RETTSPSYKOLOG: Pål Grøndahl tror mange kan leve med en drapshemmelighet. Foto: Håkon Eikesdal / Dagbladet
RETTSPSYKOLOG: Pål Grøndahl tror mange kan leve med en drapshemmelighet. Foto: Håkon Eikesdal / DagbladetVis mer

Kan ha holdt Tina-drapet skjult i 15 år: - Hemmeligheten kan ha vært limet i gruppa

- Bare spør deg selv hvordan du ville reagert, sier rettspsykolog.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet) I 15 år har drapet på 20 år gamle Tina Jørgensen stått som en stor, uløst gåte. Nå er fire menn siktet for drap eller medvirkning til drap på Tina Jørgensen (20) i 2000. Tre av dem er varetektsfengslet i fire uker, mens den fjerde siktede er fengslet i to uker. Alle fire er satt under satt under isolasjon, brev-, besøk- og mediaforbud.

De tre siste som ble pågrepet nekter alle straffskyld, mens det ennå er uvisst hvordan den første pågrepne stiller seg til siktelsen.

Politiet mener at de fire kameratene kan ha båret på en drapshemmelighet i 15 år.

- For noen kan det gå helt fint å holde på en slik drapshemmelighet i så mange år, sier rettspsykolog Pål Grøndahl til Dagbladet.

Grøndahl kommenterer saken på generelt grunnlag, og viser til at ingen av de fire hverken er tiltalt eller dømt i saken. Politiet har selv sagt at de står foran en stor oppgave der mye etterforskning gjenstår.

Videre er det en stor påkjenning å bære på en slik hemmelighet.

- Folk vil reagere helt forskjellig på å være innblandet i en slik sak, sier han.

FUNNET DREPT I 2000: Tina Jørgensen hadde vært savnet i litt over en måned da hun ble funnet skjult i en kum ved en kirke på Jæren i Rogaland. Foto:: Alf Ove Hansen / NTB Scanpix
FUNNET DREPT I 2000: Tina Jørgensen hadde vært savnet i litt over en måned da hun ble funnet skjult i en kum ved en kirke på Jæren i Rogaland. Foto:: Alf Ove Hansen / NTB Scanpix Vis mer

- For noen er det en hendelse man legger bak seg. De går videre. For andre er dét den ene hendelsen man tenker på hele livet, og som gjør at man har det veldig vanskelig, sier Grøndahl.

- Mye enklere sammen Han er forsker, rettspsykolog og psykologspesialist ved kompetansesenter for rettspsykiatri (SIFER) ved Oslo universitetssykehus.

20 år gamle Tina Jørgensen hadde vært ute på byen sammen med kjæresten sin i Stavanger da hun forsvant natt til søndag 24. september 2000.

Først en måned seinere, 26. oktober, ble hun ved en tilfeldighet funnet skjult i en kum ved en kirke på Jæren, tre mil unna Stavanger. Kjæresten ble pågrepet og siktet for drap, men bevisene var så svake at siktelsen frafalt og mannen ble renvasket.

Nå - akkurat 15 år etter at hun forsvant - er fire menn, alle jevnaldrende og med tilknytning til Lyngdal i Vest-Agder, pågrepet og siktet for drap eller medvirkning til drap.

- Men la oss spekulere i at de har vært sammen om noe så alvorlig. Da vil det å stå sammen som en gruppe, være mye enklere enn å stå alene. Det er enklere å ikke avsløre ting når man holder sammen som en gruppe, fordi det kan være limet i gruppa. Hendelsen kan binde dem sammen i en slags kodeks om at «dette røper vi ikke», sier han.

- Gode løgnere Verre er det med dem som bærer på en slik hemmelighet alene, uten å ha noen å snakke med om det som skjedde, mener han.

Han mener det må være vanskelig å spille et spill overfor kjente og kjære og kanskje nye familiemedlemmer og kjærester som kommer til i løpet av årene som går.

- Sånn sett er de gode løgnere. Se bare på Facebook: der klistrer man glede og lykke, mens vi holder det pinlige og vonde godt skjult. Å holde en fasade klarer de fleste ganske lenge. Men en slik handling, et drap, glemmes ikke. Jeg kan spekulativt mene at de som har vært med på noe sånt ofte vil få «stikk» nå og da, der man spør seg selv «hva er det jeg har vært med på?».

DREPT: Tina Jørgensen (20). Foto: Privat / NTB Scanpix
DREPT: Tina Jørgensen (20). Foto: Privat / NTB Scanpix Vis mer

En drapshemmelighet vil ikke være et stort problem for tunge yrkeskriminelle der alvorlig vold er en del av jobben, tror han.

- Men for de aller fleste av oss, som fungerer normalt og i relativt normale yrker, vil mange slite. 15 år er veldig lenge, sier Grøndahl.

- Kan bli avslørt Blir man syk av å bære på en slik hemmelighet?

- Nei, ikke automatisk. Da ville de fleste uoppklarte drap blitt løst, om alle brøt sammen på en eller annen måte. Noen sliter, mens andre klarer å legge det til side og fungere i det dagligdagse.

Det finnes flere uløste drapsgåter i Norge - som spørsmålet om hvem som drepte Birgitte Tengs (17) og hvem som avfyrte skuddene på Orderud gård. For de som står bak drapene, kan det være vanskelig å se at andre drapssaker blusser opp, tror Grøndahl.

- Det vil være en påminnelse for dem, at de har vært med på noen sånt selv. De har klart å holde det skjult så lenge, men så ser de at politiet nærmer seg løsninger i andre saker. Da blir man minnet på at man kan bli avslørt, sier han.

Ingen av de fire har tidligere vært i politiets søkelys i saken. Tre av de fire nekter straffskyld, mens det er uklart hvordan fjerdemann stiller seg til siktelsen.

I Norge ble kriminalsaker foreldet etter 25 år, før Stortinget endret loven 1. juli i fjor. Det betyr at man fram til det kunne erkjenne straffskyld når årene var gått, uten å bli straffet. I dag gjelder fristen kun for mindre lovbrudd.

MYE GJENSTÅR: Det sier politioverbetjent Bjørn Kåre Dahl og politiadvokat Herdis Traa. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
MYE GJENSTÅR: Det sier politioverbetjent Bjørn Kåre Dahl og politiadvokat Herdis Traa. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

Tror du noen holdt ut ved hjelp av tanken om foreldelsesfristen?

- Ja, det tror jeg. Men andre kjenner kanskje en lettelse ved å bli tatt og stå for det man har gjort. Det gjelder de med dårlig samvitittighet. Andre blir kanskje irritert, skuffet og sint over å bli tatt for noe de trodde de skulle komme unna med, sier han. 

«Jeg støtter deg uansett» Han tror det kan være mange faktorer bak hvordan en gruppe på fire mennesker kan ha holdt en hemmelighet sammen i så mange år.

- Det kan være mange faktorer - som trusler eller et sterkt vennskap i form av lojalitet. En slik pågripelse åpner helt klart for mange spekulasjoner, og det finnes ingen regler for dette. Av det jeg kjenner er det svært sjeldent. Jeg har aldri opplevd en sak som dette, som oftest er det snakk om én person, sier han.

For de nærmeste rundt mennesker som blir pågrepet, oppstår et stort følelsesregister, tror psykologen.

- Hvis kjæresten min hadde gjort noe sånt ville jeg gått inn i sjokk og benektning. Så ville vel det gli over i vantro, sinne og følelse av å ha blitt sveket: «Her har jeg levd med en person som har gjort noe sånt, men aldri har sagt noe.» Andre vil si «jeg støtter deg uansett». Bare spør deg selv hvordan du ville reagert, sier han.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram