VENTER PÅ INFORMASJON: Venner og pårørende til passasjerene om bord Flight AF447 er samlet på Paris-flyplassen Charles de Gaulle og får hjelp av et kriseteam fra flyselskapet Air France. Foto: EPA/SCANPIX
VENTER PÅ INFORMASJON: Venner og pårørende til passasjerene om bord Flight AF447 er samlet på Paris-flyplassen Charles de Gaulle og får hjelp av et kriseteam fra flyselskapet Air France. Foto: EPA/SCANPIXVis mer

- Kan ha fått strukturelle skader i tordenværet

Savnet Air France-fly en gåte for norske flyeksperter. Tre nordmenn om bord.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet.no): Verken norske eller utenlandske flyeksperter kan på nåværende tidspunkt forklare hva som har skjedd med Air France-passasjerflyet som forsvant i natt.

Ulykken er den verste i Air France sin historie.

Tre nordmenn savnet
Flight AF447 var på vei fra Rio de Janeiro til Paris med 228 mennesker om bord. Omkring klokka 04 i natt i norsk tid, fire timer etter at det tok av, meldte cockpiten at de hadde flydd inn i kraftig turbulens og tordenvær.

Alt tyder nå på at flyet har styrtet i Atlanterhavet.

Tre norske menn er blant de savnede, bekrefter Utenriksdepartementet i ettermiddag.

Omkring 80 passasjerer var fra Brasil.

Av de andre passasjerene var 72 franskmenn, 30 fra Tyskland, minst tre italienere, minst tre marokkanere, to libanesere og én portugiser.

Myndighetene i både Storbritannia og Nederland opplyser at det trolig var statsborgere også derfra ombord, melder franske og britiske medier.

Både brasilianske og franske luftfartsmyndigheter har i hele dag lett etter flyvraket ved øygruppa Fernando de Noronha, omkring 36 mil utenfor Brasil-kysten.

I 18.30-tiden var flyvraket fremdeles ikke lokalisert.

Kan gi forstyrrelser
Tidligere i dag ble det antydet at lynnedslag kunne være årsaken til en eventuell styrt. Dette avvises langt på vei av norske flyeksperter.

- Generelt er ikke lynnedslag i fly noe farlig. Eneste som kan skje er at det blir noen forstyrrelser på instrumentene, sier leder Jan Dieset i Norsk Flygerforbund til Dagbladet.

Han har flydd den samme type maskin som er savnet i Atlanterhavet utenfor Brasil-kysten, en Airbus 330-200, mange ganger.

Han understreker at han ikke har noen idé om hva som forårsaket forsvinningen til Air France sin flyvning 447.

- Dersom lynet skulle slå ut et system, så er det alltid et backup-system som tar over. En så avansert maskin som dette har mange slike systemer som jobber parallellt og uavhengig av hverandre. Det kreves bare ett for at flyet skal fungere helt fint, sier han.

Han forteller at det er ikke uvanlig med lynnedslag.

- Lyn er forbundet med tordenbyger. Disse er godt synlig på flyets radar. Man pleier vanligvis å fly utenom disse, men det er mer for passasjerenes komfort enn at det er noe farlig, sier han.

Har lynavledere
Moderne passasjerfly er bygd for å tåle et eller flere lynnedslag i løpet av flyturen, bekrefter flygesjef Tomas Hesthammer i Norwegian.

Han kjenner ikke til dagens ulykke og uttaler seg derfor på generelt grunnlag.

- Lynnedslag er nokså vanlig. Det går gjerne inn i nesepartiet og ut bak et eller annet sted. Noen ganger kan man se små hull i skroget der lynet har gått inn og ut. Det gir et høyt smell, men er normalt ikke farlig.

ERFARENT MANNSKAP: Kapteinen og resten av mannskapet om bord Airbus 330-200 skal ha vært svært erfarne og vante til denne flytypen.  Arkivfoto: AP PHOTO/SCANPIX
ERFARENT MANNSKAP: Kapteinen og resten av mannskapet om bord Airbus 330-200 skal ha vært svært erfarne og vante til denne flytypen. Arkivfoto: AP PHOTO/SCANPIX Vis mer

Mange flymaskiner er også utstyrt med antistatiske partier på vingene som skal avlede lynet.

Strukturelle skader
Hesthammer tror derimot at den savnede Airbus-maskinen kan ha fått strukturelle skader da det fløy gjennom kraftige tordenbyger over Atlanterhavet.

- I ekvatoriale farvann er tordenbygene mye kraftigere enn her på berget. Det er utrolig kraftig turbulens i disse skyene, noe som kan påføre flyet store strukturelle skader som gjør at det ikke kommer seg videre, sier Hesthammer og utdyper:

- Jeg er forbauset hvis flygerne valgte å fly gjennom tordenværet.

Kan gli ned
Et automatisk varsel om system- eller strømsvikt ombord på flyet klokka 04.14 i natt norsk tid, var den siste meldingen fra Airbus-maskinen før den forsvant fra radaren.

Dieset i Norsk Flygerforbund forklarer at det trolig er en vedlikeholdsstasjon i Paris som har mottatt denne via satelitt.

- Slike meldinger kan være alt mulig. Det kan være en svikt som ikke engang pilotene om bord merker eller vet om, sier han.

Han synes tilbakemeldingene om de forskjellige versjonene om forsvinningen foreløpig er veldig uklare.

- Det som er veldig uklart er hvordan det gikk ned. Dersom alle motorene stoppet, noe jeg har vanskelig for å tro, så ville ikke flyet bare styrte rett i bakken på kort tid. Heller ikke dersom det gikk tomt for drivstoff. Et fly, avhengig av hvor høyt det ligger, vil gli ned mot bakken over en lang strekning. Dette kan ta opp mot 30 minutter dersom det er i marsjhøyde. Da har man god tid til å forsøke å få i gang motorer eller få meldt i fra om hva som skjer over radioen, forklarer Dieset, som igjen understreker at han ikke aner hva som har skjedd med AF-447.

Kan forsvinne fra radaren
Dieset tror det er fullt mulig å foreta en nødlanding i havet.

- Selv om det skulle være høye bølger så må vi huske på at dette er et fly som veier cirka 200 tonn og som ikke vil påvirkes så veldig av kraftig sjø, forklarer han.

Den erfarne piloten forklarer at det ikke er uvanlig at et fly kan bli borte fra radaren over store havområder.

- En radar på bakken har bare en begrenset rekkevidde, så over store hav kan flyet tidvis forsvinne før man blir plukket opp av en ny radar i et annet landområde. Blant annet på ruta mellom USA og Norge kan flyet blir borte fra radar en liten stund. Mellom Norge og Island og Island og Grønland hender det at flyet ikke synes på radaren, forklarer han.

To systemer
Den sivile luftfarten benytter seg av det sekundære radarsystemet, som er avhengig av at flyene selv sender et signal til radarstasjonen med sin identitet, høyde, hastighet og kurs.

- Mister flyet all strømmen om bord, vil man heller ikke få ut dette signalet og dermed forsvinne fra radaren. Men der kommer det såkalte primære radarsystemet inn, det militære. Det kan lese av de samme dataene uten signaler fra flyet, sier Norwegians flygesjef Hesthammer og utdyper:

- Er flyet borte fra begge radarene, er det overhengende sannsynlighet for at det har styrtet ned i Atlanteren. 

Nå håper Dieset at man skal finne årsaken til hvorfor AF-447 med 228 personer om bord forsvant.

FLEST BRASILIANERE OM BORD: Omkring 80 av de totalt 228 passasjerene om bord AF-447 var fra Brasil. Tre norske menn er også savnet i flyulykken. Bildet er tatt på flyplassen i Rio de Janeiro der pårørende og venner venter på resultatet av leteaksjonen etter flyvraket. Foto: EPA/SCANPIX
FLEST BRASILIANERE OM BORD: Omkring 80 av de totalt 228 passasjerene om bord AF-447 var fra Brasil. Tre norske menn er også savnet i flyulykken. Bildet er tatt på flyplassen i Rio de Janeiro der pårørende og venner venter på resultatet av leteaksjonen etter flyvraket. Foto: EPA/SCANPIX Vis mer

- Jeg håper man får hevet flyet og i alle fall anskaffet seg de svarte boksene. De vil gi svar på det alle lurer på. Få de harde fakta på bordet, slik at vi kan lære av det til senere, sier Dieset.

Fire år gammelt fly
Ulykkesflyet, en Airbus 330-200, har vært i lufta for Air France i 18870 flytimer siden det ble satt i drift 18. april 2005.

Det ble gjort rutinemessig vedlikehold på flyet ved et verksted så sent som 16. april i år.

Ifølge Air France var maskinen betjent av et svært erfarent mannskap. Kapteinen har loggført 11 000 flytimer, og hadde allerede flydd 1700 timer på Airbus A330/A340, skriver Air France i en pressemelding.