Ukraina-krigen

Kan ha gjort stor feil

Russerne står overfor et klassisk, selvpåført problem i vest, mener militæreksperter.

PROBLEMER MED FORSYNINGSLINJENE: Vladimir Putin og hærledelsen har pådratt seg et stort problem ved å gå over elva Dnipro, mener pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug. Her snakker presidenten under St. Petersburg internasjonale økonomiske forum i juni. Foto: Jevgenija Novozjenina / Reuters / NTB
PROBLEMER MED FORSYNINGSLINJENE: Vladimir Putin og hærledelsen har pådratt seg et stort problem ved å gå over elva Dnipro, mener pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug. Her snakker presidenten under St. Petersburg internasjonale økonomiske forum i juni. Foto: Jevgenija Novozjenina / Reuters / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Fem måneder etter at Russland invaderte Ukraina, foregår kampene i landet hovedsakelig i to områder: i Donetsk oblast i Donbas, og Kherson oblast, nord for Krim-halvøya.

Den britiske militære etterretningen beskrev mandag et dilemma for den russiske hærledelsen: enten å fortsette å styrke offensiven i øst, eller styrke de defensive posisjonene i vest.

Dette utgjør et betydelig strategisk problem for russerne, ettersom de må prioritere allerede uttynnede styrker mellom de to områdene. Å klore seg fast i vest byr også på store utfordringer med logistikken, ifølge norske militære eksperter.

- Det er et klassisk forsyningslinjeproblem. Og de er allerede svekket, sier Arne Bård Dalhaug, pensjonert generalløytnant og tidligere forsvarstopp, til Dagbladet.

MINEFELT: Den finske militæreksperten Emil Kastehelmi sier at denne manøveren viser at russiske styrker er dårlig trent og har lite kamperfaring. Video: Reddit. Reporter: Håvard T-L Knutsen. Vis mer

- Nær null

Ukrainerne har de siste ukene gjennomført en stor motoffensiv i Kherson-regionen, som for en stor del har vært på russiske hender siden tidlig i krigen. Ukrainske myndigheter har lovet at området vil være gjenerobret innen september.

Dalhaug sier russerne generelt sliter med framgangen i Ukraina.

TIDLIGERE FORSVARSTOPP: Arne Bård Dalhaug, pensjonert generalløytnant og tidligere forsvarstopp. Foto: Privat
TIDLIGERE FORSVARSTOPP: Arne Bård Dalhaug, pensjonert generalløytnant og tidligere forsvarstopp. Foto: Privat Vis mer

- Den offensive evnen til de russiske styrkene i Donbas er nær null. Siden de tok Luhansk [i begynnelsen av juli], har lite forandret seg de to-tre siste ukene, sier den tidligere forsvarstoppen.

Han forklarer at russernes mangel på egnede styrker er en nøkkelfaktor.

- Vi så under kampene i Lysytsjansk og Sievjerodonetsk at de mangler trent infanteri som kan gå inn i tettbygd strøk. De skaffet seg først og fremst framgang gjennom uhemmet bruk av artilleri; de kunne stå og skyte hele tida.

Nye våpen

Ukrainerne har på sin side skaffet seg en fordel gjennom tilførselen av nye vestlige våpen, som det høyteknologiske, langtrekkende amerikanske missilsystemet HIMARS.

- Da må russerne bruke eget artilleri på en ny måte; de kan ikke stå stille og bygge opp ammunisjon på ett sted. Dermed får de skutt veldig mye mindre, og kampevnen er betydelig svekket, forklarer den pensjonerte generalløytnanten.

Dalhaug forteller at ukrainerne har som strategi å holde russerne i Kherson-området, hvor de altså utsettes for kraftige motangrep.

- Kan ukrainerne ta Kherson tilbake?

FRONTLINJENE: Slik er frontlinjene i Ukraina-krigen mandag, ifølge den britiske militære etterretningen. Grafikk: Defence Intelligence
FRONTLINJENE: Slik er frontlinjene i Ukraina-krigen mandag, ifølge den britiske militære etterretningen. Grafikk: Defence Intelligence Vis mer

- Det er en tidkrevende operasjon. Vi har sett ukrainsk framgang på bakken, og de har nesten ødelagt bruene over Dnipro, som russerne bruker til å få fram forsyninger vest for Kherson. Mange mener ukrainerne har omringet ganske store russiske styrker her.

Svært bred

Kherson by ligger vest for Dnipro, som stedvis er svært bred. Dette skaper store utfordringer for de russiske styrkene, ettersom forsyningslinjene blir strukket langt - et klassisk problem for en invasjonsstyrke, som så vel Napoleon som Hitler fikk erfare under sine respektive invasjoner av Russland og Sovjetunionen.

- De har ryggen mot Dnipro, og er veldig avhengige av to bruer - det har ikke fungert noe særlig, ettersom ukrainerne har redusert effekten av bruken ganske mye. Det har gått rykter om at russerne vil bygge ei pontongbru [flytende bru] - men elva er veldig bred, understreker Dalhaug.

UKRAINSK FORDEL: Det amerikanske HIMARS-missilsystemet skaper problemer for russisk artilleri på bakken i Ukraina. Foto: Romeo Ranoco / Reuters / NTB
UKRAINSK FORDEL: Det amerikanske HIMARS-missilsystemet skaper problemer for russisk artilleri på bakken i Ukraina. Foto: Romeo Ranoco / Reuters / NTB Vis mer

Alt dette gjør at den russiske hærledelsen er nødt til å trekke styrker ut av Donbas for å styrke Kherson.

- Spørsmålet er om det var riktig prioritert å sende så store styrker til Donbas, sier den tidligere forsvarstoppen.

Dalhaug mener Kherson er mye mer strategisk viktig enn Donbas, men at førstnevnte har gått under radaren.

- Det er mange følelser forbundet med Donbas; Putin lovte jo de såkalte folkerepublikkene frigjort, og så har de hengt seg opp i dette, uten å tenke på hva som er lurt. Nå slår det tilbake på dem, ettersom de har tynnet ut styrkene for mye.

- Neppe store endringer

Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets høgskole, mener russerne ser ut til å prioritere Donbas.

- De har også gjort det nødvendige for å holde stillingen rundt Kherson - det samme med utenfor Kharkiv, sier han til Dagbladet - men understreker:

- Per nå har ingen av partene nok styrker til at det er sannsynlig med store endringer i frontlinja på kort sikt.

- Har vi nå den stillingskrigen man har fryktet?

NÆRT HOLD: Disse bildene skal vise Russlands «supervåpen» i strid, ikke langt unna byen Kherson, ifølge den tyske avisa Bild. Vis mer

- Det har egentlig vært en relativt stillestående utmattelseskrig siden russerne trakk seg ut fra Kyiv og nordområdene - de har hatt lite framgang siden de tok Sievjerodonetsk og Lysytsjansk.

- Er det noen realisme i at ukrainerne kan ta tilbake Kherson, slik de har lovet?

- Det føyer seg inn i rekka av uttalelser fra begge sider som vi må ta med ei klype salt. Man må se på styrkeforholdet og kartet, og vurdere hva som er realistisk mulig. Jeg vil ikke si det er urealistisk, men det gjenstår å faktisk gjøre det.

- Ingen faktor X

- Fins det noen faktor X som kan svinge krigen avgjørende i den ene eller andre retningen?

SAMARBEIDER IKKE: Ukrainske demonstranter viser sin misnøye med de russiske okkupantene i Kherson by tidlig i mars. Foto: Oleksandr Tsjornyj / AP / NTB
SAMARBEIDER IKKE: Ukrainske demonstranter viser sin misnøye med de russiske okkupantene i Kherson by tidlig i mars. Foto: Oleksandr Tsjornyj / AP / NTB Vis mer

- Det fins ingen: det fins ikke noe nytt våpensystem som plutselig endrer ting dramatisk, sier oberstløytnanten og utdyper:

- Dette er en utmattelseskrig som går sakte fram og tilbake. Ukraina har vestlige våpen og -industri i ryggen, mens russerne har store våpenlagre. Mye tyder på at disse våpnene er i svært dårlig stand, og de har også problemer med å rekruttere nye folk. Russerne burde i utgangspunktet være overlegne, men det er usikkert om de vil klare det over lengre tid.

- Har russerne et problem med forsyningslinjene i Kherson-området?

- Det er langt fra Russland til Kherson - og nå har ukrainerne begynt å skyte med artilleri på ammunisjonslagre og bruer i området, i tillegg til at de angripes i bakre områder av sabotører og spesialstyrker. Det gjør at styrkene der blir utsatt.

- Hva er russernes viktigste mål? Er det Donbas eller Kherson?

- Det er ganske åpenbart at russerne må prioritere å oppfylle det de har gjort og sagt - det er Donbas de prioriterer. Dette er områder de delvis har holdt siden 2014, og det er også det som er politisk salgbart å gjøre, for å sikre intern støtte, forklarer Karlsen og fortsetter:

- Internt i Russland er det viktig å «frigjøre» Luhansk og Donetsk, som de allerede har anerkjent som selvstendige republikker - da er de nødt til å gjøre det også, og slik sikre intern støtte.

Tredje republikk

Oberstløytnanten tror russerne ønsker å lage en tredje republikk i Kherson og resten området nord for Krim-halvøya, med blant annet Zaporizjzja.

- Det er en prosess de har hatt gående i et par måneder, med politisk kontroll, innføring av rubler, innsette ny administrasjon og russisk pensum på skolene. Det vil være en helt humbug prosess, men den har vært i gang lenge.

STRATEGISK: Russerne er avhengige av Antonivskyj-brua over Dnipro i Kherson. Foto: Oleksandr Ermotsjenko / Reuters / NTB
STRATEGISK: Russerne er avhengige av Antonivskyj-brua over Dnipro i Kherson. Foto: Oleksandr Ermotsjenko / Reuters / NTB Vis mer

- Men motstanden i befolkningen har jo vært stor.

- Russerne har lang erfaring med å undertrykke befolkningen i områder - bare se på Tsjetsjenia.

- Kan russerne på sikt ta Odesa?

- Det er helt usannsynlig på nåværende tidspunkt. Det er vanskelig å si hva som skjer om mange måneder, men nå er det ukrainerne som har framgang der. Og det er veldig langt fra Kherson til Odesa.

Eldre missiler

Karlsen minner om at russerne kan skyte missiler mot et hvilket som helst mål. I forrige uke angrep de havna i Odesa, like etter at en avtale om korneksport var inngått mellom partene.

OBERSTLØYTNANT: Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets høgskole. Foto: Knut Støvne / Forsvaret / NTB
OBERSTLØYTNANT: Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets høgskole. Foto: Knut Støvne / Forsvaret / NTB Vis mer

- Men de må prioritere, ettersom de nå har brukt opp mange av de langtrekkende missilene sine. De har nå begynt å bruke eldre missiler med dårligere presisjon, sier oberstløytnanten.

Under andre verdenskrig kunne sovjeterne holde produksjonen av krigsmateriell i gang fordi sivilbefolkningen, for en stor del kvinner, ble satt inn som arbeidskraft på fabrikkene. Slik er det ikke lenger, forklarer Karlsen.

- Produksjonslinjene kan ikke øke takten uten videre. Dagens missiler er svært avanserte, og det er problemer med å skaffe komponenter til dem. Erobret russisk materiell har vist seg å være fullt av vestlig elektronikk.

- Motivasjonsproblemer

Som tidligere i krigen er det stor forskjell i motivasjonen på de to sidene, forklarer oberstløytnanten.

- Ukrainerne kjemper for sin egen frihet. Russerne på sin side har store problemer med å opprettholde motivasjonen. Myndighetene er også redde for å kalle inn styrker, sier han og viser til at et overveiende flertall av de russiske soldatene i Ukraina er vervet personell.

- Hva er viktigst for Ukraina militært nå?

- De trenger vestlige våpen og ammunisjon, og materiellstøtte. Spesielt tilgang på ammunisjon, som det forbrukes store mengder av hele tida, er kritisk viktig, sier Karlsen og fortsetter:

- Det er ikke mangel på mannskap, men de mangler litt på kompetanse - når det gjelder å bruke nytt utstyr og bygge nye avdelinger. De må utdanne folk til å vedlikeholde utstyret, og på toppen må de ha sjefer og ledere som kan bruke det.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer