Foto: Forsvaret Vis mer

Skremsel

Han mener at selv om Medvedev nå er nestleder i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, så har han ikke stor kredibilitet i denne krigen.

- Det er mange eksempler på at han har kommet med trusler, sier Røseth.

- Opplever du at atomtrusselen er større nå?

- Vladimir Putins talsperson, Dmitrij Peskov har også tidligere advart mot «katastrofale konsekvenser» for Europa. Målet er nok hovedsakelig å skremme ukrainerne og deres vestlige støttespillere, svarer Røseth og fortsetter:

- I den russiske atomdoktrinen heter at Russland kan bruke atomvåpen når noe truer eksistensen av den russiske staten. Så lenge Nato bare bidrar med våpenhjelp, har ikke Russland noe påskudd for å ty til atomvåpen.

UKRAINA: Førsteamanuensis ved Forsvarets Høgskole, Tom Røseth, mener Ukraina ikke vil forsøke å avansere inn på russisk territorie ved grenseområdene langs Kharkiv. - Det vil føre en eskalering av krigen, mener Røseth. Video: AP / Telegram Vis mer

Mulig mobilisering

- Kan man stole på at Putin holder seg til dette løftet?

- Putin er en rasjonell leder, og han ønsker jo også at den russiske befolkning ikke ødelegges. Det er gjensidig avskrekking som gjelder her, svarer Røseth og fortsetter:

- Konsekvensene er enorme for Russland også om de skal benytte våpen av det kaliberet i Ukraina. Alle taper i en nukleær krig, så jeg anser sannsynligheten for det som lav.

Derimot tror Røseth at Putin før noe slikt, vil velge å mobilisere befolkningen.

- Han kan erklære at alle menn mellom 18 og 45 år skal mobiliseres. Dette er et virkemiddel han fortsatt har igjen - men det gjør også at narrativet hans om at alt det gjør i Ukraina er «en militær spesialoperasjon» til en fallitt.

- Et vendepunkt

Mandag oppgir Russlands forsvarsdepartement at russiske styrker angriper områder i Kharkiv-regionen, som ukrainske styrker har gjenerobret de siste dagene.

Tom Røseth mener dette utsagnet bør tas med en klype salt.

- Jeg er usikker på hva som er de faktiske forholdene er. Tar de virkelig tilbake territoriet? Det ville overraske meg stort om russerne allerede har klart å svare her. De har store problemer med å omorganisere seg. Jeg tror dette ville kreve mye mer tid, sier han.

Han viser til at kampmoralen blant de russiske soldatene allerede synes å være lav.

- Motivasjonen er dårlig, og det blir ikke bedre når kommandokontrollen over styrkene ser ut til å feile, sier Røseth.

- Hvor står krigen nå?

- Vi er nok ved et vendepunkt. Dette er en såpass stor operasjon, som har ført til en kraftig russisk tilbaketrekning. Når selv avgrensede militære mål kulminerer, og ukrainerne tar over initiativet, har krigen snudd - men det er fortsatt en lang vei å gå.

- Vanskelig å stoppe

Røseth viser til at det for eksempel «er et veldig minelagt område» langs den gamle frontlinjen i Donetsk.

Han tror ikke Putin er i ferd med å gi opp.

- Russland kommer til å posisjonere seg med defensive posisjoner lenger øst og langs den russiske grensen i Luhansk og Donetsk. De komme nok til å forsøke å ta nye posisjoner, som stopper den ukrainske framgangen, sier Røseth.

- Men inntil videre virker det vanskelig å stoppe ukrainerne i Kharkiv. Nå har de kontroll over så å si hele regionen og nedover Luhansk, legger han til.

RUSSLAND: Vladimir Putin fnøs av Ukraina-spørsmål under Eastern Economic Forum i Vladivostok i Russland onsdag 7. september. Video: Ruptly Vis mer

- Trekker seg ut

Mandag kveld melder Reuters at store russiske styrker i nærheten av Kharkiv trekker seg ut av Ukraina.

- USA registrerer at Russland i stor grad mister land i nærheten av Kharkiv, og mange russiske soldater trekker seg ut av Ukraina og drar tilbake til Russland, skal en høytstående amerikansk tjenestemann ha sagt mandag.

Samlet sett vurderer amerikanerne at ukrainerne gjør framskritt mens de kjemper for å frigjøre territorium i sør og øst, ifølge vedkommende, som ønsket å være anonym.

- Vi erfarer at russiske styrker i stor grad har trukket seg tilbake mot nord og øst. Mange av disse har beveget seg over grensa til Russland, opplyser han.

Uraina har gjenerobret 6000 kvadratkilometer fra de russiske invasjonsstyrkene denne måneden, sier president Volodymyr Zelenskyj.

Det er en kraftig oppjustering fra tallet Zelenskyj oppga lørdag, da han sa at de ukrainske styrkene hadde gjenerobret 2000 kvadratkilometer.

Ukraina har gjennomført en lynoffensiv i Kharkiv og tatt store områder, og har samtidig gjenerobret områder både sør i Kherson-regionen og i Donbas.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer