Kan ha blitt syke av nervegass

Tidlig på 90-tallet gikk MS-alarmen i Nordsjøen. Hvorfor fikk så mange i en liten turbinavdeling på Statfjord A symptomer på den alvorlige nervesykdommen?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• SE OGSÅ: Giftgasser i fly truer sikkerheten

(Dagbladet.no): Det skapte frykt og bekymring at flere arbeidere i en liten turbinavdeling på 24 mann opplevde synsforstyrrelser, lammelser og andre symptomer på nerveskade på Statoilopererte Statfjord A.


- Folk begynte å miste ting ut av hendene, sier tidligere leder for avdelingen instrument/måleteknikk Olav E. Halvorsen til Dagbladet.no.

Allerede i april 2003 skrev Dagbladet om Harry Stiegler Brevik som er overbevist om at han og tre andre turbinteknikere fra Statfjord A-plattformen har fått helsa ødelagt av turbin- og hydraulikkoljer i jobben på Statfjord A.

- Krigsgass

Dagbladet.no har i en omfattende artikkelserie satt søkelys på at giftige gasser i kabin og cockpit i fly kan være til fare for flysikkerheten og gi varige skader på nervesystemet hos flygende personell. Nå skal det undersøkes om samme type giftgasseksponering kan ha ført til multippel sklerose og andre nerveskader blant turbinarbeidere offshore.

Etter at Dagbladet omtalte problemet i 2003, fikk Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) midler til et prosjekt som fremdeles pågår. Stami har spurt flyindistrien om å få lov til å måle etter giftgasser i norske fly, og instituttet har bedt oljeindustrien om å få komme ut offshore for å gjøre giftgassmålinger på turbinene.

- Vi er i god dialog med oljebransjen, og er i ferd med å definere hvordan vi skal foreta målingene i praksis, sier forskningssjef Pål Molander i Stami.

MS-SAKEN PÅ STATFJORD A: Tidlig på 90-tallet ble det kjent at turbinarbeidere på Statfjord A hadde fått symptomer på multippel sklerose. Fotomontasje: Scanpix/Anders Tøsse/Privat
MS-SAKEN PÅ STATFJORD A: Tidlig på 90-tallet ble det kjent at turbinarbeidere på Statfjord A hadde fått symptomer på multippel sklerose. Fotomontasje: Scanpix/Anders Tøsse/Privat Vis mer

Turbinene offshore, som lager strøm, er nemlig svært like jetmotorene i fly.

Turbinoljene i disse motorene inneholder kjemiske stoffer, såkalte organofosfater, som under høy temperatur kan utvikle seg til krigsgassliknende forbindelser.

- Ved kraftig oppvarming kan det dannes kjemiske forbindelser som virker som nervegasser tilsvarende dem som er utviklet for kjemisk krigføring. Det er dette en tror kan ha medvirket til forgiftning av flymannskap og turbinarbeidere offshore, sier yrkeshygieniker Halvor Erikstein i fagforeningen SAFE til Dagbladet.

SAFE slo alarm om giftige organofosfater i hydraulikk- og turbinoljer allerede i 2002, og Halvor Erikstein har de senere årene engasjert seg internasjonalt i spørsmålet om giftgasser i fly.

Kjempet i 15 år

Harry Stiegler Brevik hadde sin siste arbeidsdag på Statfjord A-plattformen i Nordsjøen i 1987.

- Jeg våkner grytidlig hver morgen med en knusende hodepine. Hele venstre side av kroppen er nummen, sier Brevik og utdyper:

- Store mageproblemer førte dessuten til at jeg måtte fjerne tykktarmen for seks år siden. Dette har gitt meg kronisk diaré med relaterte plager som dehydrering og utmattelse, sier han.

Kan ha blitt syke av nervegass

Siden 1992 har Brevik kjempet en ensom kamp for å få godkjent sin og kollegers helsetilstand som en yrkessykdom. Foreløpig til ingen nytte.

Nærmeste leder for de syke turbinarbeiderne, Olav E. Halvorsen, ytret sin bekymring i et notat til daværende bedriftslege Jens Smith-Sivertsen 8. mars 1992:

«Da det gjennom tiden har vært en del tilfeller av sykdom, som jeg vil karakterisere som til dels alvorlige, ønsker jeg at Bedriftshelsetjenesten vurderer disse.»

- Statoil tok tak i denne informasjonen, som er dokumentert i brev til Harry Brevik datert 7. juni 1992. Selskapet skriver allerede på dette tidspunkt at arbeidsmiljøforholdene ikke har vært ideelle i alle sammenhenger, og gjør Brevik oppmerksom på den samarbeidsavtalen som er inngått med Haukeland sykehus om undersøkelser, påpeker informasjonssjef Geir Gjervan i Statoil.

To fikk MS-diagnose, to ikke

Halvorsen listet opp navn på fem Statoilansatte og en ansatt i et kontraktørselskap som alle hadde fått symptomer på alvorlig nerveskade etter arbeid på turbinene på Statfjord A.

Noen få måneder etter at Statoil ble oppmerksom på forholdene for arbeiderne som vedlikeholdt turbinene, ble det bestemt at Harry Stiegler Brevik, Mogens Pedersen, Torleif Johnsen og Andrzej Boniukiewicz skulle gjennomgå en undersøkelse.

Bedriften søkte ekstern medisinsk hjelp fra professor Sverre Langård, som nå jobber på Rikshospitalet, og fra professor Harald Nyland, overlege ved nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus.

Etter foreløpige undersøkelser, mente professorene Langård og Nyland at en sammenheng mellom eksponeringen på Statfjord A og MS var svært lite sannsynlig. De syke turbinarbeiderne har aldri slått seg til ro med dette.

- Aldri grundig undersøkt

- Statoil har dysset ned denne saken i årevis. Jeg er overbevist om at eksponeringen på turbinene er skyld i min ødelagte helse. Dette er aldri blitt grundig undersøkt, sier Harry Brevik.

- Denne saken bør i aller høyeste grad bli nøye gjennomgått. Alt for mange på turbinene ble syke. I starten sa Statoil at det ikke skulle stå på penger, men plutselig var det bom stopp. Fremdeles står vi uten svar på hvorfor vi ble syke, sier MS-rammede Mogens Pedersen til Dagbladet.no.

Mogens Pedersen fikk diagnose MS og har i dag kontorjobb i Statoil. Torleif Johnsen, som også fikk MS-diagnose, er fullstendig arbeidsufør. Det er også Harry Brevik som aldri fikk stilt diagnose MS på sine helseplager. Andrzej Boniukiewicz fikk heller aldri MS-diagnose. Han er i dag i delvis arbeid i selskapet.

Statoil fastslår at det ikke finnes dokumentasjon på at de syke turbinarbeiderne er skadd av arbeidsmiljøet.

- Spørsmålet om sammenheng mellom arbeidsplassen på Statfjord A og diagnosen MS er utredet av landets ledende medisinske miljøer. De kunne ikke dokumentere en sammenheng mellom arbeidsmiljøet på Statfjord A og nevrologiske eller MS-liknende symptomer, sier informasjonssjef Geir Gjervan.

Statoil brøt loven

Først i år 2000, fikk Harry Brevik Statoil til å lage en arbeidsplassbeskrivelse og melde forholdet til Oljedirektoratet som mulig yrkesskade.

Dette skulle, ifølge norsk lovgiving, blitt gjort mange år tidligere, på det tidspunkt mistanken oppsto om at skadene kan komme av arbeidsmiljøet.

- Denne saken har pågått i 15 år. Statoil hadde en ny gjennomgang av saken i år 2000, etter at saken på nytt ble tatt opp i Statfjord AMU. Konklusjonen ble at saken skulle meldes inn til Oljedirektoratet på formelt vis, som en mulig yrkesrelatert sykdom, sier informasjonssjef Geir Gjervan i Statoil.

Statoil tar selvkritikk på at Harry Stiegler Brevik måtte kjempe i åtte år før selskapet meldte inn mistanke om yrkesskade til myndighetene.

- Rekkefølgen i tingene var helt klart feil. Statoil startet en utredning uten å melde i fra, og hadde tenkt til å vente med å melde til utredningsresultatene forelå, sier bedriftslege på Statfjord, Reidunn Ulland von Brandis.

Statoil mener all viraken rundt den såkalte MS-saken skyldes dårlig saksbehandling fra selskapets side.

Innrømmelser i brev

- Selskapet innrømmer dette i et brev til de fire i 2001. I brevet beklager Statoil at de har følt saken som en belastning, og at de mot sin vilje har endt opp med å føle seg som Statoils motpart i denne saken. Selskapet tar på seg hovedansvaret for dette, sier informasjonssjef Geir Gjervan i Statoil.

HMS-direktør og sjeflege Aud Nistov understreker at selskapet faktisk reagerte da turbinarbeiderne ble syke.

- Statoil mottok opplysninger om dette, ble urolige og startet en utredning, sier Nistov.

Selskapet mener utredningen kom til et punkt hvor det ble vurdert som lite tjenelig å gå videre. Man så det ikke som mulig å finne en sammenheng mellom arbeidsplassen og diagnosen MS.

- Skulle det bli vitenskapelig dokumentert klare sammenhenger mellom arbeidsmiljøet på Statfjord A og helseskader, vil vi selvsagt ta tak i denne nye informasjonen. Statoil har forståelse for at Harry Brevik og hans kolleger ikke er tilfreds med at denne saken har pågått i snart 15 år, men det er i løpet av disse 15 årene ikke påvist noen kjent sammenheng mellom symptomene og arbeidsmiljøet på Statfjord A, sier informasjonssjef Geir Gjervan i Statoil. Har du opplysninger om arbeidsforhold på turbiner offshore, skriv mail direkte til journalist Asle Hansen.

HELSEPLAGER: Andrzej Boniukiewicz er fremdeles delvis i arbeid på Statfjord A, til tross for helseplager.
GIFTJAKT: Forskningssjef Pål Molander i Statens arbeidsmiljøinstitutt skal lete etter giftgass i fly og ved turbinene offshore.
<B>KJEMIKALIEKRIGER: Yrkeshygieniker Halvor Erikstein i fagforeningen SAFE engasjerer seg i problemene med giftgasser i fly og turbiner.
HELSA ØDELAGT: Harry Stiegler Brevik haddev sin siste arbeidsdag på Statfjord A i 1987.
SJEFLEGE: Aud Nistov er sjeflege og HMS-direktør i Statoil.