KORTSTOKK: Disse to og 50 andre kort ble delt ut i sør-australske fengsel i 2015. Nå er tre personer siktet eller dømt for tre av drapene. Foto: Politiet i Australia
KORTSTOKK: Disse to og 50 andre kort ble delt ut i sør-australske fengsel i 2015. Nå er tre personer siktet eller dømt for tre av drapene. Foto: Politiet i AustraliaVis mer

Kan ha bidratt til å oppklare uløste mysterier verden over. Krimkortene kan havne i norske fengsler

- Det er absolutt mulighet for at det sitter folk i norske fengsler som vet ting som kan løse noen av de uløste drapssakene vi har, sier «cold case»-sjef Espen Erdal.

De har bidratt til å løse saker hvor politiet har stått uten svar. Kortene som går under navnet «cold case playing cards» har de senere årene blitt delt ut i en rekke fengsler i både USA, Australia og Europa.

Innsatte har tatt dem i bruk, som del av sitt tidsfordriv bak murene. Underveis i spillet har både de fengslede og kortene bidratt til å blåse liv i mang en etterforskning av såkalte «kalde saker» - alvorlig kriminalitet der gjerningspersonene ikke er tatt.

Først ut til å teste kortene, var australsk politi. 52 uløste saker ble valgt ut. 52 personer som var blitt skutt, hadde forsvunnet eller blitt drept. Én person til hvert kort i kortstokken.

Avgjørende informasjon

- «Cold case»-kortenes historie startet i Sør-Australia i 2015, som del av prosjektet «Operation Persist». Prosjektet hadde ett overordnet mål: Å løse såkalte «cold case»-saker, forteller Vivienne Oakley, medieansvarlig i Sør-Australias politi, til Dagbladet.

Den første utgaven av kortstokken ble distribuert i ni fengsler i hele den australske staten. Sammen med kortene fulgte et brev som forklarte hvilken kompensasjon de innsatte kunne få dersom de bidro til å løse uløste drapssaker.

- Strategiens bakgrunn er at mange av de innsatte sitter på avgjørende informasjon som kan bidra til å løse drap, og at de kan motiveres til å gi denne informasjonen til politiet dersom de får betingelsene de ønsker, sier Oakley.

Tre av 52

Tidligere erfaringer har ifølge politiet vist at det å gå målrettet på fengslede personer, har hatt god effekt i arbeidet med å løse saker med organisert kriminalitet. De ønsket derfor å se om det ville gi samme effekt på uløste drapssaker.

Tre år senere kan kortene allerede ha bidratt til å oppklare flere saker for det sør-australske politiet.

- Blant sakene som ble valgt ut til den første kortstokken, har politiet allerede gjort framskritt i tre av dem. I forbindelse med mordet på Jayson Doelz (kløver tre) er en person dømt og fengslet, i saken med drapet på Robert Sabeckis (kløver sju) er en siktet og venter på rettssak, mens vi har siktet en mann for drapet på Geoffrey Bowen (hjerter konge), forteller Oakley og viser til kortstokken.

ULØST: Drapet på Robert Sabeckis var uløst da kortstokken med dette kortet ble delt ut. Nå er en person siktet for drapet. Foto: Politiet i Australia
ULØST: Drapet på Robert Sabeckis var uløst da kortstokken med dette kortet ble delt ut. Nå er en person siktet for drapet. Foto: Politiet i Australia Vis mer

Ukjente drap

I tillegg til de tre sakene, har politiet i Sør-Australia fått inn tips og gjort etterforskningsskritt i flere av de andre 49 sakene representert på spillkortene. Leder for den norske «cold case»-gruppa i Kripos, Espen Erdal, finner de australske erfaringene svært interessante.

Selv har han allerede vært i kontakt med andre land, for å høre hvordan de jobber med slike saker. Den norske gruppa har blant annet snakket med nederlandsk politi, som har delt ut en kalender med opplysninger om uløste saker til de innsatte. Han er ikke fremmed for at også Norge kan benytte seg av lignende ideer.

- Det er naturlig at også vi diskuterer ulike metoder som kan gi oss ny informasjon i disse sakene. Som ett av flere tiltak har vi sett med interesse på dette. Det jeg tenker umiddelbart kunne vært et potensial her til lands, er innen forsvinningssaker eller mistenkelige dødsfall som kan være drap. Det er grunn til å tro at det ligger noen drap vi ikke kjenner til blant de uløste forsvinningssakene, sier Erdal til Dagbladet.

SJEF: Espen Erdal er sjef for den norske «cold case»-gruppa. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
SJEF: Espen Erdal er sjef for den norske «cold case»-gruppa. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Norge i en særstilling

Erfaringene har imidlertid så langt vist at forholdene her til lands ikke er helt sammenlignbare når det kommer til omfang av saker. «Cold case»-sjefen mener Norge er i en særstilling på den måten at det er få drap og at de få som har vært, har fått stor offentlig fokus.

Per i dag er det 31 drap som regnes som uløste her til lands. I tillegg finnes det omkring 20 saker hvor man ikke kjenner identiteten til avdøde, og en lang rekke forsvinningssaker der man står uten svar på hva som har skjedd.

- Så de fleste sakene er veldig godt kjent fra før, mens det slett ikke er tilfelle i land som Australia og Nederland. Det betyr imidlertid ikke at det ikke kan ha noe for seg. Det er ikke noe vi har lagt på hylla, og bestemt oss for at ikke er aktuelt. Alt som har vist seg å få betydning for oppklaring av slike saker, er interessant, sier Erdal, som ønsker å høre mer om erfaringer med slike prosjekter fra land som Australia.

- Da kan vi vurdere det opp imot norske forhold. Det er absolutt mulighet for at det sitter folk i norske fengsler som vet ting som kan løse noen av de uløste drapssakene vi har her til lands, sier «cold case»-sjefen.