Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Dødsraset:

Kan ha hatt hundretusener i ubetalt lønn

De omkomne arbeiderne fra Litauen jobbet opp mot 90 timer i uka og fikk ikke overtidstillegg. De kan ha hatt krav på store beløp som aldri ble utbetalt.

JOBBET MYE: Arturas Miskinis var en av de tre arbeiderne som døde i kvikkleireskredet på Sørum i 2016. Dagbladet har avdekket at han jobbet minst 2500 overtidstimer mellom januar 2015 og november 2016.
JOBBET MYE: Arturas Miskinis var en av de tre arbeiderne som døde i kvikkleireskredet på Sørum i 2016. Dagbladet har avdekket at han jobbet minst 2500 overtidstimer mellom januar 2015 og november 2016. Vis mer

Som Dagbladet nylig skrev om, viser de private kalenderne til to av de omkomne etter dødsraset på Sørum, at det ble jobbet svært mye overtid.

For den ene av arbeiderne, Arturas Miskinis, har Dagbladet kalendere tilbake til januar 2015.

Kalenderne viser at Miskinis jobbet minst 2500 overtidstimer fram til han døde i november 2016 - hvis arbeidsmiljølovens bestemmelser om normal arbeidstid på maks ni timer om dagen, og 40 timer i uka, legges til grunn.

Fikk ikke overtidstillegg

På det meste jobbet Miskinis 92 dager på rad uten fri, med en gjennomsnittlig arbeidstid på nesten tolv timer om dagen. Arbeidsukene var opp mot 90 timer lange.

Alle de tre arbeiderne som omkom i rasulykka var ansatt hos bonde og næringsdrivende Hans-Ove Kirkeby. Da Arbeidstilsynet gjorde tilsyn hos ham etter rasulykka, fant de at de litauiske arbeiderne jobbet ulovlig mye, og ikke fikk betalt tillegg for overtidsarbeid.

Arbeidstilsynet undersøkte bare lønnsutbetalinger for de siste par ukene før raset. Kirkeby hadde ikke tatt vare på flere timelister, og opplyste at praksis var at når lønna var utbetalt, tok han ikke lenger vare på timelistene. Det ble heller ikke utarbeidet lønnsslipper.

Arbeidstilsynet ga pålegg om at Kirkeby måtte begynne å følge Arbeidsmiljøloven, noe han fulgte opp. Arbeidstilsynet skriver i en e-post til Dagbladet at de ikke kan gi pålegg om lønnsutbetalinger med tilbakevirkende kraft.

Store summer

Dagbladet har ikke fått innsyn i dokumenter som viser hvilken timelønn arbeiderne hadde før raset. Arbeiderne som overlevde raset, fikk nye kontrakter etter at Arbeidstilsynet ga Kirkeby pålegg om å følge reglene i arbeidsmiljøloven. I de nye kontraktene ble timelønna oppgitt til 140 kroner.

Med en tilsvarende timelønn ville Miskinis hatt minst 140 000 kroner utestående i overtidstillegg da han døde.

Jolanta Miskiniene, enka etter Miskinis og mor til deres nå fem år gamle barn, sier til Dagbladet at hun ikke har hørt om at ektemannen kan ha hatt utestående overtidstillegg.

Hun sier at det hun fikk utbetalt fra Kirkeby etter at mannen døde, var ordinær lønn for de to siste ukene før rasulykken.

Dagbladet har også den private kalenderen til Paulius Kuliesius (27), den yngste som døde i leirraset.

Kalenderen viser arbeidstida han førte fra juni til november 2016. I gjennomsnitt var arbeidsukene hans 68 timer, og den lengste arbeidsuka var 88,5 timer.

De ti siste ukene før han døde, jobba Kuliesius minst 280 overtidstimer.

Heller ikke pårørende etter Kuliesius har hørt om at han kan ha hatt utestående overtidsbetaling.

Atle Sønsteli Johansen, leder for LO-advokatene, skriver i en sms til Dagbladet - på generelt grunnlag - at «lønnskrav bortfaller ikke ved død, arvingene vil tre inn i kravet».

Johansen skriver videre at lønns- og overtidskrav normalt foreldes etter tre år.

Et eventuelt lønnskrav i denne saken vil være over tre år gammelt.

- De ansatte var fornøyde

Arbeidsgiver Hans-Ove Kirkeby skriver til Dagbladet at han «ikke har mottatt noe slikt krav tidligere», og viser til at arbeiderne skal ha vært fornøyd med lønna.

Dagbladet har spurt Kirkeby på e-post om arbeiderne fikk utbetalt overtidstillegg, eventuelt om det bare var i de to ukene Arbeidstilsynet fikk mulighet til å kontrollere, at tillegget ikke ble utbetalt.

Kirkeby har ikke svart på spørsmålet.

Dagbladet også har spurt om Kirkeby har etterbetalt overtidstillegg til de etterlatte, og i tilfelle når og hvor mye. Kirkeby har ikke svart på spørsmålet.

I to svarbrev til Dagbladet viser Kirkeby til at de etterlatte, også overfor Dagbladet, har gitt uttrykk for at de ansatte ble behandlet bra, og fikk betalt for timene de jobbet. Kirkeby skriver til Dagbladet at arbeiderne også skal ha gitt uttrykk for dette overfor ham.

Kirkeby skriver at han før Dagbladets spørsmål, ikke har hørt noen ting om at det mangler lønnsutbetalinger, og at «de ansatte fikk lønn etter avtale som ble betalt som avtalt».

«De personene saken gjelder har altså hatt en helt annen opplevelse enn hva som ellers påstås i artikkelen. (…) Arbeidstilsynet har etter oppfølging i mars 2017 ikke hatt noen flere merknader til driften», skriver Kirkeby i et tilsvar til Dagbladets artikkel om timelistene.

I et svar til denne artikkelen, skriver han:

«Det har nå vært omfattende korrespondanse, og det er begrenset hvor mye jeg kan bidra til saken videre. Slik jeg forstår det er dette den 11. artikkelen dere planlegger som direkte eller indirekte omhandler meg i løpet av de siste to ukene. Den saken jeg nå har mottatt utkast til, gjelder påstander om manglende lønnsutbetaling fem år tilbake i tid. Jeg har ikke mottatt noe slikt krav tidligere, og som dere selv har gjengitt, var de ansatte fornøyd med lønnen.»

Vurderer erstatningssak

Dagbladet har ikke kalendere som viser arbeidstida til den siste av de omkomne, Darius Cukas.

Morten Engesbak, bistandsadvokat for de etterlatte etter Cukas, ønsker ikke å kommentere saken, men sier at spørsmålene Dagbladet tar opp vil kunne være en del av et mulig erstatningssøksmål etter kvikkleireraset.

Engesbak bekrefter overfor Dagbladet at et erstatningssøksmål er aktuelt.

- Sårbar gruppe

Det var Arbeidstilsynet som avdekket at Kirkeby ikke betalte overtidstillegg til arbeiderne. Cathrine Prahl Reusch, seksjonsleder i Arbeidstilsynet, skriver i en e-post til Dagbladet at de ikke kan gi pålegg om lønn med tilbakevirkende kraft, og at eventuelt tilgodehavende må forfølges privatrettslig av den enkelte arbeidstaker.

Dagbladet har tidligere skrevet om elleve arbeidere fra Litauen som gjorde nettopp det, mot et fiskebruk i Lofoten, og fikk tilkjent flere millioner kroner.

Reusch i Arbeidstilsynet skriver at de heller ikke gir pålegg til arbeidsgiver om å informere arbeidstakere om hvilke rettigheter de har, men om at arbeidsgivere skal sørge for at arbeidstakere får det de har krav på etter regelverket.

Arbeidstilsynet skal imidlertid sende kopi av eventuelle pålegg til tillitsvalgt i bedriften.

«I dette konkrete tilsynet, sto verneombudet som kopimottaker på all korrespondanse fra Arbeidstilsynet.

I denne saken snakket i tillegg vår inspektør med en av arbeidstakerne, og ga da (via tolk) veiledning blant annet om når man har krav på overtidstillegg. Andre tema de snakket om var arbeidstid, arbeidsoppgaver, innkvartering, føring av arbeidstid, gjennomsnittsberegning, pauser, arbeidsavtale, lønn og risikovurdering.

Utenlandske arbeidstakere er en sårbar gruppe, som ofte ikke har god nok kunnskap om sine rettigheter i det norske arbeidslivet. Arbeidstilsynet jobber derfor, både alene og i samarbeid med partene i arbeidslivet og andre etater, med å øke kunnskapen deres», skriver Reusch.

Hele Norges coronakart