Corona og luktesans:

Kan ha løst mysteriet

Tap av smak- og luktesans etter covid-19 har lenge forbløffet ekspertene. Nå snuser svenske forskere på en mulig forklaring. - Slik kunnskap er viktig for å kunne trene opp luktesansen igjen etter covid-19, sier Nakstad.

CORONAVIRUS: Slik kan coronaviruset SARS Cov-2, som forårsaker sykdommen covid-19, se ut gjennom et elektronmikroskop. Foto: National Institute of Allergy and Infectious Diseases / AFP
CORONAVIRUS: Slik kan coronaviruset SARS Cov-2, som forårsaker sykdommen covid-19, se ut gjennom et elektronmikroskop. Foto: National Institute of Allergy and Infectious Diseases / AFP Vis mer
Publisert
LES ALT OM CORONA

Tap av smak- og luktesans som følge av covid-19 har siden tidlig i pandemien skapt hodebry for ekspertene.

Nå kan forskerne ha fått ferten av en forklaring. Det skriver svenske medier som Aftonbladet og Svenska Dagbladet.

I denne saken forklarer assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad og overlege Anne Hege Aamodt hvorfor funnene kan få avgjørende betydning for dem som er rammet av lukt- og smaksforstyrrelser etter covid-19.

I januar viste to store, internasjonale studier at tapt luktesans er det sikreste symptomet på at du har blitt smittet av coronaviruset.

Tap av luktesans forbindes også senfølger etter covid-19. Blant smittede som har symptomer, men ikke legges inn på sykehus, er nedsatt eller endret smak- og luktesans blant de vanligste rapportere symptomene seks måneder etter sykdommen, ifølge FHI.

- Forstyrrer celler

Cellene som «kjenner» lukt, sitter i en slimhinne i nesa. Disse kalles rett og slett lukteceller, ifølge Store medisinske leksikon - og er omgitt av det som kalles støtteceller. Når coronaviruset tar seg inn i kroppen vår, er det gjerne disse støttecellene det benytter seg av.

- Støttecellene i luktslimhinna forstyrres. Miljøet rundt luktreseptorene, altså det som fanger opp luktstoffene i våre omgivelser, blir utrivelig.

Det sier Johan Lundström, dosent i klinisk nevrovitenskap ved Karolinska institutet i Sverige, om covid-19-infeksjoner til Aftonladet.

Coronaviruset kan også påvirke luktkolben - den delen av hjernen som sorterer sanseinntrykkene fra nesa, mener Lundström.

Luktkolben er en «strengformet» dannelse på undersiden av pannelappen i hjernen, ifølge Store medisinske leksikon. Herfra overføres signalene fra sansecellene til andre nerveceller i hjernen.

Forskerne har nå funnet spor av viruset i luktkolben, og tror at dette kan være en del av forklaringen bak covid-19-relaterte luktforstyrrelser.

Det stopper imidlertid der, ifølge Lundström.

- Viruset kommer til luktkolben, men ikke videre, sier han.

Om lag halvparten av dem som blir syke av covid-19, mister smak- og luktesans på et tidspunkt i løpet av sykdomsforløpet, skriver Aftonbladet.

- Viktig kunnskap

Den nye kunnskapen kan komme godt med for dem som allerede er rammet av luktforstyrrelser etter covid-19.

- I forskningsmiljøene har man lenge antatt at coronaviruset påvirker lukteceller i nesa, men det har vært usikkert om dette er den eneste årsaken eller om luktenerven også er påvirket. Denne forbinder cellene i nesa med luktsenteret i hjernen.

Det skriver assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i en SMS til Dagbladet.

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad forklarer hva mange gjør feil når de benytter seg av selvtester. Video: Dagbladet TV Vis mer

- Nå har man funnet spor av coronavirus både i luktecellene og i den tykke delen av luktenerven, fortsetter han.

Dette kan trolig forklare både den reduserte luktesansen og de endringene i smaks- og luktinntrykk som mange coronapasienter forteller om, ifølge Nakstad.

- Slik kunnskap er viktig for å kunne trene opp luktesansen igjen etter covid-19. Dessverre ser det ut som mange med long-covid mister luktesansen i ganske lang tid, og det er ikke sikkert at den kommer tilbake til normalt nivå hos alle.

- Alt lukter bæsj

Det eneste botemiddelet er å trene seg opp igjen, ifølge Johan Lundström ved Karolinska institutet.

- Man kan gjøre det hjemme, men i visse tilfeller kan man trenge hjelp fra helsevesenet. Det er ytterst viktig at man kommer i gang med lukttrening raskt. Jo raskere man kommer i gang, desto bedre effekt får man. Man kan se på det som fysioterapi for nesa, sier han til Aftonbladet.

Slik reduserer man risikoen for tilstanden parosmi. Parosmi betyr «forvrengt lukt», ifølge Store medisinske leksikon.

Eller som Lundström sier:

- At alt man spiser smaker «skit».

I fjor snakket Dagbladet med Eline Vik, som fikk påvist parosmi etter at hun hadde hatt covid-19. Overfor Dagbladet-podkasten «Rett På» beskrev hun symptomene som at «alt luktet bæsj».

Det startet med at hun mistet luktesansen, forklarte Vik.

- Etter hvert gikk det over til en intens metallsmak i munnen som ikke gikk bort, sa hun videre.

- Passer godt

Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus følger et stort antall pasienter som har hatt nevrologiske symptomer på covid-19.

- En betydelig andel av dem rapporterer parosmi, sier overlege Anne Hege Aamodt til Dagbladet.

Overlegen sier at funnene fra Karolinska institutet stemmer med teorier som lenge har hatt fotfeste i fagmiljøene.

- Dette er en av hypotesene som ble lansert veldig tidlig, så det passer godt med slik vi har tenkt at det kan henge sammen. Det er i slimhinna i nesa at viruset kommer inn, sier hun.

Slimhinnebetennelsen coronaviruset forårsaker, kan gi direkte skade på alt i slimhinnene, inkludert lukt- og smaksmottakerne, forklarer Aamodt.

- I tillegg går det altså inn i nervene, slik denne forskningen viser. Så det er flere grunner til at luktesansen påvirkes.

STRAMMER INN: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad svarer på Dagbladets spørsmål om corona og omikronvarianten. Vis mer

Overlegen fortsetter:

- Noe av grunnen til at viruset såpass lett kan påvirke luktesansen, er rett og slett at det er veldig kort vei til luktkolben i hjernen. Det er litt mer komplisert anatomi på nervebanene som knytter seg til andre nerver og sanser, hørselen, synet og så videre.

- Påvirker livskvaliteten

Det er viktig å kartlegge disse mekanismene, mener Aamodt - ikke minst for å behandle dem som går med langvarige plager etter covid-19-infeksjon.

Den nye kunnskapen kan gjøre det enklere å behandle pasienter, ifølge overlegen.

- Jo mer man skjønner om sammenhengen, jo enklere er det å gjøre noe med det. Hvis man går rundt med veldig dårlig luktesans, eller veldig forvrengt lukt- og smakssans, påvirker det livskvaliteten. Så det er viktig å få mest mulig kunnskap om dette, for å hjelpe folk videre.

Hun stiller seg bak Lundströms oppfordring om at personer som sliter med luktesansen etter covid-19 bør komme raskt i gang med lukttrening.

- Hjernen er veldig tilpasningsdyktig, men den er mer tilpasningsdyktig jo kortere tid som har gått siden skaden. Slik er det også med luktesansen. Mye kan gå seg til med tida til hjelp, men målrettet lukt- og smakstrening kan hjelpe mange med å bli bedre, raskere.

- Positivt

FHI-overlege Preben Aavitsland kommenterer funnene i en e-post til Dagbladet.

- Forbigående tap av luktesansen er av de symptomene som tydeligst skiller covid-19 fra andre luftveissykdommer, selv om det i mindre grad kan forekomme ved andre sykdommer. Det er plagsomt, men ikke farlig, skriver han.

Aavitsland ønsker den nye forskningen velkommen.

- Det er positivt at forskerne kommer nærmere en forståelse av hva som skjer i kroppen, fortsetter han.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer