Kan ha løst stamcelle-gåten

Norske forskere har klart det man regnet som umulig: å omprogrammere hudceller til andre celletyper uten kloning og bruk av stamceller. Metoden kan bli framtidas middel mot diabetes, Parkinsons sykdom og kreft. Resultatene vekker oppsikt i medisinske kretser over hele verden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forskere ved Universitetet i Oslo kan ha funnet middelet mot sykdommer som diabetes, Parkinsons sykdom og kreft. Ved institutt for medisinsk biokjemi har de klart det mange trodde var umulig: å omskape hudceller til andre celler uten kloning eller noen bruk av stamceller.

Forskningen revolusjonerer vitenskapen på dette området.

Omprogrammerer

- Vi kan for eksempel ta ei hudcelle fra en pasient med diabetes, og skape den om til ei insulinproduserende celle, sier forsker Phillipe Collas.

Ved å lage hull i hudcellas membran og deretter legge cella i en «suppe» med insulinproduserende celler, tar hudcella til seg egenskapene og gjør den i stand til å produsere insulin.

- Deretter kan vi sette disse cellene tilbake i pasienten, og man unngår immunavstøtning eller sykdomsoverføring. I prinsippet kan man på samme måte omprogrammere hudceller til alle andre typer celler, sier Phillipe Collas.

Forskningsresultatene har vakt stor oppsikt internasjonalt. Collas melder om stor entusiasme, men også skepsis, blant forskere verden over.

- Det er nok ganske fantastisk, men vi må ikke glemme at vi fortsatt er på et tidlig stadium. Derfor må vi nå teste dette på rotter og mus før vi gjør kliniske undersøkelser på pasienter, sier forskeren. Han gir en stor del av æren til stipendiat Anne-Mari Håkelien, som har stått for mye av den praktiske forskningen.

I gang om få år?

- Vi har jobbet med dette i halvannet år. Hvis det viser seg å fungere, kan det bli et nytt alternativ til kloning og stamceller. Før trodde man det var umulig å forandre celler direkte. At cellene viser seg så fleksible åpner for helt ny tenking, sier Collas.

Nå skal Collas og hans team undersøke hvor lenge cellene beholder sine nye egenskaper. Utfordringen er å påse at cellene forblir omprogrammert.

- Hvis alt går bra, ser vi ikke bort ifra at vi kan starte kliniske undersøkelser på mennesker om et par, tre år, sier han.

SENSASJON: Forsker Phillipe Collas ved Universitetet i Oslo skaper revolusjon innen celleforskning. Hans team kan ha funnet middelet mot diabetes, Parkinsons sykdom og kreft.